Frode Thuen: Klimakrisen kan påvirke parforholdet

Mannen blir bombastisk, belærende og avvisende når det er snakk om klimaendringer. Det er utmattende for forholdet.

Publisert: Publisert:

Noen ganger får jeg innlegg til denne spalten, der klimautfordringene inngår som en del av et større bilde i parproblemet. Akkurat som frykt for klimaendringer og miljøødeleggelser også er et bakteppe hos enkelte par jeg møter i terapirommet.

Det følgende er et kort utdrag fra et mer omfattende innlegg fra en kvinne i slutten av 50-årene. Hun opplever at mannen er blitt tiltagende bombastisk og kverulantisk de senere årene, med en hang til det hun opplever som rene konspirasjonsteorier, blant annet knyttet til klimaendringene. Her skriver hun blant annet:

Ingen rom for tvil

«Han er også veldig opptatt av det han omtaler som klimahysteriet, og kommer stadig med henvisninger til ny forskning som står i grell kontrast til det bildet han mener mediene, politikere og forskere prøver å skape. Hvis jeg stiller spørsmål ved denne forskningen eller hvor han har kommet over disse undersøkelsene, blir han ekstremt avvisende, belærende og insisterende. Her er det absolutt ingen plass for kritiske spørsmål eller tvil. Han vet best, og alle mine argumenter preller bare av, uansett hva jeg kommer med. Og det er bare så frustrerende og utmattende.»

En annen innsender – en kvinne i midten av 30 årsalderen, berører også denne tematikken, om enn med et ganske annet utgangspunkt. Hun bekymrer seg nemlig over at samboeren er så negativ og pessimistisk. Dette kommer til uttrykk på flere områder, blant annet når det gjelder klimaendringene. Følgende er et kort utdrag fra innlegget hennes:

Skremmer han barna?

«Det jeg bekymrer meg aller mest for, er om han med sine negative og pessimistiske uttalelser, er med å så frykt og uro hos barna. Selv om jeg mange ganger har sagt til ham at han ikke må snakke om negative og skumle fremtidsutsikter i deres påhør – noe han også er enig i, gjør han det likevel. Nesten daglig kommer han med en eller annen bekymret uttalelse om at verden er i ferd med å gå av hengslene, eller at alt går til helvete. Og dette får jo barna med seg, selv om de ikke skjønner konteksten eller hva han egentlig snakker om. Jeg prøver å skjerme dem så godt jeg kan, eller jeg prøver å avfeie det hvis de likevel får det med seg. Men hva mer kan jeg gjøre? Det virker nesten som om han ikke bryr seg om hva dette gjør med barna.»

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement