Verken arven eller miljøet, tilsa at to brødre skulle ta samme veivalg i livet. En magefølelse ble avgjørende for dem begge.

Verken arven eller miljøet, tilsa at to brødre skulle ta samme veivalg i livet. En magefølelse ble avgjørende for dem begge. For en av sønnene ble yrkesveien til gjennom en skoleoppgave.

Kjetil, med far Jon Arne og onkel Eldar Søreide. Alle er professorer ved Universitetet i Bergen. Far og sønn er, eller har vært, kirurger. Onkelen har flere tiår bak seg som seksjonsoverlege ved intensivavdelingen og er nå fagdirektør ved SUS. Hvorfor alle har valgt samme sti i livet, er de ikke helt sikre på. Foto: Carina Johansen

  • Stella Marie Brevik
    Journalist
  • Carina Johansen
    Fotograf
Publisert: Publisert:

– Y-M-C-A, duuh- du-duhudu, Y-M-C-A, synger Eldar Søreide (60) mens han prøver å få nevøen og broren til å løfte på smilebåndet.

– Nå forstår jeg de nedsatte ordenskarakterene, sier Eldars bror, Jon Arne Søreide (68).

De tre treffes vanligvis i mer alvorlige settinger. Denne gangen kan de senke skuldrene.

Førstemann

Jon Arne vokste opp i en enebolig på Tasta i Stavanger. Åtte år senere kom Eldar.

– Jon Arne mener jeg er byas, siden vi flyttet til Byhaugen etter jeg ble født.

Foreldrene var lærere ved Tasta skole, men mor ble hjemmeværende da barna kom. Familien hadde alltid det de trengte, men aldri noe særlig mer enn det. Jon Arne var den eldste av tre brødre. Han ble aldri påprakket foreldrenes interesser, men han ville jobbe med noe som utfordret intellektet og noe som samtidig var praktisk.

Medisin, kanskje.

Jon Arne, Eldar og Kjetil er alle professorer ved Universitetet i Bergen. De har jobbet sammen på SUS i 18 år. Foto: Carina Johansen

Han fikk seg sommerjobb som portør ved Stavanger gamle sykehus. Det viste seg å være mye mer enn bare turer fra a til b.

– Det å sitte på et kontor og skrive rette vinkler var ikke helt meg, men jeg hadde ikke peiling på hva jeg gikk til. Jeg fikk tilfeldigvis sommerjobb som portørvikar. Det var bratte karrierekurver den gang. Da havnet man midt i «halojen» på «no time». Det var utrolig spennende og stimulerende. Jeg kom ikke inn på medisinstudiet her, så jeg jobbet et år ved Rogaland gamle sykehus som bekkentømmer og pleiemedhjelper. Det var et kikkhull inn i en fremmed verden, og motiverte meg mer.

Jon Arne likte seg i kaoset, men han kom ikke inn på medisin i Norge. Karakterene var for lave. Han måtte dra til Tyskland.

Nå er han seniorrådgiver ved Stavanger Universitetssjukehus, pensjonert gastrokirurg og professor ved Universitet i Bergen (UiB). Han var første Søreide som gikk gjennom dørene ved sykehuset i Stavanger.

Jon Arne forteller om sine refleksjoner omkring sin egen karriere. Han anger ikke på at han ble lege og kirurg, men innser han kunne trivdes som redaktør eller trailersjåfør også. Foto: Carina Johansen

Biologilærer Søreide

Tre menn sitter på et nøytralt møterom på sykehuset. To stammer og ett eple. Alle mangler håret – og vet det godt.

Ved siden av Jon Arne sitter broren Eldar. På neste stol sitter sønnen Kjetil Søreide (42) som, i likhet med faren, er professor ved Universitetet i Bergen og gastrokirurg. Akkurat nå er han på vakt som overlege.

– Hvordan har det seg at du også valgte denne stien, Eldar?

– Godt spørsmål. Da Jon Arne reiste til Tyskland, hadde jeg klare planer om å følge opp lærer-tradisjonen i familien, men min bror var et forbilde. Når han tipset meg om sommerjobben som portør, tenkte jeg at det måtte jeg teste ut. Etter 14 dager var jeg solgt. Det var utgangspunktet. Så tok jeg portørskolen og kom inn i Tyskland, samme sted som Jon Arne.

