Matjord eller millionær?

Hvis jernbaneutbyggeren Bane Nor får det som de vil, kan gårdeier Ingjerd Loe tjene flere hundre millioner kroner. Men hun stritter imot.

Ingjerd Loe (45) har 400 mål med svært god matjord rett utenfor Hokksund. Bane Nor vil bygge jernbane over jordene hennes. Foto: Stig B. Hansen

  • Sindre Leganger
Publisert: Publisert:

Steinaldermennesker og eiendomsmeglere er ganske like. I flere tusen år har potensielle boliger blitt vurdert etter tre kriterier:

Beliggenhet.
Beliggenhet.
Beliggenhet.

På de bølgende slettene utenfor Hokksund har det derfor bodd folk lenger enn noen kan huske. Jordsmonnet består av gammel havbunn over næringsrikt kalkfjell. Det gjør den til noe av landets beste matjord. Dessuten sørger det milde klimaet ved Drammenselva for en lang vekstsesong.

– Du skal ikke langt opp i åssiden før våronna starter en uke senere, sier Ingjerd Loe (45).

Slekten hennes skal ha holdt til på disse jordene i over 700 år. Loe skygger for øynene og myser utover landskapet, der tre traktorer er i ferd med å sette poteter.

I fremtiden kan det bli rekkehus her.

Svimlende summer

Bane Nor ønsker å legge det nye dobbeltsporet mellom Drammen og Hokksund over Ingjerd Loes jorder. Med utbyggingen følger ofte muligheten til på lengre sikt å omregulere matjorden til verdifullt boligareal.

– Hvor mye kan du tjene på dette?

– Tilbudene varierer fra 300.000 til en million kroner per mål, sier Loe.

Jordene hennes er på tilsammen 400 mål. Med maksimal uttelling blir det 400 millioner kroner.

– Man kan jo bli litt svimmel av slike summer, og det kan virke idiotisk å kjempe mot dette. Flere ganger har det vært næringsutviklere på døren her som vil hjelpe meg med å selge, forteller gårdeieren.

– Hva pleier du å si til dem?

Ingjerd Loe smiler.

– At det ikke er aktuelt. Og så henter jeg hunden min. Da stikker de fleste av.

På de bølgende jordene til Ingjerd Loe (45) dyrkes det i år poteter. I fremtiden kan det kanskje bli rekkehus. - Flere ganger har det vært næringsutviklere på døren her som vil hjelpe meg med å selge, sier hun. Foto: Hans O. Torgersen

Verdens matjord trues

Hvert år forsvinner ca. 120 millioner mål med produktiv jord, ifølge Sustainable Food Trust. Det tilsvarer omtrent tre fotballbaner i minuttet. Viktige årsaker er erosjon som følge av overbeiting, feildyrking og hogst. Samtidig blir store områder med dyrkbar mark omgjort til bolig- og næringsformål.

I Norge ble totalt 97 600 mål jordbruksareal nedbygd og brukt til andre formål i perioden 2004–2015 (se faktaboks). Dette til tross for at norske myndigheter har bestemt at bevaring av matjord er av nasjonal interesse.

Under FNs klimatoppmøte i 2009, ble verdenssamfunnet enig om å begrense temperaturstigningen til to grader innen år 2100. For å begrense CO₂-utslipp fra trafikk, satser myndighetene på mer miljøvennlig kollektivtransport.

Norske myndigheter har bestemt at også utbygging av jernbane er av nasjonal interesse.

Så hvor skal skinnegangen ligge?

Dilemma: Penger eller poteter?

Se for deg at du vinner i lotto. En sløv sommerkveld følger du trekningen fra sofakroken da dine utvalgte tall brått flimrer på skjermen. I det samme ringer telefonen. Det er fra Norsk tipping.

Det er din lykkedag, du har vunnet mer penger enn du noen gang vil klare å bruke. Millionene er på vei til kontoen din.

«Det er bare én hake», sier stemmen i telefonen: «Vi må ta familiehistorien din. Livsarven. Det slekten din har levd av tidligere, og det ungene dine kan leve av fremover».

Hva svarer du? Hvor dypt sitter miljøengasjementet ditt? Hvor sterk er kjærligheten til noen brune jorder?

Dersom Bane Nor får det som de vil, er dette dilemmaet Ingjerd Loe og familien vil befinne seg i.

