11 ganger jeg skulle ønske kunstig bildeintelligens kunne hjelpe meg
Verden trodde paven var det nye motesymbolet og at Donald Trump var pågrepet av politiet. Vil kunstige bilder bare lure oss – eller kan de hjelpe oss i hverdagen? Jeg sjekket.
- Elin StuelandJournalist
Paven måtte på sykehus før påske. Aldri før har en pave sett så bra ut på vei til sykehuset. Han levde ut sin egen merkevare, ikledd hvit boblejakke, pavekalott, et ikonisk kors rundt halsen og en to-go-kaffe i hånda. Vår type pave, det der.
Samme uka så det også ut som om Donald Trump på dramatisk vis ble pågrepet av politiet. Bildet som ble lekket viser den tidligere presidenten mens han åpenbart gjør motstand idet de minst ni politimennene pågriper ham på bakken.
Problemet med disse to hendelsene i nyhetsuka var at de ikke var sanne. Men de var så nært sannheten at et utrent blikk vil kunne tro at de viser faktiske hendelser. