Den første tiden var fryd og gammen. Nå har hun oppdaget temperamentet hans

Hun er bekymret fordi de jevnlig havner i vonde krangler. Er det mulig å unngå det? Ja, mener psykolog Frode Thuen.

Publisert: Publisert:

Samboeren min og jeg har levd sammen i litt over ett år. Den første tiden var det bare fryd og gammen, men etter hvert ble jeg oppmerksom på at han har noen litt utfordrende sider. Han har sterke meninger om en del spørsmål og et solid temperament.

Av og til skrur han seg veldig opp når vi diskuterer eller krangler. Noen ganger blir han skikkelig usaklig og direkte ufin og frekk. Når jeg til slutt «tar igjen», blir han kjempeopprørt og skjønner ikke hva jeg mener. Han avviser fullstendig at han er sint eller sur. Han er bare engasjert, mens jeg er konfliktsky. Påstår han. Det er altså ikke han som blir usaklig, ifølge ham, men jeg som ikke tåler uenighet og diskusjon.

Vi er nok begge litt sta, og ingen av oss er villig til å gi seg. Derfor kommer vi ikke noen vei når han først kommer inn i det sporet. Og det skjer dessverre litt for ofte. Kanskje en gang i måneden i snitt, den tiden vi har bodd sammen. Da kan det ta flere dager med dårlig stemning, før ting normaliserer seg igjen.

Skjønner ikke hvorfor det skjer

Det rare er at jeg ikke helt kan se hva det er som gjør at han skrur seg sånn opp. Han får bare plutselig vann på mølla, og da er han i gang. Mens jeg ikke skjønner noe – hvordan endte vi her? Når jeg i etterkant av disse episodene har prøvd å se tilbake, virker det som om vi må ha snakket forbi hverandre. For det har ikke vært noe å sette fingeren på, som skulle tilsi at vi endte opp i en kjempekrangel.

Av og til lurer jeg på om vi passer sammen. Eller er det kanskje noe med personligheten hans?

Utenom disse episodene har vi det stort sett veldig bra sammen. Han er i bunn og grunn en fin mann. Snill og omsorgsfull, og en som virkelig vil meg vel. Jeg føler meg også sikker på at han vil bli en fantastisk far, hvis vi engang får barn. Men nettopp fordi han er en så god mann, og fordi vi kan ha det så bra sammen, er disse episodene veldig uforståelige.

Blir lei meg og lei ham

De fleste dager føler jeg meg heldig, som har ham som kjæreste. Men de gangene han havner i dette sporet, blir jeg både lei meg og lei av ham. I det siste har det begynt å gå mer inn på meg.

Av og til lurer jeg på om vi passer sammen. Eller er det kanskje noe med personligheten hans? Jeg har i alle fall begynt å engste meg for at han alltid kommer til å være sånn. Og det gjør meg litt fortvilet. For vi kan jo ikke ha det på denne måten i all fremtid.

I den senere tiden har vi begynt å snakke om å få barn. For min del er det egentlig på høy tid. Men samtidig er jeg betenkt. Jeg føler at vi må finne ut av problemet før vi bestemmer oss for å prøve å få barn. Men hvordan kan vi stoppe denne ødeleggende kranglingen? Hvis det i det hele tatt er mulig. Hva tror du om det? Veldig takknemlig for råd og tips!

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement