Følg ditt kall og bli rikt velsignet, sa predikantene fra talerstolen i Randaberg bedehus. Endre Vestvik gjorde som mannen sa. Men på sin måte.
På slutten av 70-tallet satt en liten gutt i den mørklagte salen på Randaberg bedehus og stirret storøyd på lysbildene misjonæren fra Afrika hadde med seg.
Det var kvinner og menn som smilte ned til ham fra lerretet.
Barn på hans egen alder som lekte mellom små jordhytter.
Allerede der og da kjente han en fascinasjon for dette magiske ukjente, så uendelig langt borte fra forsamlingshuset i Torvmyrveien på Randaberg.
Les hele saken med abonnement