Helsesjefen: - Bare få folk som trenger Livskrisehjelpen

Behovet for Livskrisehjelpen nå er langt mindre enn da den ble opprettet. Andre har overtatt, og det er bra, mener helsesjefen i Stavanger.

Publisert: Publisert:

Helsesjefen er enig med legevaktsjef Irene Bekkelund (til venstre), ikke med psykiatrisk sykpepleier og tidligere leder av Livskrisehjelpen Liv Ferkingstad (til høyre). Foto: Jarle Aasland

Denne artikkelen er over syv år gammel

Ivar Halvorsen jobber med psykisk helse i helsesjefens fagstab, forklarer hvorfor helsesjefen er enig i nedtrapping av Livskrisehjelpen:

Fastlegene, legevakten, kriseteamet, ambulante team ved DPS-ene og andre tjenester i kommunene kan dekke samme formål som Livskrisehjelpen gjorde før, mener Ivar Halvorsen hos helsesjefen i Stavanger.

— Da Livskrisehjelpen kom i 1989, var pågangen stor, og legevaktlegene opplevde den var viktig. Så kom fastlegeordningen. En stor del av behovet Livskrisehjelpen dekket før, dekker nå fastlegene. Kontakten mellom pasientene og fastlegene er mye tettere nå enn før vi fikk denne ordningen. Det gjør at det er lettere å ta opp livskriser og psykiske problemer.

Og er det en stor krise som omfatter flere, har vi et kriseteam.

Andre har overtatt

— Livskrisehjelpen har nå i større grad blitt en tjeneste som dekker det andre innen psykisk helsevern gjør, for eksempel de akuttambulante teamene ved de distriktspsykiatriske sentrene og tjenestene som er bygget opp i kommunen: Gode boliger i ulike former for bofelleskap, gode støttetjenester (miljøarbeider kommer til fast oppsatte avtaler), flere gode dagtilbud (3-4 stykker, Verket er et av dem). Dette var ting som ikke fantes den gang Livskrisehjelpen ble opprettet, fortsetter Halvorsen.

- Suksess

— De ambulante teamene skal være en livskrisehjelp for kjente pasienter innen det psykiske helsevernet. I Stavanger har vi jobbet med at disse skal bli kontaktet før man tenker på å legge inn folk. Ordningen er åpen til klokka 21. Og siden de ofte kjenner pasienten, kan de gi bedre hjelp.

At nesten ingen, bare 1-3 personer hver dag henvender seg til Livskrisehjelpen, viser at denne oppbyggingen av andre tjenester har vært en suksess. Dette gjør at det i mindre grad trengs en krisehjelp, er Halvorsens budskap.

Takler det selv

Han vil også ha fram et annet poeng:

Mange av livets kriser trenger ikke krisehjelp

— Mange av livets kriser trenger ikke krisehjelp. Mange kan og vil takle det selv sammen med familie, gode venner og kollegaer. Det er en god ting. Vi skal ikke lage tjenester som folk ikke spør etter.

Har legevakten

- Du mener altså at det ikke er behov for en Livskrisehjelp med mer enn en ansatt som kan holde åpent både på dagtid og på ettermiddag/kveldstid og i helger?

— Riktig. Behovet er langt mindre, men det er ikke null. Men det er ganske lett å dekke det behovet på andre måter enn å ha en fullt utbygget Livskrisehjelp. En annen ting: Legevaktene har alltid vært viktig når folk sliter. Den er der fortsatt.

Forundret

- Hva tenker du da om at foreninger for mennesker med psykiske problemer og deres pårørende mener det er nødvendig å bygge ut Livskrisehjelpen?

— Det forundrer meg veldig.

- De er særlig opptatt av at Livskrisehjelpen er et lavterskeltilbud for «vanlige folk med vanlige problemer», altså folk som ikke har blitt syke?

— Det er også lav terskel for å slippe til hos fastlege og på legevakt. Folk har også blitt flinkere, mer åpne til å snakke med hverandre om psykiske problemer enn før.

Har konkludert

Helsesjef Egil Bjørløw. Foto: Fredrik Refvem

— Helsesjefen har altså konkludert og er enig med legevaktsjefen?

— Ja.

- Likevel blir ikke saken lagt fram for politikerne på tirsdagens møte i levekårstyret. Hva venter dere på?

— Dett er jo ikke snakk om nedleggelse, men en justering av aktivitetsnivået. Men det blir nok lagt fram en sak for politikerne. Hva den vil gå ut på, må direktør Per Haarr ta stilling til.

Publisert: