Lysthus hele året

Mange forlenger sommeren med et lysthus i hagen, men i familien Aarrestad brukes det hele året.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Lengst nede på tomten på bondegården på Undheim har Møyfrid og Nils Petter Aarrestad et stort og lekkert lysthus, litt utenom det vanlige.

Herfra ser de vindmøllene på Jæren og solnedgangen i horisonten. I klarvær ser de til Nordsjøen, til tross for at avstanden i luftlinje er et par mil.

På varme sommerdager skyves de store dørene til siden, og naturen slippes inn. Resten av året sørger peisen for at lysthuset blir et lunt rom å være i, og Møyfrid og Nils Petter følger årstidene gjennom de store glassvinduene.

Møyfrid er arkitekten bak lysthuset, godt hjulpet av byggmester Preben Undheim.— Jeg visste hvordan jeg ønsket at fasaden skulle se ut og hadde latt meg inspirere av en hytte jeg hadde sett i en bok om uterom. Preben tok utgangspunkt i dette og kom med forslag til praktiske endringer. Det var et veldig kjekt samarbeid, og vi er kjempefornøyde, roser Møyfrid.

Varmer med ved

Da lysthuset stod klart for fem år siden, ble det raskt et samlingssted for familie og venner.

— Har vi gjester, havner vi stort sett her. Da vi innviet lysthuset, hadde vi så mange gjester at vi også brukte huset og hadde telt i hagen. Men folk fant fort veien ned hit, og til slutt var det ingen igjen i huset, smiler hun.

Da lysthuset skulle bygges, fikk Møyfrid mange spørsmål. Skulle hun ikke ha strøm, isolering og varmekabler i gulvet, ettersom lysthuset skulle brukes som helårs utestue?

— Her kunne vi hatt kjøleskap, kaffetrakter og alt mulig hvis vi ville, men det ville vi ikke. Det skal være enkelt, og det var ikke aktuelt med isolering. Jeg ville ha bakerovn, og kaldt vann i springen, men mer enn det har vi ikke bruk for. Men vi spiser ofte middagen her, og gjestene får oftest servert lammelår fra lam på gården. I påsken prøvde jeg meg på kalkun i bakerovnen, og det gikk også bra. Når vi blir sittende her utover kvelden, er regelen at gjestene må ta med seg en gryte opp til huset hver gang de må på do, ler Møyfrid.

Kaffe på bål

Nils Petter lager kaffen på bålet, i gruen utenfor lysthuset.

— Kaffekjele var det ikke lett å få tak i, så den måtte jeg på gjenbruksbutikk for å få i hus, sier Møyfrid.

Levende lys lyser opp lysthuset, og plassbygde hyller langs veggene er fylt opp med kopper og kar og små lommelykter som gjestene utrustes med når de skal gå mellom lysthuset og huset på kveldstid. Innredningen er lun og koselig, men samtidig røff. Langs gulvene står store kaktuser og andre vekster plantet i krukker av betong.— Jeg har litt fat- og krukkemani, så det har jeg mye av, erkjenner Møyfrid.

Området rundt lysthuset ser nærmest ut som en eventyrskog, med små stier og figurer. Når våren kommer for fullt, kles bakken nedenfor med et hvitt teppe av blomster som Møyfrid har plantet. Selv om lysthuset er i bruk hele året, er det helt klart høysesong om sommeren.

— I juli måned i fjor var vi her hver eneste kveld, men unntak av én dag. Men dette er i bruk flere ganger i uken hele året. Vi kan fyre opp klokken seks, så blir det fort varmt.