Hun mistenker at kjæresten har ADHD

Han er rotete, ustrukturert og kommer for sent til avtaler. Hun vil gjerne være sammen med ham, men blir utslitt av surret og det ustabile humøret.

Publisert: Publisert:

Jeg er veldig glad i samboeren min, og jeg vil virkelig at vi skal få til å leve sammen. Men det er utfordrende. Han er både snill og grei og kan overøse meg med kjærlighet, men han kan også være uoppmerksom og fjern.

Han kan for eksempel helt glemme avtaler vi har inngått, eller komme altfor sent til kinoforestillinger eller middagsavtaler og lignende. En gang glemte han bursdagen min. Jeg måtte minne ham på det et godt stykke utpå dagen. Da ble han kjempelei seg og fortvilet.

Han vet hvor viktig sånne ting er for meg. Så det er ikke det at han ikke bryr seg, tvert imot. Han er bare så inne i sine egne ting, at alt annet forsvinner.

Han er også rotete og ustrukturert. Jeg opplever nesten daglig at han har forlagt nøklene eller mobilen sin, eller noe annet. Dette medfører mye stress når han skal av gårde. Han bruker masse tid på å finne et eller annet som han må ha med seg, men som han ikke husker hvor han har lagt. Det er for øvrig en av grunnene til at han så ofte kommer for sent til avtaler.

Dette blir det nesten alltid krangling av

Det verste er når vi skal av gårde sammen. Da blir det nesten alltid krangling. Jeg blir utålmodig og lei av å vente. Han blir oppkavet og stresset og sur på meg fordi jeg maser.

I den senere tid har jeg funnet ut at vi må prøve å forlate leiligheten på ulike tidspunkt.

Jeg har dessuten begynt å avtale møtetidspunkt en halvtime eller time før vi egentlig trenger å treffes, for at han skal rekke å komme i tide. Det innebærer at jeg må tilpasse meg hans rytme og rot, noe jeg ikke er begeistret for, men det er likevel bedre enn når jeg ikke tilpasser meg.

En annen utfordring er at han så lett skifter fokus. Vi kan ha en hyggelig og fin prat, så får han en melding på mobilen, eller det skjer noe annet som forstyrrer. Da griper han straks tak i det som skjer, uansett hva vi ellers holder på med.

Det kanskje aller verste er likevel at han er så vekslende i humøret – det skal så lite til før han blir såret, skuffet eller sur.

Det sårer meg og gjør meg oppgitt. Selv om jeg ikke egentlig tror at det handler om at han ikke bryr seg om meg. Han bare lar seg så lett avlede og forstyrre. Det virker som om han ikke klarer å la det være. Han vil også selv gjerne unngå slike situasjoner, for eksempel ved at han setter mobilen på flymodus når vi er hjemme. De gangene han husker det, er det mindre av disse irriterende forstyrrelsene.

Det kanskje aller verste er likevel at han er så vekslende i humøret – det skal så lite til før han blir såret, skuffet eller sur.

Og jeg vet nesten aldri hvor jeg har ham. Heldigvis er han ikke langsint, og han henter seg som regel fort inn igjen. Da beklager han humørsvingningene sine og innrømme at det var han som var urimelig. Det er formildende, men det skjer likevel igjen og igjen. Jeg blir veldig sliten av at han er så ustabil.

Vi har bodd sammen i snart tre år. Problemene har vært der hele tiden, så jeg er ikke veldig optimistisk med tanke på om det kan bli bedre.

Det gjør meg betenkt på å fortsette samlivet og få barn med ham. Samtidig vil jeg være med ham, og vi vil begge ha barn før eller siden. Høres dette forholdet ut som et håpløst prosjekt? Eller er det noe vi kan gjøre for å unngå at disse sidene ødelegger alt det som tross alt er veldig bra i forholdet vårt? Takknemlig for svar!

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement