Åpner nytt biogassanlegg til 800 millioner kroner - IVAR-sjefen ønsker regionens bussflåte over på biogass

Torsdag åpner IVARs nye biogassanlegg på Grødaland i Hå. Selskapet trodde fylkets busser skulle drives på biogass herfra, men slik ble det ikke. – Jeg blir trist av at man lar en slik mulighet gå fra seg, sier IVAR-sjef Kjell Øyvind Pedersen.

IVAR-sjef Kjell Øyvind Pedersen (bildet) på det nye biogassanlegg på Grødaland i Hå kommune. Foto: Fredrik Refvem

  • Torkel Anstensrud Schibevaag
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

16. februar 2010 vedtok Fylkestinget «Regionalplan for energi og klima i Rogaland». I et 73 siders langt dokument presenterer fylkeskommunen et høyt ambisjonsnivå for å endre energibruk, ny fornybar energiproduksjon og redusering av klimagassutslipp.

I planen oppgis spesifikke mål, strategier og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Blant målene er disse to punktene:

  • Produsere 4 TWh (terrawattime) ny fornybar energi. Blant annet 0,35 TWh fra biogass og 0,35 TWh fra avfall.
  • Redusere sitt utslipp av klimagasser med 600.000 - 750.000 tonn CO2-ekvivalenter (når storindustrien holdes utenfor).

– Det var veldig tydelig uttalt at de ønsket biogass- og fjernvarmeproduksjon. Det er kun IVAR alene eller i samarbeid med Lyse som kan få det til, sier IVAR-sjef Kjell Øyvind Pedersen.

IVAR-sjef Kjell Øyvind Pedersen foran det nye anlegget på Grødaland. Han viser til vedtaket fra fylkeskommunen der et tiltak for å nå klimamålene er å etablere et større biogassanlegg sentralt på Jæren. Foto: Fredrik Refvem

Dermed fikk IVAR fortgang på planene om å bygge et nytt biogassanlegg.

– IVAR har noen lovpålagte oppgaver. Vi må rense avløpet og behandle matavfall, så er spørsmålet hvilke prosesser vi starter for å få det til. Tidligere var kompostering på Hogstad den beste løsningen, men med tiden kommer nye løsninger og nå er biogassteknologien i rivende utvikling. Samtidig satte Kyoto-avtalen krav til den norske klimapolitikken, og det førte til fylkeskommunens ambisjoner i den omtalte energi og klima-planen. Dermed ble løsningen å bygge anlegget på Grødaland, forteller han.

Trenger en langsiktig kunde

Rundt anlegget ligger 20 prosent av landets husdyrgjødsel, det finnes store mengder organisk avfall fra næringsmiddelindustrien, avfall fra fiskeoppdrett og i fylket bor 10 prosent av landets befolkning.

IVAR-sjefen mener krav om biogass for kollektivtrafikken i fylket vil være avgjørende for realiseringen av nærings-, miljø- og klimatiltak.

– Det var aldri noen avtale, men det var en forståelse at bussene kunne drives på biogass herfra, forklarer Pedersen.

På IVARs nettsider om prosjektet på Grødaland står det:

«Biogassanlegget på Grødaland og anlegget på Mekjarvik vil kunne dekke det samlede drivstoffbehovet for alle regionens busser».

LES OGSÅ:

Les også

Boreal beholder 35 busser som kjører på klimanøytral biogass

Les også

Gi gass for natur- og biogass!

Rolandes Kudis leverer slam fra Q-meieriet til det nye anlegget på Grødaland. Foto: Fredrik Refvem

– En lenger vei

Fra høsten vil biogassanlegget på Grødaland starte og ta inn husholdningsavfall, og produksjonen vil stige til 30 GWh per år. Biogassen blir injisert i Lyses gassnett. De selger biogassen videre til transportformål og oppvarming av bygg. Den gassen de ikke får solgt brukes til varmeproduksjon internt.

– Vi opplever økt etterspørsel av biogass, men vi trenger større vekst for å få økonomi i det. Hadde bussflåten gått på biogass, så kunne vi raskere få realisert andre biogassprosjekter. Nå er veien blitt lenger, sier administrerende direktør Audun Aspelund i Lyse NEO.

I tillegg nytter anlegget restene fra utvinningen til gjødsel, jordblandinger eller jordforbedringsmiddel.

– Rogaland går glipp av en nullutslippsløsing. Biogassen fra Grødaland er 100 prosent fornybar. En ting er det vi utvinner i dag ved hjelp av våre produkter, men vi har et omfattende landbruk som ikke er tatt i bruk innenfor dette området enda. Det største ressurs- og utslippspotensialet finnes i landbruket. Vi står overfor en kjempemulighet, der vi kan utvikle en hel næring og samtidig foreta et miljøtiltak til det beste for regionen, konkluderer IVAR-sjef Pedersen.