– Hvor var du da, spør Eldar broren.

– I Bodø. I militæret.

– Det hele er litt tilfeldig. Jeg er veldig glad for tipset om den sommerjobben, sier Eldar og ser på broren.

– Hvis ikke hadde han vært biologilærer, ler Jon Arne.

Eldar forklarer at han tror nevøen har fått «gullpennen» til faren og frimodigheten til onkelen. Under fotograferingen blir fagdirektøren inspirert av antrekkene i Game of Thrones. I vinduene kikker skuelystne ut. – Det tenker sikker: Se der ja, nå er Søreide-guttene ute å kjekker seg igjen, spøker Kjetil. Foto: Carina Johansen

Ikke press, bare mangel på fantasi

– Dere har jo nesten helt lik ...

– Hårfrisyre, skyter Eldar og gnir hånden mot hodet.

– Hvordan endte alle tre opp som leger?

– Det var en kronglete vei. Jeg skulle ikke bli lege. Jeg var lei av realfag på videregående, men så fikk vi et tverrfaglig prosjekt. Partneren min ville skrive om nukleærmedisin (et fagområde innen medisin som omfatter behandling og diagnostikk ved hjelp av radioaktive isotoper, journ.anm.) Vi ble vist rundt på sykehuset av røntgenlegene, og jeg ble fascinert av at de kjedelige formlene i boken faktisk kunne brukes til noe nyttig. Det var der den første gnisten ble tent, sier Kjetil.

– Så yrket er ikke et resultat av press fra far?

– Jo! Nei da ... Ikke i det hele tatt. Jeg er eldst av fire sønner. Jeg liker å si at to av oss har mangel på fantasi – vi ble leger – mens de andre to var mer kreative, sier Kjetil.

– Dere har jo ikke valgt det mest behagelig yrket?

Eldar trekker på skuldrene, far og sønn nikker.

– Hovedargumentet mitt for hvorfor jeg ikke skulle ha en jobb som far, var vakter i ferier, helger og sene dager, men etter hvert ser man at det er mye av det i andre yrker. Summa summarum; Det er lettere å jobbe mye i en jobb man trives i, enn omvendt.

– Kaos. Du laget kaos, spøker faren, da sønnen blir spurt om ståa hjemme i barndommen. Foto: Carina Johansen

De sene kveldene

– Så du ble ikke skremt vekk fra yrket i oppveksten? Hvordan var det hjemme når du var barn?

– Kaos, sier faren.

– Nei, kommer det kjapt fra sønnen. – Mor var jo hjemme.

– Ja, men du laget kaos, konstaterer far.

– Hadde det gått rundt hvis hun også jobbet mens barna var små?

– Det hadde vel gått på nasen! Det hadde i hvert fall blitt en annen tilværelse. Den innsatsen som hjemmeværende mor gjorde på den tiden, var helt uvurderlig.

To stammer og ett eple: Selv om arv ikke har vært en stor faktor i yrkesvalget til de tre, har de i hvert fall arvet noe. Foto: Carina Johansen

Trio Søreide

Jon Arne kom til SUS i 1977. Eldar ble fast inventar i 1990, i 2002 ble også Kjetil en del av Søreide-gjengen ved Universitetssykehuset. Familien har snart hatt 18 år sammen på sykehuset. Ved noen anledninger har far og sønn jobbet tett sammen på gastroenterologisk kirurgi, mens Eldar ikke var langt unna på intensiven.

– Lunsj-sammenkomster?

– En lunsj er et flytende tema som lege, sier Kjetil.

– Men når dere treffes, blir det mye jobbsnakk? Diskuterer dere jobb i familieselskaper for eksempel?

Alle tre ser ned i teppegulvet og humrer litt for seg selv. De ser på hverandre. Hvem skal svare på det?

– Litt. Litt mye, sier Eldar.

– Hvis du hadde spurt noen som ikke er til stede her, hadde de svart til dels mye og til dels veldig mye. Vi er nok litt fartsblinde der, konkluderer Jon Arne.