Store konsekvenser for landbruket

Historien om deres foreslåtte skinnegang over Ingjerd Loe og naboenes jorder, starter i 2015. Da bestemmer regjeringen at det skal planlegges utbygging av dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund.

De to alternativene Foto: Terje Tønnesen

Målet er at to togavganger i timen i hver retning skal fremme «sterk og arealeffektiv utvikling rundt knutepunktene». Bane Nor mottar oppdraget. To korridoralternativer utpeker seg:

  • Dobbeltsporet bygges hovedsakelig langs den allerede eksisterende skinnegangen. Ifølge planbeskrivelsen vil det innebære å rive et stort antall hus i tettstedet Steinberg, samt bygge en lang bro. Anslått prislapp: ca. åtte milliarder kroner.
  • Det legges en ny trasé der det i dag er et sammenhengende landbruksområde. Da vil det gamle sporet være operativt mens det nye bygges, samtidig som bebyggelsen på Steinberg spares. Anslått prislapp: rundt seks milliarder kroner.
Les også

Tørken fører til masseslakting av kyr: – Det verste året jeg har sett

Fatland sier de nå slakter over dobbelt så mange storfe som normalt i juli.

De to alternativene får altså svært ulike konsekvenser for landbruket. Traseen gjennom tettstedet Steinberg berører stort sett utkanten av allerede inneklemte jordbruksområder, og Bane Nor vurderer i sin utredning konsekvensen for jordbruket som «lite til middels negativ».

Den anslått rimeligste traseen går over sammenhengende områder med fulldyrket mark. Ifølge Bane Nors rapport vil jernbanen «bli en barrière som vanskeliggjør driften dersom det ikke etableres gode planfrie kryssinger». Konsekvensen for jordbruket vurderes til «meget stor negativ».

Med Bane Nors anbefalte jernbanetrasé vil et stort jordstykke bli liggende klemt mellom skinnegangen og bilveien. Fra Ingjerd Loes gård kan det bli tungtvint å komme til området med traktor og ander maskiner. Foto: Stig B. Hansen

Vil ha mest mulig jernbane for pengene

– Selv om denne konsekvensen ikke måles i penger, er den fortsatt et viktig element i vurderingene vi gjør, sier plandirektør Bjørg Hilde Herfindal i Bane Nor.

Fra deres hovedkvarter i Oslo planlegges fremtidens norske togtraseer. Det er ingen enkel jobb, ifølge Herfindal. Ulike nasjonale og lokale interesser skal veies opp mot hverandre. Noen vil som regel bli misfornøyd.

– Men det gjør planleggingsjobben interessant, sier Herfindal.

Hun ønsker velkommen til hjørnekontoret sitt, med utsikt mot Oslo S. Kommunikasjonssjef Kjell Bakken i Bane Nors infrastrukturdivisjon sitter allerede ved møtebordet med en bunke dokumenter foran seg.

– Det er et stort behov for å gjøre tiltak langs jernbanen. Den vi har nå ble bygget for et annet århundre, påpeker han.

Bane Nors plandirektør Bjørg Hilde Herfindal og kommunikasjonssjef Kjell Bakken vil ha så mye jernbane som mulig for pengene. – Vi prøver å begrense inngrepene i landskapet uten at det blir for dyrt, sier Herfindal. Foto: Espedal, Jan Tomas

Plandirektør Herfindal tar plass ved siden av.

– Vi har et tydelig mål om å bygge mest mulig jernbane for skattebetalernes penger. Samtidig skal det ikke gi unødige konsekvenser. Vi prøver å begrense inngrepene i landskapet uten at det blir for dyrt, sier hun.

– Da må vi ikke få for dyre enkeltprosjekt, skyter Bakken inn. – Det er et veldig sterkt politisk press på oss for å unngå det.

– Men det er ikke sånn at vi kaster vi oss over det billigste alternativet og setter to streker under det. Vi prøver å se totalbildet, sier Herfindal.

I valget mellom de to foreslåtte korridorene mellom Mjøndalen og Hokksund, anbefaler Bane Nor at den som rammer jordbruket hardest velges.

Hvorfor?

– Den er langt mer skånsom med tanke på nærmiljø og innløsing av boliger på tettstedet Steinberg. Utbygging der vil være dramatisk for lokalsamfunnet. Bygda vil deles i to. Samlet sett ser vi den søndre korridoren som det minst konfliktfylte alternativet for strekningen, sier Herfindal.

