- Jeg har det ikke godt lenger

Håkon Wigestrand er 21 år gammel og bor på et eldresenter. Det er greit, han trives i leiligheten, men han synes det er ille at penger fra staten som er beregnet på ham brukes som en fellesressurs på senteret.

Publisert: Publisert:

Det er helgene som er verst for Håkon Wigestrand. Når han sitter alene, går tankene til alt som kan skje og som han ikke kan forhindre. Det gjør ham deprimert. Foto: Arnt Olav Klippenberg

Det begynte så bra. For to år siden fikk Håkon Wigestrand leilighet på Lundeåne. Her er det i hovedsak eldre som bor, men senteret ligger midt i byen og bygget er moderne og tilrettelagt for funksjonshemmede. Han var derfor strålende fornøyd med sitt nye liv som voksen mann.

Håkon Wigestrand er multifunksjonshemmet og han har fått tildelt 80 timer i uken til hjelp. Da han flyttet inn i leiligheten, søkte kommunen etter personer som ville bistå Håkon i hans nye tilværelse. Det ble laget en turnus med seks personer involvert.

— Det fungerte veldig bra. Da hadde jeg det godt, sier Wigestrand.

Problemene startet da kommunen la om turnusen ved årsskiftet. Nå ble ressursene som ble tildelt Wigestrand bakt inn i den samlede ressursen på Lundeåne. Her bor det 19 andre som trenger hjelp. I den gamle turnusen var det alltid en person som hadde tilsyn med Wigestrand. I den nye turnusen er det ofte bare to på jobb og de skal rekke over hele huset. I tillegg finnes det huller i turnusen der Wigestrand blir overlatt til seg selv.

Det eneste jeg ber om, er at den gamle turnusen blir gjeninnført og at jeg får en fast personalgruppe å forholde meg til.

I dag må han forholde seg til 20 personer i turnus og det dukker stadig opp folk som han ikke kjenner. Tidligere hadde han seks personer som han kjente og som kjente ham.

— Jeg har opplevd noen vonde episoder. I sommer utløste jeg alarmen. Jeg måtte kaste opp. Ingen kom. Da dagvakten kom en halv time seinere, fant hun meg liggende i oppkast. Heldigvis hadde jeg havnet på siden. Hvis jeg hadde ligget på ryggen, kunne jeg trolig vært død. Noen uker seinere fikk jeg lungebetennelse, men det gikk et helt døgn før de fikk tak i lege til meg og målingene de fortok på senteret viste seg å være feil. Slike episoder gjør meg utrygg og redd. Jeg skylder ikke på dem som gjør en feil i jobben sin, det kan skje alle, men slike feil kunne vært unngått hvis jeg hadde mitt faste personale å forholde meg til.

Håkon Wigestrand er 21 år gammel. Eigersund kommune får et millionbeløp i refusjon fra staten for gi Wigestrand et verdig liv. Nå ber han om å få se regnskapet.

— Hvor mye får kommunen, og hvor mye av dette brukes på meg? Jeg er ikke kravstor, men jeg har det ikke godt lenger. Det eneste jeg ber om, er at den gamle turnusen blir gjeninnført og at jeg får en fast personalgruppe å forholde meg til.

Håkon Wigestrand har bedt advokat Sigvart Bilstad om hjelp. Bilstad forteller at kommunen har fått to brev fra Fylkesmannen med anmodning om å redegjøre for ressursbruken.

— Jeg synes det er kritikkverdig at fylkesmannen må sende purrebrev til Eigersund i en slik sak. Alle som kjenner Håkon vet at dette er alvorlig. Det finnes eksempler på at han ikke har fått tilstrekkelig med mat, og han får heller ikke alltid dekket sitt behov for toalettbesøk, noe som har ført til helseproblemer. Det er ikke bare Håkon som er frustrert, ansatte sier det samme, forteller Bilstad.

Anne Brit Tengesdal i Eigersund kommune sier det er vanskelig å kommentere saken uten å bryte taushetsplikten.

— Samtidig er klagesaken til behandling hos Fylkesmannen, noe som vi uansett må avvente, sier hun.

Publisert: