Denne kantina har gått med underskudd de siste seks årene

Rolf Helge, Jakob og Ida mener kantina er en svært viktig del av skolehverdagen. Men kantina er ikke lønnsom.

Denne artikkelen er over fem år gammel

– Jeg spiser her hver dag, og stort sett varm mat. Jeg gidder ikke stå opp om morgenen og lage mat selv, sier Jakob Bru (21) som går påbygg på Jåttå videregående skole. Skolen har 850 elever.

Også klassekameratene Rolf Helge Kvernhusbakken (23) og Ida Nærland (20) bruker kantina stort sett hver dag.

– Om morgenen har de gratis havregrøt. Jeg spiser frokost her hver morgen, sier Ida.

Les også

LES OGSÅ: 10 kantiner som drives av fylkeskommunens egne videregående skoler gikk med 5,2 millioner kroner i underskudd i fjor

Lønnsutgifter

Klokka er halv tolv mandag formiddag, og det strømmer på med elever til kantina på Jåttå videregående skole. Mange kjøper seg et halvt horn med ost og skinke, men en stor del kommer også ut av køen med dagens varmmat, gulrotsuppe. Menyen for resten av uka er skrevet opp på ei tavle. I kantina er det også en salatbar. Prisene er subsidiert, sånn at det skal være overkommelig for en skoleelev å spise der.

– Vi selger 60–70 porsjoner varmmat hver dag. Utenom hvis vi har pizza eller nachos, da kan vi selge opp mot 150–160 porsjoner, sier Jan Arvid Thorsen, som er kantineleder.

Lillian Høivik, som er administrativ leder ved Jåttå videregående skole, sier de ikke får tilført egne midler fra fylkeskommunen for å drive kantina, som har 2,8 årsverk.

– Skolen må dekke lønnsutgiftene av den totale potten, sier hun.

– Hva tenker du om at kantina har gått med underskudd så mange år?

– Hvis du ser på utgiftene til innkjøp av råvarer og holder lønnsutgiftene ute, går kantina med overskudd. Men det går ikke med nok overskudd til å kunne drive en kantine.

Underskudd totalt

De har spesielt merket at færre handler i kantina etter oljenedturen i 2014. I fjor gikk hele skolen med underskudd.

– Tidligere har vi klart å hente underskuddet inn igjen, i form av inntekter på kursvirksomhet og produksjon av varer og tjenester. Men det har vært en nedgang der også. I dårlige tider blir det vanskelig å hente underskuddet inn. Vi har klart å leve med det fram til i fjor, men nå har vi et underskudd som ikke bare skyldes kantinedriften. Det drar vi med oss videre, sier Høivik.

Hun sier politikerne stiller krav om en sunn profil.

– Vi har aldri solgt verken brus eller sjokolade som er enkle produkter å selge, og som du kan ha god fortjeneste på uten å ha så mange i arbeid, sier hun.

Skolen merker også godt at de har et par store matbutikker liggende rett i nærheten. Veien dit for å kjøpe mat blir kort.

– De vil selge de også, og har ting som kanskje fenger ungdommen, men som kanskje ikke er den mest ernæringsrike maten i lengden.

Sosialt

– Hvor viktig er kantina?

– Læring og næring henger sammen. Hvis elevene ikke er opplagt til å følge undervisning, går det utover både den enkelte og fellesskapet, sier kantineleder Thorsen.

– Det sosiale aspektet er også viktig. Vi er en stor skole med mange utdanningsprogram. Kantina er møteplassen for alle, sier Høivik.

– Hva er løsningen?

– Kantine er ikke en lovpålagt oppgave, men vi synes det er viktig. Hvis man skal ha en kantine som går med overskudd, måtte vi fått tilført ressurser i form av lønn, som man får ved alle andre funksjoner i skolen, sier Høivik.