- Narkopolitikken er preget av moral, ikke kunnskap

Norge ligger på Europa-toppen i overdosedødsfall. Avkriminalisering er veien å gå for å redusere tallet, mener UiS-forskere.

Publisert:

Helene Jensvoll, til venste og Svanaug Fjær ved UiS mener at Norge har en urettferdig narkotikalovgivning som rammer de tyngste brukerne. Foto: UiS

Kine Hult
Journalist

— I Norge har hovedpoenget i narkotikapolitikken alltid vært det forebyggende arbeidet. Myndighetene så på rusmisbruk som noe smittsomt, og de ville hindre spredning. For å gjøre dette, brukte de blant annet erfaringene de hadde gjort for å begrense utbredelsen av tuberkulose. Hypotesen var at dette kunne vokse seg større på kort tid, sier masterstudent ved institutt for sosialfag ved UiS, Helene Jensvoll.

Les også

- Politiet går inn for å ydmyke oss

Færre dødsfall i Portugal

Sammen med sin veileder Svanaug Fjær ved UiS har hun sammenlignet norsk og portugisisk narkotikapolitikk. Resultatene har vært nedslående – for Norge. Portugal, et land med store økonomiske problemer og en befolkning på om lag 10,5 millioner mennesker, registrerte 54 overdosedødsfall i 2011. I Norge var tallet 263. Dette mener Jensvoll og Fjær at skyldes feilslått norsk narkotikapolitikk, hvor det viktigste har vært å "verne de avholdende".

— Da Portugal avkriminaliserte bruk av narkotika i 2001, var det en del som var redde for signaleffekten. De trodde at flere ville begynne å bruke stoff, og at landet ville få "narko-turisme". Dette skjedde ikke. Derimot er antallet overdosedødsfall redusert, færre ungdommer bruker stoff, og færre er blitt hiv-smittet, sier Jensvoll, som bor i landet for tiden.

Det er imidlertid en del som tyder på at Norge vil nærme seg Portugal på enkelte områder. Ifølge Svanaug Fjær er en stortingsmelding om emnet rett rundt hjørnet. Denne har tatt utgangspunkt i to rapporter: Den første var utarbeidet av Stoltenberg-utvalget i 2010. Her ble det foreslått en såkalt nedkriminalisering, og at heroin skulle brukes i behandlingen av de tyngste misbrukerne. Den neste rapporten, fra 2011, anbefalte at man skulle se nærmere på alternative reaksjonsformer. Mandatet til gruppen som utarbeidet denne rapporten var å tilpasse forslagene fra Stoltenberg-rapporten til norske forhold, og avkriminalisering skulle ikke vurderes.

Les også

Politiet vil ikke gi amnesti til tunge misbrukere

— Urettferdig lovgivning

Jensvoll mener at konklusjonen i rapporten gir for mye rom for at politiet kan bruke skjønn, noe hun mener er uheldig, ikke minst fordi narkotikapolitikken i Norge tradisjonelt sett er verdi- og holdningsbasert.

— Konklusjonen til arbeidsgruppen åpner for at man kan komme til å straffe holdning framfor handling. Dermed risikerer man å videreføre en narkotikapolitikk som er basert på moral og følelser, ikke kunnskap. Politiet bruker veldig mye skjønn i et område som er veldig normstyrt. Det er en uheldig kombinasjon. I Portugal derimot, er det regelstyrt hvor mye som regnes som en brukerdose. Blir man tatt med 10 eller færre brukerdoser, regnes man som en bruker. Da skriver politiet en henvisning til en nemnd, som behandler denne personen. Er han ikke avhengig, kan han få en bot, er han avhengig får han tilbud om behandling. I Norge er det politiet som til enhver tid avgjør om en person fortjener alternative straffereaksjoner, sier Jensvoll.

Hun mener ikke at narkotikalovgivningen i Norge er spesielt streng, men at den er veldig urettferdig.

— Politiet har allerede i dag ulik praksis i møte med ulike brukergrupper. Hver dag kroppsvisiterer de folk som ser litt slitne ut, og bortviser folk fra for eksempel Plata i Oslo, selv om de ikke er tatt for noe. Majoriteten av befolkningen har stor tillit til staten og tror at de utøver makten på beste måte. Men hvis du og en annen kjørte for fort, og du fikk bot mens han fikk klapp på skulderen og beskjed om å kjøre videre, ville du sagt det var veldig urettferdig. Det er like urettferdig at noen blir kroppsvisitert på grunnlag av hvordan de ser ut, sier Jensvoll.

Behandling i stedet for straff

Hun mener at det ikke har noen som helst positiv effekt å ta en brukerdose fra en stoffmisbruker og straffeforfølge ham eller henne. Et system basert på forbud og straff fungerer ikke etter intensjonen, mener hun.

— I Portugal har man valgt en helsefaglig tilnærming. I stedet for å bruke ressurser på å straffeforfølge brukere, har man valgt å bruke ressursene til behandling. Dette har ført til en reduksjon i heroinbruken. Antallet fengselsinnsatte med narkorelaterte dommer er halvert, sier Jensvoll.

- Manglende forståelse hos politiet

Avdelingsleder Paul Hjelmervik i Jobb 1 i Kirkens bymisjon er langt på vei enig. Han jobber blant annet med å organisere 200 Asfalt-selgere i Stavanger.

— Å ta brukerdosene fra folk, vitner om mangelfull forståelse hos politi og lovgivere for hva det vil si å ha et alvorlig rusproblem. Dette handler om mennesker som har mistet familien, blitt kriminelle og prostituerte på grunn av narkotika. Disse menneskene vil ruse seg uansett, og tar du fra dem dosen, blir deres første prioritering å få tak i en ny. At politiet tar disse dosene, gjør seg kanskje godt på kriminalstatistikken, men ellers fører det ingenting positivt med seg, sier Hjemervik.

Han understreker at tunge misbrukere trenger hjelp, ikke straff, og at avkriminalisering må til for å gi brukerne mer verdighet.

— Det eneste som hjelper, er gode behandlingstiltak, samt å ta storselgerne. Samfunnet bruker mye penger på å ta de rusavhengige, penger som kunne vært brukt mer fornuftig. Man burde blant annet gå inn og se på hvilken suksessrate de ulike behandlingsoppleggene har. Det går mye penger til behandlingsopplegg som ikke fungerer, sier Hjelmervik, som har liten tro på at politiaksjoner mot brukermiljøet vil bidra til å ta selgerne.

— Hvis de tror det, kjenner de mekanismene i dette miljøet for dårlig. I rusmiljøet er det en kultur for ikke å tyste. Misbrukerne vet at hvis de blir tatt av politiet, betyr det en natt på glattcelle, mens hvis de tyster, kan det bety knuste kneskåler, sier Hjelmervik.

Publisert: