Ungdommens olje-nei

Ungdomspolitikerne, nå også Unge Venstre og KRFU, vil trekke politikken i en grønnere retning.

AUF-leder Ina Libak mener Norge og Vestlandet blir rustet for fremtiden dersom regjeringen hadde gått inn for en styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035. – Høyre må slutte å tegne skremmebilder av at alle endringer som diskuteres er dommedag, sier Libak. Foto: Terje Pedersen, Scanpix

  • Magnus Ekeli Mullis
Publisert: Publisert:

– Hvis ikke vi kan gjøre det, hvem kan gjøre det da, spør leder i Kristelig Folkepartis Ungdom, Martine Tønnessen.

I en høst der publikums oppmerksomhet har vært rettet mot Kristelig Folkepartis veivalg, har ungdommene mobilisert til klimakamp.

I oktober vedtok AUF å kjempe for en styrt avvikling av oljeindustrien fram mot 2035. Nylig gikk også lederne i Unge Venstre og KRFU ut og krevde stans i oljeleting og nei til alle nye konsesjoner på norsk sokkel i en eventuell ny regjeringsplattform. Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Grønn Ungdom og Rød Ungdom krever allerede at Norge ikke skal åpne nye olje- og gassfelt.

Har vokst opp med klimatrusselen

I sosiologien sier man at unge utvikler «generasjonsspesifikke identiteter». Unge, som er i en formbar fase, påvirkes av samfunnsgjennomgripende saker i langt større grad enn voksne generasjoner. Klimatrusselen kan ses på som en slik hendelse, og i dag har ungdommen vokst opp med klimaforhandlinger, Parisavtalen og global oppvarming. Det påvirker ungdommens holdnings- og handlingsmønster, ifølge ungdomsforsker Guro Ødegård.

– Klimasaken fremstår mer som en kamp mellom generasjoner enn mellom politiske motstandere. Det er vanskelig å finne en enkeltsak som forener ungdomspolitikerne i like stor grad, sier Ødegård, som er forskningsleder ved Seksjon for ungdomsforskning på forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Hun mener det er interessant å se en nesten unison og tverrpolitisk enighet mellom ungdomspartiene i klimapolitikken – en enighet som nærmest er utenkelig blant moderpartiene.

– Klimaspørsmålet handler om noe mer enn politikk. Ungdommen har vokst opp med klimatrusselen, som er så samfunnsgjennomgripende at den har kraft til å påvirke både politiske og økonomiske veivalg, sier Ødegård.

I mange år opplevde ungdomspartiene medlemssvikt, men i de senere årene har medlemstallene vokst. I 2010 var 10.000 ungdommer medlem av et ungdomsparti - i 2015 var tallet 15.000. Særlig terrorhendelsene 22. juli 2011 førte til en markant medlemsvekst, ikke bare for AUF, men også for ungdomspartiene til Høyre, Frp, Venstre og Krf.

Truls Gulowsen er født i 1970-årene, og meldte seg inn i Greenpeace lenge før mange av dagens ungdomspolitikere engang var født. Gulowsen er nå inne i sin siste måned som leder av miljøorganisasjonen, og er glad for at et stort flertall av ungdomspartiene i dag sier nei til mer oljeleting.

– Jeg synes det er en spennende utvikling. Stadig flere moderpartier, MDG, SV og Rødt, er klare på denne retningen. Nesten alle ungdomspartiene argumenterer i økende grad overbevisende for hvorfor vi bør bremse oljenæringen samtidig som vi satser på andre næringer, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

Les også

Han ble født som Tuva. Nå vil 16 år gamle Thomas bli kjønnsoperert for å bli gutt

Men hva hvis han angrer?

Unge Høyre stemte ned LoVeSe-vern

At enkeltsaker bidrar til å forme en ungdomsgenerasjon, er imidlertid ikke særegent for dagens ungdomsgenerasjon. Det finnes flere eksempler på hvordan ungdomsgenerasjonene skiller seg fra hverandre, ifølge ungdomsforsker Ødegård.

– Den pliktoppfyllende ungdomsgenerasjonen etter krigen bidro til gjenoppbyggingen. Generasjonen etter, «68-erne», gjorde opprør mot etablert politikk og tradisjonelle kjønnsrollemønstre, og en dyp generasjonskløft oppstod. De verdimønstrene som disse unge etablerte, tok de med seg inn i voksenlivet, og bidro til store sosiale, kulturelle og politiske endringer, sier forskeren.

