Suldalsbonden Sveinung frykter for distriktsbrukets fremtid

– Vi har litt andre forhold her oppe enn på Jæren, sier Sveinung Havrevoll. Han er redd for at dagens landbrukspolitikk vil presse landbruket ut av distriktene.

Sveinung Havrevoll er bekymret for at landbruket kan forsvinne ut av distriktet.
  • Joachim Voll
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

360 meter over havet, et godt stykke inn i Øvre Suldal, ligger familiebruket på Hamrabø. I tre generasjoner har slekten til Sveinung Havrevoll livnært seg på denne gården. Melkekvoten hans, på snaue 52 000 liter, er bare en dråpe i havet i forhold til de største på Jæren.

Nå frykter han for fremtiden til distriktsbrukene.

Gårdstunet på Hamrabø. Bak i bildet skimter man Suldalsvatnet.

Kritisk til sentralisering

– Det er de store og sentrale som prioriteres, og det går kraftig ut over oss i distriktene. Vår gård på Hamrabø kan aldri bli stor, på grunn av topografien og geografien hvor bruket vårt ligger. Da er det en forutsetning at vi har en sterk markedsregulator og et sterkt samvirke for å overleve, sier Havrevoll, og viser til Suldal som eksempel:

– Nå legger regjeringen opp til avvikling av markedsreguleringen på geiter. I Suldal har vi to gode og solide geitebruk, og de står for fall om dette får gjennomslag. Da har ikke Tine lenger henteplikt, og kan i verste fall kutte ut brukene lengst borte fra meieriene.

Les også

Mjølkebonden Nils Are kritiserer kvotespekulantar

Økt liberalisering

Han er også kritisk til det han omtaler som en økende liberalisering i landbrukets eiendomspolitikk.

– Vi ser mer og mer liberalisering av konsesjonsloven og bu- og drivepliktene som vi er helt avhengige av i distriktene. Nå sitter mange hjemme og bruker gården som feriehus. Da burde gården heller legges sammen med andre gårder, og bli brukt hensiktsmessig, sier Havrevoll, og legger til:

– Gårder som står tomme skaper ikke verdier for samfunnet, og det er heller ikke i tråd med det politikerne sier, at vi skal ta jorda i bruk og øke den lokale matproduksjonen.

Han mener det er svært viktig at bøndenes fritidsordninger bli ivaretatt.

– Svekkes konsesjonsloven og fritidsordningene blir det enda større arbeidspress på bonden. På sikt går det ut over dyrenes ve og vel, og det er uakseptabelt. Og det skaper et bilde utad som er ødeleggende for rekrutteringen av ungdommen.

– For få aktører

Havrevoll mener at de tre grossistforeningene i Norge, Coop, Norgesgruppen og Reitangruppen, har for mye innflytelse.

- Disse tre bestemmer hva du og jeg skal kjøpe i butikken. Det er for få aktører, og de har for mye innflytelse på pris og tilgjengelighet av varene våre, sier Havevoll, som mener at den norske bonden burde ha større innflytelse over hva som finnes i butikkhyllene. Han ønsker også at regjeringen skal ta et større ansvar i å regulere markedssituasjonen

– I fjor var det enorme mengder lammekjøtt på overskuddslager, som ikke kom ut i butikkene. Allikevel fortsatte regjeringen byggestøtten til nye sauehus, slik at overskuddet fortsatte å øke. Da fører en folk i uføre, for ikke å snakke om den enorme mengden kjøtt som ble kastet. Nå viser Nortura sin prognose at det kan bli enda verre i år.

Kyr på utmarksbeite i Hamrabø. Sveinung Havrevoll er en av de minste melkebøndene i fylket, med en melkekvote på snaue 52 000 liter.

Færre kvoteregioner

Han frykter at regjeringens forslag til reduksjon av landets kvoteregioner vil legge jordsmonnet i brakk i distriktene, fordi produksjonen flyttes vekk.

– Jeg mener at melkekvotene som blir solgt i distriktet burde bli værende i distriktet. Om vi får færre kvoteregioner er det klart at Hordaland, Sogn og Fjordane og Nord-Rogaland vil slite mot de sentrale volumprodusentene, sier Hamrevoll.

Han er også redd for effekten sentraliseringen i jordbruket vil ha for miljøet.

- Om vi kun produserer melk på de store brukene vil miljøslitasjen øke, med transport, dekk og diesel. Om Norge skal omtale seg selv som et foregangsland for miljø og klima må politikerne forstå disse konsekvensene.

Les også

Melkebønder fra Jæren er mest optimistiske

Millioner i gjeld

Havrevoll mener at dagens regjering tvinger bøndene til å satse stort for å være konkurransedyktige, og at de ender opp som gjeldsslaver.

– Hvor mye lån hver enkelt bonde får utbetalt fra Innovasjon Norge, blir utregnet på bakgrunn av hvor store melkekvoter han har. Det har ført til en voldsom utbygging på gårdene. Nå sitter mange bønder med flere millioner kroner i gjeld, og da spør jeg, hvor er den frie bonden? Da er det ikke bonden, men banken som styrer.

Les også

Melkebønder må bygge om eller legge ned

Han presiserer at han mener Norge er avhengig av de store og sentrale gårdsbrukene med stort volum.

– Men vi er også avhengige av småbrukene og familiegårdene rundt i bygdene. Jeg og mine medbønder produserer gode, lokale produkter av norske resurser på en svært langsiktig og miljøvennlig måte. Landbruksministeren ønsker at vi skal ta jorda i bruk, og produsere mer rendyrket mat. Da må han glemme partipolitikken et øyeblikk, og være lydhør for den næringa som har fungert i alle år.

Les også

  1. Landbruket er meir enn berre matproduksjon

Publisert:
  1. Landbrukspolitikk
  2. Bærekraft
  3. Landbruk
  4. Suldal

Mest lest akkurat nå

  1. Den flotte gården er som hentet ut fra et norsk folkeeventyr

  2. – Det var iskaldt i vannet, men jeg hadde våtdrakt på meg

  3. Brann i kjølerom i Sørbø barnehage

  4. Ekteparet våknet midt på natten av at en mann sto over dem. I hånden hadde han en øks. Etterpå ville voldsmannen skyte Roald Berntsen

  5. – Det er broilerne som styrer best

  6. Testet positivt? Dette gjør du