Foreldrekoden: Innestengt sorg

14-åringen nekter å snakke om farens død. Må hun det?

  • Hedvig Montgomery
Publisert: Publisert:

En mor spør meg til råds om sin 14-årige datter. Hun mistet faren sin for ett år siden, men nekter å snakke om pappa, nekter å delta i sorggruppe, lukker døren til rommet sitt og lever stort sett som vanlig.

Mor er fortvilet. For må man ikke snakke sammen om vonde ting? Og kan det ikke være skadelig å stenge sorgen inne?

Når man mister en forelder tidlig, blir livet satt på spissen. Skjer det midt i den omveltende frigjøringsfasen, kan følelsene bli ekstra vanskelige å håndtere. Derfor ser tenåringens sorg annerledes ut enn den voksnes.

Legg til at sorg er noe privat, det treffer oss bak fasaden, på vårt mest hudløse og sårbare sted. Det er ikke et rom man alltid har lyst til å vise frem, og slett ikke i en alder da det skjer så mye viktig nettopp i dette rommet.

Problemstillingen gjør kanskje ekstra vondt i en tid da det å «snakke om det» er det nye mantraet. Mange foreldre føler seg mislykket hvis de ikke får barna til å dele. «Få det ut, det blir bedre når du får satt ord på det.» Vi vet det, vi sier det, og likevel er det vanskelig å få til i praksis. For selv om sorgen kan være lettere å bære når den er delt enn innesperret, er det noen ganger umulig for barn og unge å snakke om den. Hva gjør vi da?

Les hele saken med abonnement