Middelalderens inntog i pinsen

Vikinger, lek og legende hører med når kirkene i Stavanger går sammen om en Middelalderfestival.

Denne artikkelen er over 13 år gammel

– Pinsen er jo en slags bursdag for kirken. Det var da apostlene fikk Den Hellige Ånd. Domkirken er en middelalderkirke, og vi ønsker å knytte denne tradisjonen opp mot dagens feiring, forteller initiativtaker Tore Edland til Aftenbladet.no.

Til vanlig driver han med trosopplæring i Domkirken, men på gresset utenfor middelalderdomen var det ikke mye som minnet om trosopplæring søndag ettermiddag.

Til rytmiske slag mot reinsdyrtrommer hever viking Rein Tveit øksa, og løper mot sin fiende.

Ett hugg.

Motstanderen dør momentant og segner om på gresset utenfor Domkirken. Rein brøler seirende.

Plutselig reiser den døde vikingen seg og publikum klapper.

Tilbake til 2010. Skjoldmur

Åtte barske menn ikledd brynjer og hjelm bærer skjold, sverd og øks med stolthet. De brøler så høyt at ringen av tilskuere, og spesielt den yngre garde, måper. Hva skjer nå?

De løper mot hverandre og hugger til. De brynjekledde holder på til en viking står igjen som den seirende. En ny runde med applaus.

Publikumsappellen var stor og begeistringen likeså da vikingene stilte seg ved siden av hverandre og dannet en såkalt skjoldmur, eller en mur av skjold, som du også kan kalle det. Dette var en metode vikingene brukte for å beskytte seg i front— og personangrep.

Og det var ikke bare de utkledde vikingene som fikk prøve seg mot skjoldmuren. 18 år gamle Tom Erik Sæther ble bedt om å løpe mot vikingene som hadde stilt seg opp side om side, med skjoldene beskyttende framfor seg. Men til ingen nytte. Verken han eller de andre voksne som prøvde seg klarte å velte muren av vikinger. Derimot, tre barn var visst det som skulle til for å skape en skikkelig vikingvelt på gressplenen ved kirken.

– Det var en solid mur. Jeg hadde ikke klart å velte muren når de står så tett sammen, sier Sæther.

Skal tidlig krøkes

Halvannet år gamleThor Christer Wathne løper rett bort til den åpne kofferten med sjongleringsballer i alle regnbuens farger.

– Øvelse gjør mester, ler pappa Tom Erik Wathne, i det sønnen leker med en diablo. Han har ikke helt kontroll, men hva gjør vel det når pappa er i nærheten?

– Det er kjempegøy, synes Wathne junior og senior.

Sokneprest Georg Turmyr var visstnok en mester på å sjonglere med en hånd på sine yngre dager. Nå sliter han litt med teknikken, synes han selv.

– Jeg har det teoretiske grunnlaget, men mangler den praktiske gjennomføringen, ler han.

– Jeg får øve meg litt mer. Snart sjonglerer jeg fra prekestolen, humrer han.

Sjongleringstips

Den teoretisk opplæringen står sjonglører fra gruppa Flaks for.

– Det første man må gjøre er å sørge for å kaste ballene i en fin bue fra den ene hånda til den andre. Hold hånda helt stille og vent til ballen lander. Når du har roen på denne bevegelsen, kan du for eksempel klappe en gang med hendene, mens ballene er i lufta. Feilen mange gjør når de skal lære å sjonglere, er at de kaster den horisontalt fra den ene hånde til den andre, istedenfor i en fin bue. Da blir rytmen litt rar, demonstrerer sjonglør og danser Lars Tønnessen.

I følge Tønnessen anbefaler naprapatlandslaget å sjonglere.

– Det er bra for kroppen. For det første gjør du to ting på en gang når du koordinerer ballene og bevegelsene. Det skapes nye nevrobaner i hjernen. Og så er bevegelsene gode for rygg og kroppen generelt. For ikke å glemme, sjonglering er lek og trivselsbasert, en aktivitet uten all konkurransen og et konstans prestasjonspress, sier Tønnessen.

Tilbake til enheten var Middelalderfestivalens parole. Arrangementet var et økumenisk (som omfatter alle kristne og deres kirkesamfunn, felleskirkelig) samarbeid som skulle være samlende for alle.

– Økumenikk på grasrotnivå, sier Edland. Til vanlig jobber han med trosopplæring i Domkirken, men vikingene og sjongleringen er mest for moro skyld.

– Trosbiten faller mer under legendefortellingen om Sankt Svithun og under den økumeniske messen. Gudstjenesten er knyttet opp mot pinsen da apostlene fikk Den Hellige Ånd, forteller Edland.

På spørsmålet om vikingenes forhold til pinsen og Den Hellige Ånd, ler han.

– Det vet jeg faktisk ikke. Men det jeg vet er at i Middelalderen var det en del som søkte ly i kirken, hvor de var beskytte. Men mange ble dratt ut av kirken og drept rett utenfor. Det er en ganske voldelig og dramatisk kirkehistorie, sier initiativtaker til Middelalderfestivalen, Tore Edland.

Gikk du glipp av god vikingstemning? Ved jernaldergården på Ullanhaug er det vikingmarked 18. til 20. juni.