Foto: Stig B. Hansen

Det blir enklere å dyrke mat i Norge

I 2015 vedtok Stortinget en nasjonal strategi for bevaring av matjord. Målet er å sikre en stabil matforsyning til befolkningen. Samtidig pågår planleggingen av flere store infrastrukturutbygginger. Det lar seg vanskelig kombinere, ifølge Trond Børresen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet.

– Det er så vanskelig å sette disse interessene opp mot hverandre. Selv om alle har gode intensjoner, blir det feil uansett, sier han.

For Norge har den stigende temperaturen på kloden en pussig konsekvens. Ifølge den nasjonale jordvernstrategien vil «de klimatiske forholdene for jordbruket kunne bli bedre totalt sett og gi større muligheter for jordbruksproduksjon over hele landet». Ifølge Børresen gjelder det da å ikke ha bygget vei, jernbane eller boliger på de beste jordene våre.

– Hvorfor må vi ha jordbruk i Norge?

– Både moralsk og etisk har vi en forpliktelse til å brødfø oss selv. Matimport kan være risikabelt å basere seg på, spesielt i eventuelle krisetider. Så er det jo viktig å holde landet i hevd.

– Hva bør prioriteres – matjorden eller jernbanen?

– Det skinner vel gjennom at jeg er jordmann. Jeg vet ikke om noe regnestykke som fullt ut tar innover seg verdien av dyrkbar mark. Det finnes sikkert noen ressursøkonomer som er uenige med meg, men jeg tror at vi i dag priser naturressurser og matproduksjon altfor lavt, sier Børresen.

Stortingets nasjonale jordvernstrategi sier at det bare får omdisponeres totalt 4000 mål dyrket jord årlig i Norge. Ifølge Bane Nors egen planbeskrivelse av Gulskogen-Hokksund-prosjektet vil den foreslåtte skinnegangen over Ingjerd Loe og de andre berørte bøndenes jorder tilsvare ca. åtte prosent av den nasjonale kvoten. Foto: Hans O. Torgersen

73 hus kan bli revet

Gården til Ingjerd Loe ligger på toppen av en slak skråning. Det er i denne buktningen Bane Nors planlagte korridor vil legges, noen titalls meter fra huset hennes. Derfra har hun utsikt både til Hokksund og den fredfulle eneboligbebyggelsen på Steinberg.

– I alle tider har folk bosatt seg der det har vært enklest å dyrke mat. Utfordringen med jernbanen er at den helst skal gå akkurat dit folk bor, og dermed der den beste matjorden er, sier Loe.

Ifølge Bane Nors beregninger risikerer opp mot 73 familier at huset deres på Steinberg må rives eller fraflyttes. Disse boligene, samt en lang bro for å myke opp svingen inn mot Hokksund, er i stor grad det som gjør dette korridoralternativet dyrere.

Ingjerd Loe mener Bane Nor skyver Steinberg-husene foran seg for å få gjennom viljen sin.

Hvorfor skal matjorden din verdsettes høyere enn disse husene?

– Jeg skjønner at det er trist å få beskjed om at huset må rives, men på Steinberg finnes det utbyggingsmuligheter, slik at man kan fortsette å bo der. Hvis vi skal ta vare på den beste matjorden, må den ha forrang foran boliger. Det kan høres brutalt ut, men jeg mener det er riktig for fremtiden.

For at Ingjerd Loes jorder skal spares, må skinnegangen isteden leggers gjennom tettstedet Steinberg. – Hvis vi skal ta vare på den beste matjorden, må den ha forrang foran boliger, sier hun. Foto: Stig B. Hansen

Minst fire susende tog i timen

Mens gårdeieren prater, dundrer et godstog forbi på enkeltsporet mellom Gulskoen og Hokksund. I dag ligger det på den andre siden av en bilvei, nedenfor jordene. Herfra er det flere hundre meter unna, men de taktfaste dumpene høres tydelig.

Hvis Bane Nor får flytte sporet inn på jordene, vil det på dagtid passere minst fire tog i timen tett på Loes hus. Det deler hun med mannen sin, deres tre døtre og den irske ulvehunden Teodor.

Er det egentlig støyen du vil slippe?

– Det er det minste problemet. Det har jeg ikke tenkt så mye på, sier Loe.

– Hva er problemet da?

– At vi bygger ned matjorden. I dag er vi akkurat der vi var med tanke på klimendringer for 30 år siden. Ingen brydde seg om det, før vi plutselig skjønte at det er viktig.