Ikke alle ungdomspartiene følger etter flertallet. I sommer stemte Unge Høyre om å verne sårbare områder i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det ble nei, med elleve stemmers margin. Statsminister Erna Solberg (H) advarte ungdomspartiet mot å vedta å verne de sårbare områdene. Det samme gjorde gjorde Fremskrittspartiets Ungdom, som manet Unge Høyre til å sette «kunnskap foran følelser og synsing».

Aleksander Stokkebø fra Stavanger har vært leder av Unge Høyre. Nå er han stortingspolitiker, men er fortsatt ung (24) og lovende. Han rister på hodet. KRFU, Unge Venstre og AUF har alle gått i det Stokkebø omtaler som en «uansvarlig» retning denne høsten.

– Det finnes også unge som både er opptatt av forutsigbarhet for næringslivet og ønsker å nå klimamålene, som meg selv, sier Stokkebø.

Les også

HELE SERIEN: Dette er fremtidens rogalendinger

Hvem vil være de viktigste stemmene i fremtidens Rogaland? Møt ti unge mennesker som har vist kraften i sitt talent.

Den unge stortingsrepresentanten Aleksander Stokkebø (H) er urolig for retningen flertallet av ungdomspartiene tar: – AUF har ingen svar på hvor de skal hente pengene fra når de vil kaste Norges største næring på dør. Samtidig vil de sende alle bedriftene som nå prøver å omstille seg en skattesmell på mange titalls milliarder og foreslår mer statlig pengebruk. Det er helt useriøst. Sånn kan vi ikke styre et land, sier 24-åringen. Foto: Kristian Jacobsen

Oljenæringen vil bidra med en samlet netto kontantstrøm i 2018 på 264 milliarder kroner, anslår staten. I 2017 sysselsatte næringen 170.200 direkte eller indirekte, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Oljekrisen i 2014 vil være en mild bris i forhold til orkanen som kommer hvis ungdomspartiene får det som de vil, sier Stokkebø, som ikke tror ungdomspolitikerne begriper omfanget av næringen.

Les også

Skuespilleren vokste opp i en sekt og bodde på gaten som 13-åring. Så outet hun Harvey Weinstein og gjorde #metoo mulig

Hver gang du gjør noe skummelt, blir du sterkere, sier Rose McGowan. Hun vet hva hun snakker om.

Hva er det ungdommene krever?

Om KRF skal gå inn i regjering med Venstre, Høyre og Frp, krever Unge Venstre-leder Sondre Hansmark og KRFU-leder Martine Tønnessen at regjeringen går inn for å verne sårbare områder og fjerne det de kaller oljesubsidier. Stans i oljeleting og nei til alle nye konsesjoner på norsk sokkel krever de også.

– Er det så lurt å sette en «best før»-merking på Norges mest innbringende næring?

– Vi ønsker ikke en statlig styrt sluttdato på oljeindustrien, men at vi slutter å lete etter nye oljefelt og dele ut utvinningstillatelser. Vi vil også fjerne oljesubsidier som leterefusjonsordningen fordi vi ikke vil at staten skal sponse oljeleting, sier Hansmark i Unge Venstre.

– Det er fortsatt 85 felt som produserer på norsk sokkel i dag, og vi ønsker at disse skal få produsere ferdig. Men jeg synes ikke at vi skal gamble på at oljen vil være like lønnsom i framtiden og investere i nye prosjekter, sier Sonder Hansmark, leder i Unge Venstre. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

KRFU-leder Tønnessen mener staten driver et økonomisk risikoprosjekt ved å fortsette oljeleting i en verden som skal bruke mindre fossil energi. Langsiktig forutsigbarhet for klimaet er viktigere enn kortsiktige oljeinntekter, mener hun. Derfor bør Norge fase ut oljevirksomheten og gå foran som et godt eksempel globalt, sier Tønnessen.

– Vi er et land med store økonomiske ressurser og muligheter. Det skulle bare mangle at vi gjorde en innsats for å vri økonomien vår over til å bli grønnere.

Regjeringens eget ekspertutvalg for grønn konkurransekraft fastslo høsten 2016 at petroleumssektoren ikke lenger vil være den samme vekstmotoren i norsk økonomi i framtiden, og at utvinningen sannsynligvis har passert toppen. I rapporten utvalget overleverte til statsminister Erna Solberg, skriver ekspertutvalget at «en avkarbonisering av den globale økonomien vil redusere etterspørselen etter olje og gass på sikt».

