Oppvekststyret vil ikke ha «skolemaskiner»

Skolesjefen fikk ikke skolepolitikerne med seg på sitt forslag om at gamle skoler skal bygges ut i stedet for å bygge nye.

Publisert: Publisert:

Vi har ikke tro på at det alltid vil være den beste løsningen å utvide eksisterende bygg, sa Sissel Knutsen Hegdal (H) som er leder for oppvekststyret i Stavanger. Foto: Fredrik Refvem

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Flere av politikerne i oppvekststyret fryktet rådmannens forslag ville føre til at ny skole på Storhaug ikke ville bli bygget og at Tastaveden skolen og andre mindre skoler kan bli lagt ned. Det er de ikke interessert i.

Les også

Skolesjefen vil ha større skoler i Stavanger

Direktør for oppvekst og levekår Per Haarr. Foto: Torstein Lillevik

Skolesjefens forslag

Dette var skolesjefen og oppvekstdirektørens forslag:

1. Skolestrukturen skal være bærekraftig og robust ut fra prinsippene om:

  • at skolen har kompetanse som ivaretar bredde og dybde i opplæringen
  • at elevinntaket er forutsigbart for elever og foreldre
  • at høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt
  • at der er tilstrekkelig kapasitet til alle elevene.

2. Ved elevtallsvekst utvides eksisterende skoler der det er mulig.

Oppvekststyrets vedtak

Oppvekstpolitikerne gjorde flere endringer i forslaget.

Under punkt 1 føyde de til følgende to punkt:

- at det er gode arbeidsforhold for elever og lærere i skolebygget og tilstrekkelig kapasitet

-at skolevei og skolenes uteområder er trygge, og at uteområder har tilfredsstillende areal for elevene.

– Skolebygg er ekstremt viktige for et godt læringsmiljø. Vi må fremme et best mulig læringsmiljø, utdypet Sissel Knutsen Hegdal (H) som er leder for oppvekststyret.

Punkt 2 endret de helt. Det de vedtok var dette:

2. Kommunalstyret for oppvekst presiserer at det ved den endelige behandlingen av skolebruksplanen må skje en konkret vurdering av skolestrukturen i hver enkelt bydel.

– Grunnen til at vi har tatt bort rådmannens forslag er at i punkt 1 står flere viktige moment for hva som skal være førende for gode skolebygg. Hvis vi da i tillegg skal ha et premiss om at eksisterende skoler skal utvides ved elevtallsvekst, er vi redd det vil bli lagt mindre vekt på de andre momentene under punkt 1. Vi har ikke tro på at det alltid vil være den beste løsningen å utvide eksisterende bygg, sa Knutsen Hegdal (H).

Vi har ikke tro på at det alltid vil være den beste løsningen å utvide eksisterende bygg.

Det som ble vedtatt var et forslag fra Høyre, Venstre, KrF, Senterpartiet og Frp.

Dag Mossige er Arbeiderpartiets fraksjonsleder i oppvekststyret i Stavanger. Foto: Fredrik Refvem

Mot «robustifisering»

Dag Mossige (Ap) påpekte at denne saken hang sammen med en annen sak oppvekststyret skulle behandle, nemlig søknad om ny privat skole på Storhaug.

Mossige kalte rådmannens forslag for «robustisering» av Stavangerskolen.

– Vi er ikke så gira på å bli robustifiserte. Vi vil ha en skole der barn kan gå og sykle til og en skole som fungerer som sosialt lim i nærmiljøet. Er ikke eksisterende skoler robuste nok? Er ikke Tastaveden, Smiodden, Roaldsøy og Vassøy robuste nok? Og hva med skolene på Finnøy og Rennesøy? Poenget må ikke være å ha store skoler, men ha gode skoler og et mangfold, sa Mossige.

Han foreslo å fjerne ordet «robust» i punkt 1, fordi «vi synes det er robust nok som det er».

Han foreslo også at ta bort ordet «høy» i punktet «høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse».

Ap ville også ha med et punkt om
at elevene har rett til en trygg skolevei og tilgang til sin nærskole ved gange eller sykkel.

Ap fremmet også et alternativt punkt 2:

Ved elevtallsvekst kan utvidelse av eksisterende skoler være hensiktsmessig. Dette er imidlertid ikke aktuelt i de tilfeller hvor midler er avsatt for bygging av nye skoler i inneværende Handlings- og økonomiplan, eller i tilfeller hvor det vil innebære å legge ned eksisterende bærekraftige skoler.

Mossige fryktet rådmannens forslag ville innebære at det ikke ville bli bygget ny skole på Storhaug og at Tastaveden skole ikke ville bestå.

Ap fikk ikke flertall for sitt forslag.

Les også

Nei til ny internasjonal skole i Stavanger

Mangfold

Også nestleder Rune Askeland (V) syntes det var rart at det ikke var nevnt noe i saken om skoler i Rennesøy og Finnøy siden det er snakk om en skolebruksplan som skal gjelde fram til 2035. Stavanger, Rennesøy og Finnøy skal slås sammen til en kommune i 2019.

-Vi skal fortsatt ha skoler med ulik størrelse. Rådmannen viser til at det er kort avstand mellom skoler. Jeg er usikre på om det er et stort poeng, sa Askeland.

