• Siri Nordbø Jøssang

    Den perfekte strømstormen

    Lite vann i norske magasiner, lite vind i Europa og et ekstremt energibehov har mye av skylden for de høye strømprisene.

    Hva er egentlig en kilowattime? Hvorfor stiger prisene? Og hva skal vi egentlig gjøre med de høye strømprisene?

    Av Tor-Arne Vikingstad

    Publisert 23. oktober, kl. 17:38

  • Jan Arne Wold / Equinor

    Derfor øker prisene

    Skyhøye gass- og CO2-priser skyldes økt energibehov i lys av at verden er på vei ut av koronapandemien. Samtidig opplever også Norge prissmitte gjennom energiforbindelsen til landene rundt oss.

    – Vi har bare så vidt begynt på forbruksøkningen. Vi er et land som forbruker strøm til oppvarming, og vi er i et kaldt land, sier Tor Reier Lilleholt, sjefanalytiker i Volue Insight, til E24 denne uken.

    Også NVE anslår at kraftprisene vil gå opp i årene fremover, blant annet på grunn av klimatiltak.

  • Sør-Norge + Europa

    Markedsprisen på strøm fastsettes av kraftbørsen Nord Pool og avhenger av tilbud og etterspørsel.

    Sør-Norge er knyttet til Europa gjennom strømkabler i et felles europeisk kraftmarked. Høy etterspørsel i Europa fører derfor også til høyere priser i Sør-Norge.

    Grunnen til dette er at utvekslingen av kraft mellom land er satt opp slik at flyten alltid går fra områder med de laveste strømprisene til områder med de høyeste prisene.

  • Lavere priser i nord

    Strømprisen utgjorde 45 prosent av strømregningen i første kvartal 2021.

    – En nordnorsk kunde får nå mye billigere strøm enn en sørnorsk kunde, og sånn vil det være i mange år, sa handelssjef Tom Eirik Olsen i Ishavskraft til E24.

    Den lave prisen i nord skyldes vindkraftutbyggingen nord i Sverige og bra fyllingsgrad i vannmagasinene i nord.

  • Hva koster det?

    Denne uken nådde strømprisen en ny årsrekord på 2,50 kroner/kWh i Sør-Norge, ikke inkludert avgifter og nettleie.

    Det betyr at det kostet 16,25 kroner for ti minutter i dusjen, 250 kroner for en fulladet Tesla og 5,5 kroner for å varme en lasagne en time i ovnen.

    I 2020 var gjennomsnittsprisen for husholdninger 20,7 øre, utenom avgifter og nettleie. Årets foreløpige prisrekord var over ti ganger så høy som fjorårets gjennomsnitt.

  • Kilo-, mega- eller terawatt?

    KWh: Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt 25.000 kilowattimer i året. En kilowattime er like mye energi som når en vifteovn på 1.000 watt står på i en time.

    GWh: En gigawattime er en million kilowattimer, og nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus.

    TWh: En terawattime er en milliard kilowattimer. I Norge ble det brukt totalt rundt 130 TWh i 2015.

    Kilde: Kommunekraft.no

  • EU: – Må selv ta tak

    Sent torsdag kveld, etter mange timers debatt, ble EUs stats- og regjeringssjefer enige om hvordan de rekordhøye strømprisene skal håndteres.

    EU-landene oppfordres til selv å ta tak i høye strømpriser, gjennom støtte til de som rammes hardest og kutt i avgifter.

    Det skriver EU-president Charles Michels talsmann Barend Leyts på Twitter.

  • Har lovet milliarder i kutt

    Over 30 prosent av strømregningen er skatter og avgifter til staten.

    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har før valget lovet milliarder til kutt i elavgiften og utjevning av nettleien. Han sa at det ville bli «en av de desidert viktigste sakene i statsbudsjettet i høst».

    Nå varsler den nye regjeringen også høyere bostøtte for å hjelpe de som har minst fra før.

  • Veien videre

    Men onsdag falt strømprisen i Øst-, Vest- og Sør-Norge med nesten det halve - 48,5 prosent, ifølge kraftbørsen NordPool.

    Statnetts markedsanalyse for 2020–2050 spår berg-og-dalbane-priser innenfor kortere tidsintervaller fremover internasjonalt, samtidig som at disse virkningene vil være mer dempet for Norge.

    Overgangen til vær-produsert strøm som vind, sol og vann vil gi større variasjoner i strømproduksjonen - og dermed strømprisene.