Flere tusen lokale 13-åringer skal få stress-hjelp på skolen

– Mange blir lei seg av en dårlig karakter. De kan miste helt håpet, sier Vetle Jåsund (13). Nå får forskere i Stavanger 20 millioner kroner til et omfattende prosjekt som skal gjøre ungdom nettopp mer motiverte og robuste.

Publisert: Publisert:

I 8E ved Gjesdal ungdomsskole har de et godt læringsmiljø, men 13-åringene Julie Berge, Eira Ommundsen, Mattis Risa og Torkel Vølster Hognestad er ikke i tvil om at flere jevnaldrende sliter med stress og manglende motivasjon. Gjesdal ungdomsskole skal fra høsten 2020 delta i et forskningsprosjekt som skal gjøre nettopp 13-åringer bedre rustet til å takle skolen – og livet. Foto: Jarle Aasland

  • Camilla Bjørheim
    Journalist

Stress, ensomhet, manglende motivasjon og lav selvtillit.

Vi hører det ofte. Unge er stresset, jager etter prestasjoner, føler de ikke er gode nok. Noen kjenner seg ensomme, andre gir opp skolearbeidet allerede på ungdomsskolen – fordi det er umulig å konsentrere seg når det koker i topplokket.

I 8E ved Gjesdal ungdomsskole vet de at mye kan ta oppmerksomheten bort fra skolearbeidet, selv om de også understreker at de har et godt læringsmiljø i klassen.

– Noen tenker på framtiden, sier Eira Ommundsen.

– Eller på noe dumt som skjedde i helgen, sier Julie Berge.

– Noen gruer seg til friminuttet for de har ingen å være med, sier Mattis Risa.

– Heldigvis er det mange ulike gjenger på Gjesdal ungdomsskole. Jeg tror det er en gjeng for alle her, sier Rakel Bachmann Ravndal. Hun går i 8E sammen med Thomas Fon og Vetle Jåsund. Foto: Jarle Aasland

– Hvis du har dårlig selvbilde, kan det være vanskeligere å lære, sier Torkel Vølster Hognestad.

– Mange blir lei seg om de får en dårlig karakter, og kan miste alt håpet, sier Vetle Jåsund.

– Da kan lærerens oppmuntring hjelpe, sier Rakel Bachamnn Ravndal.

Unge opplever stress

Flere studier viser økende utfordringer i unges psykiske helse. Den siste Ung Data-undersøkelsen viser at 15 prosent av ungdomsskoleelever nettopp i Gjesdal oppgir å være mye plaget av depressive symptomer. 20 prosent er mye plaget av ensomhet.

Edvin Bru, professor ved Læringsmiljøsenteret ved UiS, vil imidlertid ikke svartmale verken norsk skole eller unges psykiske helse.

– Men vi ser noen bekymringsfulle utviklingstrekk fra år 2000 og fram til i dag. Blant annet en dobling av dem som får antidepressiva. Vi ser også at skolen spiller en større rolle som årsaksfaktor for stressrelaterte utfordringer, sier Bru.

På Ålgård har de merket seg at jevnaldrende stresser.

– Samtidig tror jeg noen overdriver litt, og er veldig opptatt av å vise at de stresser, for eksempel på sosiale medier, sier Rakel Bachmann Ravndal.

Vetle Jåsund er enig.

– De som virkelig sliter, de tror jeg er opptatt av å skjule at de har det vanskelig, sier han.

Har fått 20 millioner kroner

Nå tar et omfattende forskningsprosjekt ved UiS sikte på å gi elever i 8. klasse kompetanse som skal fremme deres psykiske helse. Høsten 2020 får 100 ungdomsskoler i Jærskulen, Sandnes og Stavanger tilbud om å delta i forskningen.

Edvin Bru, Mari Rege og Sigrun Ertesvåg har fått 20 millioner kroner til et unikt forskningsprosjekt. Neste høst inviterer de tusenvis av 8.-klassinger og deres lærere til å delta i et prosjekt som vil gå over fem år. Foto: Jarle Aasland

Elever skal lære hva stress er, hvordan det påvirker dem og hvordan de kan mestre stress.

– Målet er å øke elevenes trivsel og motivasjon. Vi er ydmyke og stolte over å ha fått 20 millioner kroner til et femårig prosjekt, sier Mari Rege.

Hun er professor ved Handelshøgskolen ved UiS. I sin forskning har hun vært spesielt opptatt av hvordan faktorer i oppveksten kan ha betydning for hvordan barn lykkes i utdanningsløpet og i arbeidslivet.

Mari Rege, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Foto: Lars Idar Waage

Nå vil Rege, sammen med professorene Sigrun Ertesvåg og Edvin Bru ved Læringsmiljøsenteret, gjøre elever i ungdomsskolen mer robuste.

