Det startet i en gravferd på Jelsa

Stavangerskes 152-årige historie er over. Kanskje var det på Tide? Fortsatt består Det Stavangerske Dampskibsselskab, DSD, også som den største eier av Tide Sjø.

Publisert: Publisert:

  • Sveinung Bendiksen Tekst
iconDenne artikkelen er over 13 år gammel

En en viktig del av Stavangers sjøfartshistorie er nettopp det: Historie.

Nå vet vi altså hvordan det endte, med sammenslåing mellom Stavangerske og Tide Sjø i Bergen. Kanskje kan det være kjekt å se hvordan det hele startet?

Sådde tanken

Det gjorde det i et begravelsesselskap på Jelsa, der gjevt folk var samlet. Det var handelsmann Ole Thorsen som sådde tanken om å starte et dampskipsselskap som skulle drive rutefart på fjordene i Ryfylke. Året var 1854. Tanken slo an, og man var enige om at stiftelsen måtte skje i Stavanger. Det var der kapitalen var å hente når man skulle i gang med et så stort foretak. Tanken ble luftet i flere avisartikler høsten 1854. Dampskip

I en stor artikkel i «Stavanger Amtstidende og Adresseavis» blir det pekt på behovet for bedre kommunikasjon mellom Stavanger og Ryfylke. Løsningen mente man måtte være et dampskip, som ukentlig kunne anløpe strandstedet Sand. Man så for seg anløp av de viktigste steder på østsiden av Sandsfjorden og videre til Sandeid, Tysvær, Haugesund, Kopervik og Skudenes.

Stavanger Handelsforening kom raskt på banen da tanken om et dampskip dukket opp. På generalforsamlingen 9. november 1854 ble det tegnet aksjer for 4600 spesidaler. En spesidaler ble senere vekslet om til 4 kroner. Man kan si at det ble tegnet aksjer for 18.600 kroner. Dette var så lovende at styret i Handelsforeningen sendte ut en offentlig innbydelse til tegning av aksjer i dampskip; «bestemt til fart mellom Stavanger og de omliggende landdistrikter».

Laber interesse

Styret fastsatte kapitalen til 16.000-20.000 spesidaler, altså maksimum 80.000 1854-kroner. Hver aksje skulle være på 100 spesidaler, med adgang til å tegne seg også for halve aksjer.

Aksjetegningen gikk tregt. Det viste seg å være liten interesse for prosjektet fra «landdistriktene». Ved utgangen av året var det tegnet drøyt 100 aksjer.

I Ryfylke hadde man liten tro på at det kunne bli økonomisk gevinst på å sette pengene i et dampskip. Folk var også redde for å miste inntektene de hadde på fraktfarten med sine seilfartøyer. Til sist var det nok også enkelte som mente at dampskipsfarten først og fremst ville være til fordel for handelsmennene i Stavanger.

Første skip

12. februar 1855 var det likevel klart for konstituerende møte. De innbudte aksjetegnerne ga direksjonen fullmakt til å kjøpe et dampskip med 50-60 hestekrefter. Skipet skulle være hjuldrevet. Det var gjort forsøk med «skruedrevne» skip, altså propell, men de ristet sånn at det var en plage å være om bord.

Båten ble kontrahert i Skottland. Den skulle være på 90 fot, med en bredde på 22 fot. Den skulle kunne gjøre 9-10 knops fart. 30. mai 1855 var kjølen strukket hos Windgate & Co. i Glasgow. Prisen på skipet var 19.000 spesidaler.

19. juli 1855 ble den første generalforsamlingen i dampskipsselskapet avholdt. Der ble det bestemt, med 16 mot 5 stemmer, at det stolte skip skulle bære navnet «Ryfylke».

Om formiddagen tirsdag 30. oktober 1855 kom «Ryfylke» til Stavanger, med kaptein Johan Gjemre på broen. Det vakte oppsikt i byen, som da hadde rundt 13.000 innbyggere. Skipet gjorde 10 knops fart, noe som bidro til å gjøre overfarten fra Glasgow svært vellykket.

