Konvertitten

Det er ikke hverdagskost at en luthersk prestelærer, en professor ikirkehistorie ved Menighetsfakultetet (MF), konverterer.

Publisert: Publisert:

Bernt Torvild Oftestad. (Foto: Kristian Jacobsen)

  • Hjørdis Ånestad Tiltnes
iconDenne artikkelen er over 18 år gammel

Navn: Bernt Torvild OftestadYrke: Professor, dr. theol., prosjektlederFødt: 18. februar 1942Sivilstatus: Skilt, fire voksne barn og to barnebarnAnledning: Foredrag i Katolsk Forum Den 28. august 2000 ble Oftestad tatt opp som medlem av Den romerskkatolske kirke. Emissærsønnen fra Askim i Østfold var kommet hjem, hadde funnet den religiøse tilhørigheten som for ham var den rette.Både på MF og ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo er det bekjennelsesplikt. Man må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro. Som katolikk kunne ikke Oftestad undervise, og han kunne ikke sitte i lærerrådet. Det er lovhjemmel for å søke Kirke-, utdannings— og forskningsdepartementet om dispensasjon for bekjennelsesplikten, men ledelsen på MF ville ikke det.INGEN UNDERVISNING Oftestad sier at han til tider hadde inntrykk av at man ikke var enige om strategien for håndteringen av den situasjonen som hadde oppstått. Til slutt ble konverteringen behandlet som en personalsak, og man fant fram til en ordning som flyttet ham fra alt som har med undervisning og lærerråd å gjøre.Nå er han prosjektleder for oppbyggingen og utviklingen av MFs arkiv. Dette tar cirka 60 prosent av arbeidstiden. Resten bruker han til forskning. Han tilrettelegger for forskning omkring MFs historie, noe han selv også arbeider med. Han jobber dessuten videre med sin egen Luther-forskning. I tillegg driver han Undset-studier. Han setter forfatteren og nobelprisvinneren Sigrid Undsets overgang til katolisismen inn i en større sammenheng i forfatterskapet hennes. Tidligere har han gjort litterære studier i forbindelse med Ronald Fangens forfatterskap. I fjor utga Universitetsforlaget boken hans Tro og politikk. Her koblet Oftestad teologi med statsrett og politikk, og viste at reformasjonen var en historisk prosess som påvirket kultur, religion og sosialt liv. Den startet i et håp om fornyelse, men endte i splittelse.REAKSJONER Oftestad forteller overgangen til katolisismen ble møtt med nokså blandete reaksjoner blant enkelte kolleger. For mange var den ikke uventet. Allerede på begynnelsen av 1990-tallet hadde han uttalt på et møte med flere til stede at han tvilte på at han kom til å dø som protestant.Overgangen - konverteringen - var et resultat av en langvarig prosess. Firebarnsfaren var blitt skilt fra sin kone som også er teolog. På flere områder i livet ellers opplevde han det også slik at han var kommet til et veiskille og måtte foreta valg av avgjørende betydning. Han hadde vært formann i foreningen For Bibel og Bekjennelse og i bevegelsen Kirkelig Fornyelse.- Vi var noen som så med uro på utviklingen og som følte oss stadig mer hjemløse i Den norske kirke. Vi stilte spørsmålet: Er det noen kirke? Noen av de unge, pluss Arnfinn Haram og jeg, gikk til Den katolske kirke. Andre søkte annen tilhørighet. For meg representerte ikke overgangen noen dramatisk helomvending, heller en utvidelse og teologisk fordypning. Min teologi var fra første stund preget av vekt på sakrament, synlig kirke og synlig tradisjon. Selv om min far var emissær i det daværende Indremisjonsselskapet og jeg derfor kjenner bedehusmiløene godt, så fant jeg aldri noen tilhørighet der. Som ung var jeg heller ikke med i lagsbevegelsen som vel ville ha vært naturlig. Nå ser jeg tilbake på tiden som protestant nesten som om den var en drøm. BARNA FORAN - Har du tenkt på å gå i kloster?- Nei, jeg har aldri følte noe behov for det, sier Oftestad og forteller at to av barna hans hadde konvertert før han selv tok det endelige skrittet. Sønnen Torvild Oftestad er med og driver Kateketisk senter, det vil si opplæringsavdelingen i Oslo katolske bispedømme.- Måtte du selv gå lenge til undervisning?- Jeg trengte ikke så mye påfyll. Jeg gikk til samtaler hos den katolske biskopen når jeg hadde behov for det. Vi samtalte om konversjonen, om personlige forhold og sjelesørgeriske temaer. Jeg måtte dessuten sette meg inn i katolsk fromhet og praksis. Det var jeg for øvrig kjent med fra tidligere studieopphold i Tübingen og Roma, sier Oftestad som nå tilhører St. Olav menighet i Oslo.TIL STAVANGER Sitt åndelige hjem har han hos dominikanerne på Majorstuen der han deltar i faglig debatt og underviser litt hver høst. Til høsten skal han holde en forelesningsrekke om konsilene. Og søndag kan folk i Stavanger få høre ham. Da taler han i Katolsk Forum om Den katolske kirke som den universelle og den stedlige med henblikk på situasjonen i Norge.- Jeg har aldri hatt det så travelt som nå. På den annen side har jeg som 60-åring ikke den samme sulten som da jeg var

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 12 nordmenn ble nektet innreise i Spania – måtte snu med samme fly

  2. Kritiserer markeringen i Stavanger: – De som deltok og bevisst brøt reglene, bør bruke hodet de neste dagene

  3. Meteorologene varsler sommer-comeback

  4. Aftenbladets spillerbørs: Innbytteren scoret to og var best

  5. Ho ligg rundt 11 år på etterskot med å sortera bilda sine. Høyrest det kjent ut?

  6. Positiv test for korona på Karmøy lørdag