Avfallsanlegg drukner i feilsortering: – Jeg tror ikke folk hiver feil med vilje, men det sliter oss ut

I år går kommunene på Nord-Jæren glipp av én million kroner fordi vi kaster den gamle gryta i glass- og metallemballasje-dunken.

Malene Solvang har vært praktikant ved Hogstad avfallsanlegg i to uker. Hun innrømmer selv at hun ikke hadde stålkontroll på hva som skulle hvor før hun begynte her. Nå vet hun at stekepanner ikke er metallemballasje. Foto: Jan Inge Haga

  • Stella Marie Brevik
    Journalist
Publisert: Publisert:

All glass- og metallemballasje som kastes på Nord-Jæren ender opp på IVARs avfallsanlegg på Hogstad i Sandnes. Dessverre ender alt annet også opp der.

– Jeg tror ikke folk hiver feil med vilje, men det sliter oss ut, sier Anita Austigard, driftssjef for innsamling hos IVAR.

I depotet til Hogstad avfallsanlegg finner man to – tilsynelatende like – fjell av glass- og metallemballasje. Vinflasker og gamle beholdere for hermetiserte tomater forekommer med høyest frekvens. Gransker man haugene grundigere finner man etter hvert også aluminiumsfolie, elektronikk, gryter og stekepanner.

– Glass- og metallemballasje er emballasje det har vært mat, drikke eller andre husholdningsvarer i, forklarer Austigard.

Anita Austigard, driftsleder for innsamling hos IVAR. Foto: Jan Inge Haga

Blir dyrere for oss

Austigard har noen gode grunner til å oppfordre folk om å kaste riktig søppel i riktig dunk:

1. Stekepanner blant hermetikkboksene genererer så mye ekstraarbeid at utplukking av «avvik» har blitt en fulltidsstilling. Det er tre faste ansatte ved Hogstad avfallsanlegg. Hvis alle kastet søpla si riktig kunne de ha vært mer effektive på andre områder.

2. Kommunene og IVAR taper penger på dårlig sortering, som igjen betyr at renovasjonstjenestene blir dyrere for oss. Lassene fra Nord-Jæren blir sendt videre til en gjenvinningsstasjon i Fredrikstad. Selskapet Sirkel gir kommunene en godtgjørelse for innleveringene, men trekker fra hvis de oppdager at lasset har mer enn 10 overfladiske avvik (les gryte, bildeler og annet metall ect.).

Her kan du se hva som skal hvor.

Raken til Malene Solvang kalles for «sorteringsmaskinen» blant de ansatte. Det er i hvert fall det nærmeste de kommer en slik innretning. Foto: Jan Inge Haga

– Vi gjør så godt vi kan, men det er ikke alltid vi når over alt, sier Austigard.

I år får IVAR én million kroner i trekk fra Sirkel.

Sirkel driver et gjenvinningsanlegg og mottar glass- og metallemballasje fra kommuner i hele Norge. Dette til blir sendt til materialgjenvinning, og gjenoppstår som råmateriale for nye produkter.

Langs veggene inne på depotet samles alt som ikke kan sendes videre til gjenvinning. Her finner man alt annet, som for eksempel spader og eksosanlegg. Foto: Jan Inge Haga

Ta nå imot stekepanna

– Men kan dere ikke bare ta imot stekepannene og alt det andre da?

– En stor del av det som ikke er emballasje kan skade sorteringsanlegget vårt. Stropper kan sette seg fast og andre store gjenstander kan skape propper eller hull. Store gjenstander kan altså skape store kostnader. Stekepannen er ikke like kritisk som en trampolinestang, men alt er tidkrevende, sier Morten Sundell, administrerende direktør i Sirkel Glass.

Teamleder Inge Syversten viser frem «fangsten» etter at et lass har blitt gjennomgått. Foto: Jan Inge Haga

Koster å fikse

Så, vår evne til ikke se forskjell på hermetikk og elektronikk gjør livet til de ansatte på IVAR og Sirkel vanskelig, og koster oss i lengden, men IVAR skylder nødvendigvis ikke på oss innbyggere:

– Folk er egentlig veldig flinke, men noen kunne vært bedre, sier Sundell fra Sirkel.

– Alle kommunene har forskjellige løsninger når det kommer til innsamling. Noen har dunker eller konteinere, andre har bringepunkt. Kvaliteten på avfallet er ymse og noen kommuner har en løsning som fungerer bedre enn andre, sier driftssjef Austigard.

Hun forteller at mange misforstår IVAR og kommunenes informasjon om kildesortering.

– Vi prøver å informere og veilede, men de mulige grepene representerer kostnader for kommunene. Vi har en god dialog med eierkommunene våre, men etablerte misforståelser ute blant befolkningen er tungrodde. Vi har sagt til kommunene at innkastet ikke burde være større enn 16 centimeter. Da får vi ikke avvikene, men da setter kanskje folk det ut forbi konteinerne heller, sier Austigard og humrer litt.

– Opprydding er også en stor utgift for kommunene, legger hun til.

De ansatte fordeler avvikene i kategorier. Her er deler av metall-haugen. Foto: Jan Inge Haga

Tok grep – ble verre

Hå kommune er blant dem som har prøvd å ta grep. Ved årsskifte 2020 avviklet Hå bringepunktene for glass- og metallemballasje, og erstattet dem med egne dunker.

– Vi har ikke sett noen store forskjeller, men tilbakemeldingene fra IVAR er at kvaliteten ikke har blitt bedre, snarere tvert imot, sier Hermund Haugland, teknisk leder i Hå kommune.

Inge Syvertsen inspiserer en lampe som ble funnet i avfallet. Foto: Jan Inge Haga

Haugland forklarer at folk i Hå generelt sett har vært eksemplariske til å kildesortere, men at akkurat emballasje-delen har vist seg å være problematisk.

– Det virker som at de ikke forstår uttrykket emballasje. Vi finner overraskende mange bildeler i denne dunken for eksempel.

– IVARs drømmescenario er at alle dunkene/konteinerne får et innkast som ikke er større en 16 centimeter. Er det noe dere vil innføre?

– Nei, ikke så lenge dunkene står hjemme hos folk. Har liten tro på at det vil bli innført. Vi har kjørt i gang en informasjonskampanje som forklarer hva som skal hvor. Vi håper dette hjelper, sier Haugland.

Publisert:
  1. Hå kommune
  2. Søppel
  3. Nord-Jæren

Mest lest

  1. Kristoffer Joner opplever mye dramatikk i havet utenfor Malta

  2. Mange velger å holde seg hjemme 17. mai

  3. Sandnes Ulf strålte og klappet sammen

  4. Slår knallhardt tilbake: Gjert Ingebrigtsen mener Vebjørn Rodal er bitter