Hvis de ikke får beskjed om å smile, faller fokus kjapt vekk fra kamera og inn i diskusjoner om helsepolitikk og forskning. Foto: Carina Johansen

Sterke meninger

I 2011 ble Kjetil Norges yngste professor i kirurgi, 34 år gammel. Han har over 200 publikasjoner og bokkapitler innen kreftforskning, akuttkirurgi og traumatologi, på samvittigheten.

– SUS har en professor i verdenstoppen. Om en onkel kan få lov å skryte uhemmet, sier Eldar.

Onkelen har i underkant 200 publikasjoner bak seg. Det samme gjelder for far Jon Arne.

– Det å søke ny innsikt, finne nye muligheter, oppdage andre og bedre måter å gjøre ting på er vår plikt. Selv om dette krever mye tid – fritid – av oss, så er det utrolig meningsfylt og engasjerende, legger Jon Arne til.

«Flytt ikke bukspyttkjertel-kirurgien!» var en oppfordring til Helse Vest om å beholde det kirurgiske behandlingstilbudet for pasienter med kreft i magesekken og bukspyttelkjertelen. 20 nøkkelpersoner ved SUS hadde navnet sitt på innlegget. Det var første gangen de tre hadde navnet sitt på samme artikkel.

– På hver vår arena er vi kjent for å ha sterke meninger, sier Kjetil.

– Engasjementet vi og mange andre har, kommer av at vi er opptatte av at folk skal være trygge på sykehuset – og stolte av det, sier Eldar.

– En utfordring er at uansett hvor dårlig et sykehus er, er det beste tilbudet befolkningen har. Det må vi ta innover oss. Spesialisthelsetjenesten for Sør-Rogaland er det SUS står for. Da må det være så godt som mulig.

– Jon Arne har gått foran som et godt eksempel på det som heter å «skrive sitt fag», sier Eldar. I mai skrev de tre, sammen med 17 andre, et debattinnlegg til Aftenbladet der de tok opp diskusjonen rundt et kirurgisk tilbud ved SUS. Eldar påpeker at publikasjoner og forskning teller mye i den norske konkurransen mellom sykehus og universiteter. Foto: Carina Johansen

Debrief

Etter noen episoder med sykehusserien Grey’s Anatomi er det lett å se for seg at de tre mennene samler seg i garderoben etter jobb for å snakke ut om dagen sin. Hva har skjedd? Hva føler man om det? Følelser rett og slett.

Mennene rister på hodet.

– Nei, når vi har vært på samme avdeling, har ting blitt diskutert, men jeg er heldig som har en kone med legebakgrunn. Det er klart det er en fordel å ha noen som skjønner hvorfor man noen dager kommer hjem 19.30 og ikke 16.30, sier Kjetil.

De tre er nære. Klemming er ikke noe de skyr. Familiesammenkomstene er ikke sjeldne, og de er heller ikke redd for å snakke, men lite hinter om at samtalene etter vakt er spesielt følelsesladde.

Langdistanse og jazz

Sykehuset skal alltid bli bedre. Er det ikke da enkelt å miste håpet når ting stagnerer eller går de imot?

– Ville ikke du bli langtransportsjåfør, spør Eldar og ser på sin bror.

Jon Arne er svært kjapp med å påpeke at det var ment som en spøk, intet annet, men han forsetter tankerekken:

– Det må være fantastisk å være kirurg i 10 måneder, i jazzorkester i én, og kjøre trailer i én, men tanken er jo vill. Det er klart at etter hvert som man er blitt eldre, ser man at livet hadde vært verdt å leve, hvis man ikke hadde blitt lege.

– Jeg angrer overhodet ikke, sier Eldar. – Det er derfor jeg er så glad for tipset om portørstillingen. Noen perioder har vært traurige og har ikke alltid vært en dans på roser.

–Jeg har ikke hatt tid til å tenke over det, sier Kjetil og ler godt.

Gjengen er godt kjent på området. Gjennom sommerjobber og turnus har alle tre kartlagt de fleste korridorer og ganger ved sykehuset. De vet hvor man skal gå for å finne de grønne «oasene» ved SUS. Foto: Carina Johansen

Geniene

Lange studier, vanskelige latinske ord og menneskeskjebner i hendene. Mange ser nok på kirurger og leger som «genier».

– Hvis du ser på alle som har sentrale stillinger i medisin i i Norge, har 80 prosent av dem studert i utlandet. Det er en spøk, men det er sannhet i det.