I laboratoriet på IVARs biogassanlegg på Grødaland sitter prosessingeniør Lena Pedersen. Foto: Fredrik Refvem

– Ser ikke mulighetene

Den muligheten kan glippe for landbruket, ettersom at biogass vurderes som uaktuelt for Nord-Jærens nye busser av fylkeskommunen. I et høringsnotat sendt ut til kommunene på Nord-Jæren skriver samferdselssjef Gottfried Heinzerling i Rogaland fylkeskommune at motorstyrken på busser drevet på biogass gir utfordringer på Bussveiens store busser. I tillegg gir biodiesel langt på vei samme miljøgevinst, men til en lavere kostnad, skriver han.

– Jeg blir trist av at man lar en slik mulighet gå fra seg. I alle fall når det er snakk om et teknologivalg som er miljømessig mye dårligere, og som hverken fremmer nasjonalt eller regionalt næringsliv. Det sitter noen byråkrater og hevder at motorene ikke er store nok. Det er feil, mener Pedersen.

Regionens potensiale for produksjon av biogass er mer enn 600 GWh, ifølge IVARs beregninger. Det tilsvarer mer enn 60 millioner liter diesel med 180.000 tonn CO2-utslipp.

– De tar ikke innover seg mulighetene, synergier med andre næringer og hele miljøregnskapet. Avgjørelsene blir tatt på feil grunnlag.

Pedersen forteller at de har diskutert muligheten for å selge biogassen ut av fylket, men at de ikke har konkludert med noe.

LES OGSÅ:

Les også

No startar IVAR innsamling av FM-radioar

Les også

Lyse casher ut 480 millioner til barnehager og skoler

IVAR-sjef Kjell Øyvind Pedersen viser stolt frem det nye anlegget på Grødaland. Totalt har hele prosjektet en kostnadsramme på 800 millioner kroner. Foto: Fredrik Refvem

– Lønnsomt alternativ

I dag går bussene til Norgesbuss, som betjener kollektivtrafikken på Nord-Jæren, på henholdsvis diesel (82 busser), biodiesel (98 busser) og elektrisitet (5 busser).

I bussanbudet på Nord-Jæren, fra sommeren 2016, var det ingen absolutte krav om nullutslipp.

– Da vi fikk anbudene kom biodiesel med Euro 6-motorer på banen. Det var et alternativ vi ikke hadde tenkt på, men det viste seg som lønnsomt alternativ, forklarer samferdselssjef Gottfried Heinzerling i Rogaland fylkeskommune.

På dette tidspunktet hadde fylkeskommunen en opsjon på 60 biogassbusser, men valgte ikke å benytte seg av den.

– Vi sparer mellom 12 og 13 millioner kroner per år ved å kjøre på biodiesel, forklarer Heinzerling.

I fylkeskommunens saksutredning av Kolumbus’ budsjett for 2017 står det at biodiesel vil bli dyrere fra 1. januar 2017.

– Det offentlige krav til bruk av biodiesel som gir denne kostnadsøkningen. Kravene er enda ikke innført, men vi ble nødt til å legge det inn i budsjettet for 2017, forteller Kolumbus-direktør Odd Aksland.

På de 98 bussene til Norgesbuss som drives på biodiesel, er kostnadsøkningen beregnet til 6,7 millioner kroner årlig.

– Det er fortsatt like aktuelt med biodiesel, men det kan komme en kostnadsøkning. Det gjør at prisforskjellen mellom biogass og biodiesel ikke vil være like store som i 2016, men nå er beslutningen tatt, svarer han.

– Ingenting galt med biogass

Heinzerling mener biogassbussene er mindre energieffektive og ikke like kraftige som dieselmotorene. Derfor er de uaktuelle for bussveien.

– Det er ingenting galt med biogass, men vi er skeptiske til å la bussene på bussveien drives av det. Vi er klar over at de kjører med gassbusser på 24 meter andre steder. Vi har hatt en konsulent fra Sverige for å gi oss råd om valg av teknologi, men det har ikke vært overbevisende nok. De kan gjerne satse videre på biogass, men deres erfaringer gjorde ikke at vi ønsker det samme, sier han.

– Vi skal bidra med å få avsetning på biogassen, men hvorfor er det slik at kun bussene kan gå på den? Kan vi ikke se andre muligheter? Vi vil se på muligheten for å benytte biogass på ferjesambandet Fogn -Judaberg - Nedstrand - Jelsa, legger Heinzerling til.

Publisert:
  1. Klimapolitikk
  2. Kolumbus
  3. Fylkestinget
  4. Lyse
  5. Jæren

Mest lest akkurat nå

  1. – Det er selvfølgelig en risiko, men vi må ikke la frykten ta oss

  2. Nå starter den tunge jobben for pub-gjengen

  3. «Ap og AUF misbruker 22. juli»

  4. Disse korona­reglene gjelder nå

  5. Åpnet Maijazz med tusen tomme seter

  6. – Vi ønsket oss et hus med varme farger, runde former og praktiske løsninger. Det har vi fått.