Sensasjon

Det var stor stas i byen også lørdag 3. november, da «Ryfylke» la ut på prøveturen med innbudne gjester og betalende passasjerer. Skipet var en sensasjon. Folk sto på hvert et nes der man kunne se båten. Det var svært folksomt på kaiene der den la til. Første turen gikk til Strand, Judaberg, Sjernaøy, Nedstrand, Sandeid, Vikedal, Jelsa og Sand første dagen. Søndag morgen startet tilbaketuren til Jelsa, Hjelmeland, Sjernaøy, Judaberg, Strand og Stavanger.

I en lokalhistorisk beretning heter det: «Ryfylke» kom fossende inn fjorden med bulder og brak og med ei svart sky yver seg. Det var den nye tid som kom. Folk sto forsigne på land og stirde med open munn på dette stor— trollet med det veldige hjul, som kunne koma seg fram, utan segl og årar.

Onsdag 7. november 1855 gikk den første ordinære turen med Det Stavangerskes Dampskibsselskabs første båt, «Ryfylke».

Dårlig forretning

Det skulle vise seg at driften skulle bli vanskelig. Riktignok var det stas med en dampbåt, men folk snudde på skillingene, og kviet seg for å bruke «dampen».

De kunne jo seile og ro som de før hadde gjort, uten at det kostet dem noe.

De to første driftsmånedene ble det solgt 638 billetter for 324 spesidaler i Sand-ruten. Frakt av gods ga bare 50 spesidaler i kassen. Båten gikk også i rute til Haugesund. Der ble det de to første månedene solgt 367 billetter for 151 spesidaler og frakt for 31 spd. Det var altfor lite inntekter til å dekke driften. «Ryfylke» brukte store mengder kull, hele 4 tønner per nautiske mil. Dermed måtte direksjonen ta opp et lån på 4500 spd. hos handelshuset Ploug & Sundt til en rente av 6 prosent.

Reddet av staten

De første årene var vanskelige. Inntekter på postfrakt gjorde det noe enklere. Likevel ble det på generalforsamlingen i 1858 satt fram forslag om å avvikle selskapet. Et vedtak i Stortinget om statsbidrag til den private dampskipsfarten ble et vendepunkt.

Stavanger var i en rivende utvikling i disse årene. Sildefisket var godt, noe som la grunnlaget for mye av seilskipsfarten og handelsstandens velstand. I 1852 ble det opprettet en filial av Norges Bank i byen. Stavanger Sparekasse var stiftet i 1850. Tou Mølle og Bryggeri stiftes samme år som DSD. Det kommer forsikringsselskaper, eget vannverk og eget gassverk i 1860. I 1867 fikk DSD sitt andre skip, dampskipet «Stavanger». Det var på 125 fot, og kostet 26.000 spd. I 1869 kom «Haukelid» og året etter «Skjold». Da ble «Ryfylke» tatt ut av ordinær drift, og brukt som reserveskip. Fra da gikk selskapet med overskudd.

sveinung.bendiksen@ aftenbladet.no

Bildetekst:

Slep: Den nye og den gamle tid møtes. Her sleper hjuldamperen «Ryfylke» det stolte fregattskipet, fullriggeren «Imperator» ut fra havnen i Stavanger. «Ryfylke» ble brukt som bukseringsskip i tillegg til ruteskip. (Maleri av tollbetjent Halvor Pedersen, hentet fra jubileumsboka «Selskabe»).

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Åpner gigant­butikk på Forus - alle konkur­rentene er borte

  2. Kommunen har gjeld til langt opp over ørene: - Uten den lave renta hadde dette vært en økonomisk katastrofe

  3. Ytter­ligere én buss­passa­sjer har fått på­vist koro­nasmitte

  4. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: – Livet sier «stopp litt nå» til meg

  5. Lærere med hoved­fag klarer ikke løse nye eksamens­oppgaver for mate­matikk i videre­gående: – Vi føler oss maktes­løse

  6. 13 fikk bot på E39