KRFU og leder Martine Tønnessen er opptatt av at moderpartiet KRF skal stille strenge miljøkrav dersom de går inn i regjering med Frp, Høyre og Venstre. – For meg handler dette om at vi må ta klimaet på alvor og sørge for at de fremtidige generasjonene har en klode de kan leve med, sier Tønnessen. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

21. oktober vedtok Arbeidernes Ungdomsfylking, stikk i strid med moderpartiet Arbeiderpartiets politikk, å kjempe for en styrt avvikling av petroleumsindustrien. Også AUF appellerer til at klimatrusselen kan påvirke økonomien i disfavør norsk olje og gass.

– Jeg synes det er foruroligende at unge folk i Høyre ikke er villige til å se på noen endringer innenfor olje- og gass - også i et økonomisk perspektiv og med tanke på arbeidsplasser. Vi vet at lønnsomheten i norsk olje og gass kommer til å falle. Da er det ansvarlig politikk å begynne en omstillingsprosess – ikke å lukke øynene og håpe på det beste for dem som jobber i oljenæringen, sier Ina Libak.

Les også

Enveisbillett til Norge - en serie om adopsjon fra Sør-Korea

De fikk nye hjem og nye foreldre. I Norge skulle livet bli bedre. Men noen adopterte har aldri slått seg til ro med…

Mener AUF er idealister

– Det høres jo enkelt ut når idealistene i AUF vedtar en teoretisk sluttdato, men det ville i praksis betydd nedleggelse av oljebransjen nå, ikke i 2035. Ingen vil investere i en næring som staten har sagt at skal stenges, sier Stokkebø.

Stortingsrepresentanten fra Madla mener også at Norge skal nå klimamålene sine og bør stille høye krav til seg selv i klimapolitikken. Stokkebø peker på høy CO2-avgift, strenge sikkerhetskrav til produksjon og fokus på lavt karbonavtrykk som viktige komponenter i norsk olje og gass. Hvis vi skal stille krav til verden, må vi stille krav til oss selv, mener Stokkebø.

– Vi må også bruke handlingsrommet oljen gir til å satse på fornybar og nye næringer. Regjeringen har trappet opp bevilgningene til for eksempel Innovasjon Norge og Skattefunn-ordningen slik at bedriftene kan forske mer og finne nye løsninger, sier Stokkebø, og legger til:

– Vi får ikke flere bein å stå på ved å kappe av det beinet vi står på i dag.

Greenpeace-leder Truls Gulowsen sier han ikke tolker det som at ungdomspartiene vil legge ned oljeindustrien, slik Stokkebø sier.

– Norge kommer til å eksportere olje og gass i lang tid framover, uansett hvem som sitter i regjering. Spørsmålet er om vi skal svinge, ikke stoppe, og det bør vi, sier Gulowsen.

Ikke et blaff

Sju av ni ungdomspartier ønsker å avvikle oljeindustrien innen overskuelig framtid. Kan vi forvente at ungdommene vokser opp og tenker annerledes så fort de blir beslutningstakere og får ytterligere makt? Det tror ikke ungdomsforsker Guro Ødegård.

– Klimasaken vil neppe være et blaff i den forstand at disse unge politikerne endrer mening når de blir eldre. Dette er nok ikke holdninger de «vokser av seg». Ungdommene er vokst opp i en tid hvor klimatrusselen er akselererende og hvor det kreves både sosiale, kulturelle og politiske endringer. Dette former deres holdningsmønster, som de med stor sannsynlighet vil ta med seg videre i livsløpet, sier Ødegård.

Publisert:

Les også

  1. Da oljesmellen kom, ba fortvilte fedre om råd. Så mistet Nav-sjefens egne barn jobben

  2. Stavanger skal kutte 80 prosent i klimagasser

  3. Trump tror ikke på egen klimarapport

  4. FN roper varsku: Klimainnsatsen må tredobles

  5. Stavanger er en by i verden

Mest lest

  1. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  2. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  3. Turistforeningen fra­råder populær tur ved Lysefjorden

  4. Kjørelærer: – Mange må vente for lenge på å få kjørt opp. Nye bestillingsregler bidrar til kaos

  1. Norsk sokkel
  2. Klima
  3. Omstilling
  4. Greenpeace
  5. Unge Venstre