Hun føler seg som en selskaps­dame i pensjo­nist­tilvæ­relsen hans

Han sier han ikke bryr seg om henne, men han søker henne stadig opp på nettet. Og blir sint når kona tar det opp.

Publisert: Publisert:

Åge Peterson

Les svaret fra Frode Thuen lenger ned i saken.

Jeg hadde en harmonisk og fin singeltilværelse etter et langvarig ekteskap som hadde tatt slutt noen år tidligere. Men så dukket kjærligheten opp på ny, og jeg ga den selvsagt en sjanse.

Mannen jeg falt for, har en mer broket fortid enn det jeg har, med flere samlivsbrudd bak seg. Det siste bruddet var spesielt opprivende og vondt. Han måtte blant annet ha psykologhjelp for å komme seg videre. Det er mange år siden dette forholdet tok slutt. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg oppdaget at han ved flere anledninger hadde sendt meldinger til eksen, der han skrev at han ønsket å treffe henne.

Jeg reagerte kraftig på dette, men hans forsvarte seg med at han hadde behov for å få en forklaring på hvorfor forholdet hadde tatt slutt. Det hadde han nemlig aldri fått.

Etter en del diskusjoner bestemte han seg likevel for å bryte all kontakt, og slette henne fra Facebook og telefonlisten. Det var meg han ville satse på. Dessuten hadde han ikke lenger behov for å vite mer om henne, fortalte han.

En stund senere giftet vi oss.

Men da kom det etter hvert nye utfordringer.

Føler seg som et sikkerhetsnett

Jeg oppdaget nemlig at han ringte sextelefoner og så på porno. Mange ganger i uken og opptil flere ganger pr. dag. For meg var det veldig ubehagelig. Han fortalte at han hadde startet med dette etter at det siste forholdet tok slutt, som en trøst. Men hvorfor han fortsatte med det etter at vi traff hverandre, kunne han ikke gi et godt svar på. Han lovet uansett at det nå skulle være et avsluttet kapittel.

En dag jeg lånte Ipaden hans, så jeg imidlertid at han igjen søkte etter eksen på nettet. Jeg ble fortvilet og følte meg krenket. Hvor har han tankene sine? Og hva betyr det at han sier at det er jeg som betyr mest for ham?

Selv føler jeg meg mest av alt som et sikkerhetsnett – en som kan gi ham trygghet i alderdommen, og som en selskapsdame i pensjonisttilværelsen hans. Jeg føler meg ført bak lyset, og det er vanskelig å løfte frem hans gode sider når jeg føler meg så såret.

Ja, jeg opplever det som en form for utroskap. Men når jeg sier det, blir han sjokkert og veldig opprørt. Og jeg får høre at jeg heller ikke er perfekt.

Kjærlighet i voksenlivet er komplisert

Vi har snakket om ekteskapsrådgivning, men det er nok jeg som må organisere det. Og jeg vet ikke om jeg orker. Er det dette jeg skal bruke siste del av livet mitt på?

Det er blitt mange søvnløse netter. Bør akseptere det som har skjedd? Ifølge min mann, overreagerer jeg. Gjør jeg det?

Kjærlighet i voksenlivet er komplisert. Før i tiden tenkte jeg at det er mine barn og dine barn, og min familie og din familie som er utfordringene når man treffer hverandre i voksen alder. Men dette er helt uproblematisk for oss. Det vi nå står oppi, derimot, hadde jeg ingen forestillinger om.

Jeg ville sette pris på dine tanker rundt denne situasjonen og noen konkrete råd med på veien.

Psykologen svarer:

Les hele saken med abonnement