– Hva med alle pengene du kan komme til å tjene på dette?

– Jeg er ikke opptatt av det. For meg er det forvaltertankegangen som veier tyngst. Når vi vet hvor bra denne jorda er, er det galskap å bygge den ned. Vi får den aldri tilbake.

Loe tror bønder ofte oppfattes som trauste folk, som klager og motsetter seg fremskritt.

– Men ingen må tro at jeg er imot jernbanen. Uten den ville det blitt bygget mer bilvei, som tar enda mer areal og ikke er miljøvennlig. Når store inngrep skal planlegges, er det viktig at det gjøres på riktig grunnlag. I dette tilfellet finnes det et alternativ som tar vare på de viktigste ressursene.

Les også

Naturopplevingar på raudliste

GJESTEKOMMENTAR: Kva slags naturopplevingar meiner du er truga? Stillheiten? Blåbærturen? Eller noko heilt anna?

Bane Nor mener at det fint vil være mulig å fortsette jordbruksdriften på Ingjerd Loes jorder etter jernbaneutbyggingen. – Det bør ikke anses som restareal, sier plandirektør Bjørg Hilde Herfindal. Foto: Stig B. Hansen

Inneklemte jorder er «svært utsatt»

På Bane Nor-direktør Bjørg Hilde Herfindals kontor i Oslo finner kommunikasjonssjef Kjell Bakken frem noen papirer han har printet ut. Det er sammendraget av SSB-rapporten Nedbygging av landbruket. I årene 2004–2015 sto vei og jernbaneutbygging for 16 prosent av den totale nedbyggingen av jordbruksareal. Boligbygging sto for 26 prosent.

– Det perspektivet er viktig å ha med. Vi må se på totalbildet her, mener Bakken.

Samtidig kan vei- og jernbaneutbygging indirekte bidra til boligbygging. Det skyldes at det er kommunene selv som bestemmer om jorder skal omreguleres til boligformål. Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er jorder som det allerede er «stukket hull» på, svært utsatt for omregulering. Spesielt hvis landbruksområder blir liggende inneklemt eller avskåret fra gården de tilhører, er sjansen stor for at arealet blir omregulert til bolig- eller næringsformål.

Med Bane Nors anbefalte trasé over Hokksund-jordene vil et sammenhengende område på rundt tusen mål matjord bli liggende mellom jernbanen og bilveien.

Hvordan ser dere på det?

– Det er kommunen som har ansvaret for utviklingen der fremover. Ikke oss, sier Bakken.

– Men det er vårt ansvar ikke å lage inneklemte områder så langt vi kan unngå det, sier plandirektør Herfindal.

– Samtidig bør tusen mål sammenhengende jordbruksareal være mulig å dyrke. Det bør ikke anses som restareal.

Bane Nor mener at selv om jernbanen skulle legges over jordene til Ingjerd Loe og avskjære tilgangen til deler av dem, vil det fint være mulig å fortsette landbruket der.

Les også

Poteter til fårikålen er sikret. Men skal vi få fine senpoteter og mais trenger vi mer regn

TØRKE: Tidligpotetene og mais har overlevd tørken. Men skal det bli fine senpoteter og maiskolber, trenger vi mer regn.

Boligutbyggeren Block Watne mener tomter i nærheten av byer som Hokksund er interessante for boligutvikling, selv om de for øyeblikket skulle være regulert som jordbruksareal. Foto: Stig B. Hansen

Mener matjorden må vike

Det er ikke bare de berørte Buskerud-innbyggerne som følger nøye med på hvor jernbanen skal ligge. Søren Halck Johannsen, distriktssjef for Drammen og Asker hos boligbyggeren Block Watne, er bestandig på utkikk etter attraktive tomter. For ham er områder i nærheten av tettsteder og jernbanestasjoner alltid interessante, selv om de akkurat nå skulle være regulert som matjord eller friluftsområde.

– Vi jobber langsiktig. Ofte har vi dialog med grunneiere og kommunale myndigheter i flere år for å få den typen arealer omregulert til boligformål. Det kan være en tålmodighetsøvelse, sier han.

For noen år siden ledet han et boligprosjekt bygget på fulldyrket matjord utenfor sentrum av Mjøndalen. Ifølge Halck Johannsen var jordet lite og inneklemt. Med Block Watnes hjelp fikk grunneieren omregulert det til boligformål. I dag står det tolv eneboliger og tre tomannsboliger der.