– Hvis 13-åringer får hjelp til å takle stress, ensomhet, manglende motivasjon og dårlig selvbilde, tror vi de kan få det lettere senere i livet, sier Sigrun Ertesvåg.

Sigrun Ertesvåg er professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved UiS. Foto: Jeanette Larsen

– Vi kommer til å jobbe med det vi kaller problemløsningsstrategier, eller læringsstrategier, som skal gi innsikt i ulike måter å tilnærme seg utfordringer på og utenfor skolen, sier Rege.

Skal følge 13-åringer over tid

Gjennom spørreundersøkelser skal de kartlegge elevene psykiske helse, motivasjon for skolearbeidet og læringsmiljø.

– Vi skal også se på skoleresultater og fravær over tid, sier Rege.

På hver skole vil det også være noen sammenligningsklasser – som ikke deltar i prosjektet. Lærere på 8. trinn vil få videreutdanning på UiS i anledning prosjektet.

– De skal lære seg ferdigheter som kan brukes på tvers av alle fag. Når en elev er i ferd med å gi opp, kan riktig tilbakemelding og oppmuntring fra læreren spille stor rolle, sier Edvin Bru.

Med seg tilbake til klassen får lærerne et undervisningsopplegg kalt Robust. Dette inneholder en rekke oppgaver og øvelser til elevene. Mye vil handle om å kjenne igjen egne følelser – og forstå hvordan følelser er knyttet til reaksjoner og handlingsmønster, samt ferdigheter til å løse ulike typer problemer.

Hjernen strever når vi lærer

Rege trekker fram at kunnskap om hva som faktisk skjer i hjernen når elevene lærer, er en faktor som kan bidra til økt motivasjon.

– En metafor vi bruker, er at hjernen er en muskel, og at det er når vi strever at vi lærer, sier hun, og peker på at noen elever raskt trekker slutningen at de er dumme når et regnestykke blir for vanskelig. Hvis de i tillegg har hørt hjemme at matte heller ikke var mor og far sin greie, kan det bli enkelt å gi opp.

– Forskning viser at det er viktig å gi elevene kunnskap om hva som faktisk skjer når vi lærer noe nytt, sier Rege, som tror frafallet i videregående skole kan reduseres dersom elevene i ungdomsskolen blir mer robuste.

– Den reelle drop out-en skjer gjerne allerede i ungdomsskolen. Elevene dropper riktignok ikke ut fysisk, men noen gir opp. Dermed starter de på videregående med lavere kompetanse. Derfor er det viktig at vi hjelper allerede på ungdomsskolen, sier Rege.

I tråd med ny læreplan

De tre forskerne tror slett ikke de klarer å viske ut ungdoms utfordringer, men mener at treningen vil gjøre elevene mer robuste – uavhengig om de har det bra eller ikke.

– Vår antagelse er at dette vil hjelpe mange, og at elevene blir bedre i stand til å håndtere livets utfordringer, slik at de blant annet blir bedre til å konsentrere om skolearbeidet, sier Bru.

UiS-prosjektet er helt i tråd med målene i den nye læreplanen. Der er «folkehelse og livsmestring» pekt ut som ett av tre tverrfaglig tema som skal bidra til at elevene blir bedre i stand til å møte utfordringer og ta ansvarlige livsvalg.

Forskerne i Stavanger støtter seg på et stort internasjonalt nettverk når de går i gang med sitt prosjekt.

Vil delta

Nina Nygård Magnussen er utviklingsleder i Jærskulen – en paraply for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal – som i flere år har samarbeidet om skoleutvikling.

– Jeg regner med det er stor vilje til å delta blant våre ungdomsskoler, det har vi erfart tidligere, sier hun.

– Det er kjekt at kommunene ser på dette som relevant og viktig. Vi håper å utvikle viktige verktøy for hele den norske skole, sier Rege.

– Som samfunn er vi avhengig av høy utdanning. Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi ha et kompetent samfunn, og vi må hele tiden lete etter måter å gjøre norsk skole sterkere på, sier Bru.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke i forbindelse med skoleprosjekt

  2. Trener forgrep seg på spiller: Dømt til 15 måneders fengsel

  3. Milliongave til Arboretet - vil lage botanisk vitensenter og knytte seg til forskning

  4. NFF vil åpne for publikum på eliteseriekamper

  5. Bodil suste rundt på fester og fløy privatfly i studietiden, men kjente større lykke da sønnen så et fint tre i Røldal

  6. Mann til sykehus etter arbeidsulykke

  1. Generasjon prestasjon
  2. Ungdom
  3. Skole og utdanning
  4. Sandnes
  5. Gjesdal