- Elevene må ikke bli kasteballer

Fylkesordfører Janne Johnsen (H) vil ikke ha forskjellsbehandling av elever med særskilte behov. Og det offentlige må samarbeide bedre.

Publisert: Publisert:

Fylkesordfører Janne Johnsen (H) tar initiativ til likebehandling av elever med særskilte behov, og til bedre samarbeid mellom kommunene, NAV og fylkeskommunen. Foto: Lars Idar Waage

  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Aftenbladet skrev onsdag at 18 elever med særskilte behov har fått avslag på søknaden om et fjerde eller femte år på videregående skole. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) hevdet i et brev til fylkesordfører Janne Johnsen at Fylkeskommunen i Rogaland har falt tilbake til gamle synder. I 2006 fikk Fylkeskommunen nemlig kritikk for å nekte for mange med særskilte behov ekstra skoleår på videregående. NFU antyder at motivet er å spare penger. Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Rogaland gir erfaringsvis de fleste som klager medhold. Utviklingen åpner for at de ressurssterke vinner fram, mener NFU.

— Det er ikke belegg for å si at det er de ressurssterke som klager, sier fylkesordfører Janne Johnsen til Aftenbladet.

— Det jeg er opptatt av, er at likebehandling sikres. Hvis noen som klager får medhold, må fylkeskommunen sørge for at tilsvarende søkere som har fått avslag, men ikke har klaget, likevel blir godtgjort. Også disse må da få tilbud om utvidet skolegang. Fylkeskommunens rutiner på dette området må være gode, sier Johnsen.

Hun har nå tatt initiativ til at fylkesadministrasjonen sikrer slik likebehandling.

Vil bedre samarbeidet

- Er det betryggende at de som klager, nesten alltid får medhold?

— Nei. Det er det ikke. Det tyder på at dialogen mellom Fylkeskommunen, NAV og kommunene må bli bedre. Jeg har derfor tatt et initiativ for å bedre samarbeidet mellom disse aktørene. Vi må hindre at elevene blir kasteballer i systemet. Det er åpenbart at de skal ha et skikkelig tilbud, sier Johnsen.

Hun understreker at elever med særskilte behov, ikke har en ubetinget rett til et fjerde eller femte skoleår.

— Skolen skal være en læreplass og ikke en oppbevaringsplass. Men har eleven behov for mer skole, skal hun få det, sier Johnsen.

Det er sakkyndige i PP-tjenesten i fylkeskommunen som avgjør om eleven har faglig utbytte av mer skole. Enkelte pårørende har klaget på at den sakkyndige ikke har møtt dem eller eleven, før utvidet skolegang ble frarådet.

Johnsen har har fått opplyst at fylkeskommunen, PPT, kommunen og foresatte møtes inntil to ganger i halvåret for å diskutere elevens skolehverdag.

— Det er fortløpende kontakt med de foresatte gjennom skolegangen. Det blir laget en individuell opplæringsplan. Og all dokumentasjon blir lagt fram for de foresatte. De er godt informert, mener Johnsen.

- Alle avslag bør gjennomgås

Tidligere fylkestingspolitiker Siv-Len Strandskog (Ap) tok initiativ til utvalget som i 2006 skulle bidra til likebehandling av søkerne om utvidet skolegang. Oppmerksomheten den gang, førte til en bedring, mener hun.

Siv-Len Strandskog (Ap) Foto: Anders Minge

— Problemet var også da at de mest ressurssterke klaget og fikk medhold. Nå ser det ut til at fylkeskommunen har falt tilbake til gamle synder. Det eneste den kan gjøre nå, er å gå gjennom søknadene til alle de 18 elevene som har fått avslag på utvidet skolegang, mener hun.

— Fylkesordføreren må sørge for at alle behandles likt. Det er et rettssikkerhetsproblem hvis de som klager får medhold, mens de som lar være, ikke får noe, sier Strandskog, nå gruppeleder i Sola Ap og styremedlem i Rogaland Ap.

Fylkesordfører Janne Johnsen sier hun ikke anser det nødvendig å gjennomgå alle de 18 sakene med avslag.

Publisert:

Les også

  1. Må klage for å lære

  1. Stavanger