– Et flytende rede?

De to unge matrosene ser undrende på Aftenbladet. Nei, dette vet de ingen ting om. Og nå skal bilene dirigeres inn i to rekker fra kaien på Lauvvik. Det har full fokus.

De fleste passasjerene vil raskt rette blikket mot Lysefjorden, mot brua og fjellene innover. Få vil se opp fra hoveddekket mot drageren under styrehuset, der det foregår en hektisk aktivitet.

Oppdaget på verksted

– Vi oppdaget at svalene hadde flyttet inn på ferja for tre år siden, forklarer kaptein Per Egil Berge som har full kontroll - også med sine flyvende passasjerer.

MF Finnøy var på verksted for vedlikehold og under utvaskingen kom de over svalereir i en av bjelkene over sidedekket. Sementert fast med jord og leire blandet med spytt.

Det ene redet ligger her til venstre, på drageren under Finnøy-skiltet.

Geir Sveen

Det er også reder på sidedekket helt bak og helt foran.

Geir Sveen

Da hadde svalene lenge vært et synlig og livlig innslag ikke bare rundt styrehuset, men inn og ut av ferja. Ofte i vannvittig fart. Kapteinen og andre tenkte bare at det var godt med insekter og føde i luftlaget, der Høgsfjorden møter Lysefjorden.

Slo seg til

– Neste år var svalene på plass med nye reder. I år tror jeg jammen de har bygget seg et lite anneks eller en hytte, slik som mange av passasjerene våre har i Ryfylke, smiler kapteinen og viser til et mindre rede lenger framme.

Vi er på vei mot hoveddekket, der det er best sikt mot det redet der det akkurat nå er mest aktivitet. Også midt på dagen.

Fornøyd ordfører

Dette viser jo at alle liker ferja vår, lyder det fornøyd fra ordfører Bjarte S. Dagestad, som tilfeldigvis har parkert nesten under svaleredet. Her i drøs med kaptein Per Egil Berge.

Geir Sveen

I køen, rett under redet, sitter tilfeldigvis ordføreren i Forsand, Bjarte S. Dagestad. Han ruller ned vinduet og lurer på hva Aftenbladet nå vil skrive om. Han leder en kommune som ikke akkurat har vært et ubeskrevet blad det siste året.

– Har svalene rede? Ja, der ser du; alle liker ferja vår, smiler Dagestad.

Han er godt fornøyd med at kommunen vant kampen og får beholde forbindelsen når Ryfast åpner seinere i år. Han peker på turistene som står og fotograferer.

– Det handler også om å ha en mulighet for å komme seg over fjorden uten å måtte kjøre om Stavanger, at tungtrafikken kan ha et alternativ og at folk som ikke liker lange tunneler kan få ta ferje. Nå vi må bare få ordnet opp, slik at kaileia ikke blir så dyr, ramser Dagestad opp, før han smetter på land etter et møte i sin nye kommune Sandnes, før han snart vender tilbake samme vei for ferietur til Sørlandet.

Jo, Sandnes-ferja må betale kaileie

Her spør folk mest om når båtene går til Lysefjorden, sier Charlotte Strand Lindanger i kiosken som ble bygget i 1962 med materialer etter byggingen av ferjekaien på Lauvvik.

Geir Sveen

Svalenes siste sommer?

Imens har svalene kommet som prosjektiler og matet ungene. De kan velge det beste fra to kommuner. Vi merker at det er litt mer aktivitet på Lauvvik i Sandnes enn på Oanes i Forsand. Neste år blir det Oanes i Strand.

Begge foreldrene bygger rede, ruger og mater ungene.

Geir Sveen

Fortsatt vil nok fuglene ikke bry seg om kommunegrenser. Men det kan likevel bli siste sommer for svalene.

– Det spørs hvilken ferje vi får neste år, sier kapteinen.

For svalene kommer tilbake til samme plass år etter år. Hva gjør de hvis de møter et helt annet fartøy enn MF Finnøy?

Også kapteinen er litt i tvil om hva han skal gjøre. Han har i 45 år vært et kjent innslag på fjorden, først i Høgsfjord rutelag, så i DSD, Rogaland trafikkselskap, Stavangerske, Tide og nå Norled. Fra nyttår skal Boreal drive ferjesambandet i privat regi når Ryfast åpnes.

Sandnes-ferja: – Lotteri for de som ikke går over til Boreal

– Jeg kan være med videre i Boreal. Jeg er 63 år og kan også pensjonere meg. Så jeg sitter i grunnen på en grønn grein, tenker Per Egil Berge.

Også for ham, blir det avgjørende hvilken ferje Boreal setter inn. Han trives på fjorden, som svalene.

Afrika neste

Se opp, slik farer svalene som prosjektiler inn og ut av ferja både når den er på fjorden eller ligger til kai på Oanes eller Lauvvik.

Geir Sveen

Nå kan de ha fire til seks unger der oppe under hoveddekket, det er umulig å se inn. Men ungene er i redet i 19 til 23 døgn, ifølge Norges fugleliv. Forskning har videre vist at taksvalene ofte er fulle av parasitter, noe som gir dem kløe. Ungene beveger seg derfor hele tiden slik at bryst- og vingemusklene styrkes og slik at de kan fly umiddelbart når de kaster seg ut av redet. De kan ellers ha to kull, i juni og august, før de i september igjen stikker helt til Afrika.

Her er flere saker fra naturen i Rogaland:

Verdens raskeste individ er tilbake i bylivet

Var vill i tre år, men glemte aldri menneskene som reddet ham. Hvor er rådyret nå?

Se hvem som er her igjen etter 50 overvintringer i jorda på Jæren

Skulle hente sau, kom hjem med ørn

Se hvem som i flokker på over 20 dyr nå inntar skogfattige Jæren

Derfor er de uten snegler i hagen