Vil ikke legge ned skoler

Anne Kristin Vik Bruns (KrF) ønsket at rådmannen hadde definert nærmere hva som menes med «bærekraftig og robust».

Sara N. Mauland (Rødt) var heller ikke glad i ordet «robust».

-Når jeg hører ordet robust, hører jeg at nå skal ting legges ned og slås sammen, jevnfør kommunereformen, sa hun.

Også Mauland var redd for at rådmannens forslag ville kunne innebære at man i neste omgang ville legge ned Tastaveden skole og eventuelt andre skoler, noe Mauland ikke vil.

– Det viktigste er at vi har gode skoler med godt faglig tilbud, understreket hun.

– Det er ingen tvil om at vi alle er enige om at vi må få til gode løsninger på Storhaug og Tastaveden, sa Kristoffer Sivertsen (Frp).

Foto: Jon Ingemundsen

– Kaldt nedover ryggen

Arnhild Skretting (Sp):

– I det øyeblikket vi i Senterpartiet hører ordet robust, går det kaldt nedover ryggen på oss. Vi frykter dette handler om å legge ned skoler og gjøre andre skoler større. Derfor kunne vi ikke gå med på forslaget fra administrasjonen. Vi i Senterpartiet har aldri vært for gigantskoler. Skal det komme tendenser til det, vil vi være veldig mot.

I det øyeblikket vi i Senterpartiet hører ordet robust, går det kaldt nedover ryggen på oss. Vi frykter dette handler om å legge ned skoler og gjøre andre skoler større.

Hun fremmet et oversendelsesforslag om at den nye skolebruksplanen må ta hensyn til politiske føringer om fysisk aktivitet og mat i skolen.

Også Øyvind Jacobsen (Ap) fryktet at administrasjonen vil ha «store skolemaskiner» framfor gode nærskoler.

Direktør for oppvekst og levekår Per Haarr. Foto: Torstein Lillevik

– Ingen skjult agenda

– Dette er ikke en skjult tilnærming fra oss som handler om nedlegging av skoler, det er en helt vanlig rullering av skolebruksplanen, forsikret oppvekstdirektør Per Haarr.

Dette er ikke en skjult tilnærming fra oss som handler om nedlegging av skoler, det er en helt vanlig rullering av skolebruksplanen.

– Men vi må se på om forutsetninger er annerledes nå i 2017 enn i forrige plan som ble vedtatt i 2012. En endra forutsetning er at elevveksten ikke blir så stor som tidligere antatt. Det er en vesentlig endring, la Haarr til.

– Hva er robust?

– Allerede i dag har vi skoler som er stappfulle. Men robuste enheter, hva mener administrasjonen med det, hva har dere i bakhånd med det ordet? spurte Dag Mossige.

Skolesjef Jørn Pedersen svarte slik:

– I skolen har vi behov for å ha et stort nok faglig kollegium. Det er lettere - på grunn av sykdom og andre ting som kan oppstå - og det vil være ulike utfordringer i elevmassen - det er lettere å løse slike utfordringer på en skole av en viss størrelse. En stor skole vil være mindre utsatt for variasjon i elevtilfanget enn en mindre. Den økonomiske forutsigbarheten er også større på en stor skole. Med en noenlunde romslig skole, har man et handlingsrom ved svingninger i elevtallet.

– Vi må også bruke skjønn med tanke på nærskoleprinsippet, med tanke på Nye Stavanger (kommunesammenslåing mellom Stavanger, Finnøy og Rennesøy). Det perspektivet har vi med oss, føyde oppvekstdirektør Per Haarr til.

– Det er ikke mitt inntrykk at store skoler har det så mye greiere økonomisk enn små, påpekte Sissel Knutsen Hegdal (H).

Bekymra foreldre fra Tastaveden satt på tilhørerbenken. Oppvekststyrets leder understreket at det ikke er fattet noe vedtak om å legge ned skolen.

Les også

Tastaveden frykter nedleggelse

Fritt skolevalg

Ingunn Rimereit fra Kommunalt Foreldreutvalg (KFU) sa at hun får tilbakemeldinger i dag om at flere skoler er så fulle at det ikke er reell mulighet til fritt skolevalg.

Aleksander Stokkebø (H) var enig i et forslag fra Kommunalt Foreldreutvalg om at det forutsettes at skolebruksplanen legger opp til så stor skolekapasitet at fritt skolevalg ivaretas. Han fremmet det som et oversendelsesforslag.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-politiker kalte Abid Raja "klovn" etter å ha drukket flere øl

  2. Tidligere Bryne-spiller har alvorlig sykdom. Her har han akkurat fullført gåturen fra Bergen til Oslo.

  3. Folk unngår hverandre og naboer har sluttet å hilse. Verdensarvområdet splitter øysamfunnet

  4. Syklist syklet mot kjøreretningen i Hundvågtunnelen

  5. Vil stoppe riving av moskéen i Verksgata

  6. Sykepleier på Vestlandet tiltalt for å ha stjålet legemidler

  1. Stavanger
  2. Skole
  3. Kommunalstyret for oppvekst, Stavanger
  4. Sissel Knutsen Hegdal
  5. Rune Askeland