– Jeg tar den ikke?

– Noen mener at det skal en ekstra glød og kraft til for å ville reise til utlandet for å bli doktor. De som kommer rett inn på medisin i Norge, har brent av hele kruttet på videregående. Men vi som fant på alt annet tull og hadde litt dårlige karakterer, hadde nok krutt igjen til akkurat dette, konkluderer Jon Arne.

– Det får du sitere ham på, sier Eldar og gliser.

– Veldig bra forenkling, kommenterer Kjetil. – 50 prosent har studert i utlandet.

– Er dere genier da?

– Jo, prøver Eldar seg.

– Ja? Nei, bestemmer Jon Arne seg for.

– Det er ekstremt få genier i medisin. Jeg har møtt noen som har trodd de var genier, men det er viljen som er viktigst, sier Kjetil.

– Jeg skal ikke nekte for at jeg har vært skoleflink, men ikke på geni-stadiet, sier Eldar. – Jeg vil bare legge til at jeg alltid hadde nedsatt oppførselskarakterer fordi jeg pratet så mye. Jeg blir oppfattet som seriøs, så mange blir nok overrasket over det.

Les også

Oljetop­pens brann­fakkel: – Vi må operere med en aksept i samfunnet. Det klarer vi ikke nå

Alltid ta sommerjobben

Det har nå blitt klart at jobben til de tre ikke er bare en jobb. Når vakten er over, går de hjem. Da skriver de diverse artikler, forsker og pønsker ut hvordan mennesker kan leve bedre og lenger, og diskuterer med hverandre.

Alle tre konkluderer vagt med at de har blitt slik på grunn av foreldrenes arbeidsvilje, nysgjerrighet og åpenhet. Samtidig som de gjennom jobben stadig får påfyll av motivasjon.

– Det beste rådet du har fått fra Jon Arne?

– Ta sommerjobben som portør. En gang sa du også at jeg måtte velge om jeg skulle la pengene styre meg, eller omvendt. Når du er en fagperson, akademiker og forsker, kan man ikke la alle materielle behov styre dagen din. Det er klokt sagt, sier Eldar.

– Hm, ja hvis jeg har sagt så.

– Ja, jeg husker det godt.

Eldar mener det beste rådet han har gitt sin bror er at han må pensjonere seg. Det greide han nesten. Han er ennå ansatt som seniorrådgiver ved sykehuset. Foto: Carina Johansen

Les også

BILDEGALLERI: Se, de jager Johaug

Sjekk bildene fra Lysebotn Opp.

Mye vett, men av dårlig kvalitet

Jon Arne tenker. Har lillebroren gitt ham et råd?

– Bortsett fra å pensjonere deg, skyter Eldar inn.

– Jeg føler vi har støttet hverandre, selv om vi har ulike synspunkter. Du kan være frustrert og lei, men du blir akseptert, sier Jon Arne.

Om Jon Arne har fått råd fra sønnen er et enklere spørsmål.

– Kjetil har, i og med at vi har jobbet i samme felt, kommet inn med en ungdommelig glød og en kompetanse jeg ikke har. Han har dratt meg inn i prosjekter som jeg ikke hadde turt å være med på uten ham.

Kjetil kom på noe.

– Farmor sa en gang: Du kan ha mye vett, men det er ringt.

– Forklar?

– Det å ha mye kunnskap betyr ikke at du er smart og snill. Som lege kan man lese mye, skrive mye, men til sjuende og sist handler det om folkene man treffer. Man må ha evnen til å se de og skjønne at for dem er det ikke vanlig å komme på sykehuset, selv om det er vanlig for oss. Pust med magen og bruk lenger tid enn man føler man har, hvis nødvendig.

– Jeg tror det er det man kaller for sosial – og emosjonell kompetanse, avslutter Jon Arne.

Publisert:

Mest lest

  1. Sjekk denne perlen fra Viking-spilleren: – Jeg bare la den i hjørnet

  2. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  3. Kjørelærer: – Mange må vente for lenge på å få kjørt opp. Nye bestillingsregler bidrar til kaos

  4. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  1. Medisin
  2. Sykehus
  3. Familie
  4. Stavanger Universitetssjukehus (SUS)
  5. Oppvekst