– Hvis samfunnet har mer nytte av å bruke områder til andre ting, må også matjorden vike. Jeg synes likevel jordvern står sterkt i Norge. Som oftest er det arealer som ikke kan dyrkes – fjelltomter, skråninger og skog – som transformeres til boligområder, sier Halck Johannsen.

Les også

Utenlandske bønder frykter norske importører vil utnytte fôrkrisen

Utenlandske bønder frykter norske importører vil utnytte fôrkrisen ved å overby lokale bønder i utlandet for så å selge…

Han påpeker at når fortettingen skjer rundt knutepunktene, kan landbruksområdene lenger unna få ligge i fred.

– På denne måten tror jeg det samlet sett vil bli mer matjord til overs, sier han.

Les også

Matjorda gir utrolige ytelser hvis man produserer på dens premisser

DEBATT: Bedre vern og et nytt syn på matjordas betydning for menneskene og for klimaet kan bidra til å håndtere noen av…

Når eiendomsutviklere har oppsøkt Ingjerd Loe på gården, fikser som regel familiehunden Teodor biffen. – Jeg sier at det ikke er aktuelt. Og så henter jeg hunden min. Da stikker de fleste av, sier Loe. Foto: Stig B. Hansen

Vil gi døtrene mat fremfor penger

På trammen utenfor våningshuset på Loe gård høres av og til suset fra passerende tog, men for det meste overdøves det av Ingjerd Loes tre døtre. Eivor (15) og Elinor (13) diskuterer hva de vil ha til middag. Margrete (9) vil helst vise frem de nye katteungene.

Moren har ikke fortalt døtrene så mye om prosessen som pågår, selv om en eventuell omregulering av jordene til boligformål på sikt kan gjøre dem til mangemillionærer.

– Får du så mange penger at du ikke trenger å jobbe, tror jeg du må anstrenge deg for å finne en mening i livet. Det er viktig å ha noe fornuftig å ta seg til, sier hun.

Tror du ungene dine vil være enige i det?

– Jeg tror de kan skape seg gode liv selv. Hvis de får alt i fanget, er det mye de ikke lærer.

Men du kan løse deres økonomiske bekymringer for alltid?

– Jeg tror jentene mine får en tryggere fremtid om de 400 målene bevares som matjord, enn om de får flere hundre millioner inn på konto.

Hvis du likevel fikk noen hundre millioner, hva ville du brukt dem på?

Ingjerd Loe gliser.

– Sponset jordvernforeningen.

Opp til lokalpolitikerne hva som skjer videre

Bane Nor har levert sin anbefaling om at det nye dobbeltsporet mellom Mjøndalen og Hokksund bør gå over jordene med fulldyrket mark. Nå er det opp til politikerne i kommunene Øvre- og Nedre Eiker å bestemme om anbefalingen skal følges.

Samtidig har Ingjerd Loe og de andre berørte grunneierne fått hjelp fra høyere hold: Takket være matjorden har Fylkesmannen kommet med en innsigelse mot forslaget. For at Bane Nor skal få det som de ønsker, må det først megles. Hvis de ikke blir enige, er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal fatte den endelig beslutningen.

Ifølge Stortingets nasjonale jordvernstrategi får det bare omdisponeres totalt 4000 mål dyrket jord årlig i Norge. Ifølge Bane Nors egen planbeskrivelse av Gulskogen-Hokksund-prosjektet vil deres foretrukne alternativ tilsvare ca. åtte prosent av den nasjonale kvoten.

– I det pågående arbeidet med traseen jobbes det med å få ned størrelsen på inngrepet, sier plandirektør Bjørg Hilde Herfindal.

Ifølge henne er inngrepet nå redusert fra opprinnelig å kreve 359 mål matjord til rundt 250.

– Men i dette prosjektet er omdisponering av jordbruksareal den store negative konsekvensen. Det er ikke noe å legge skjul på.

LES OGSÅ:

Publisert:

Les også

  1. Kampen om matjorda

  2. «Sandnes Øst er fortsatt fremtiden – for å spare matjord»

  3. Jordvern angår oss alle

Mest lest

  1. Helsetilsynet mener Sirdal har begått flere lovbrudd i behandlingen av gravid kvinne

  2. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke hjemme

  3. Brann i søppeldunk på Arkaden

  4. Treningssentrene må fortsatt vente med gjenåpning

  1. Tog
  2. Byutvikling
  3. Utbygging
  4. Kollektivtransport
  5. Trafikk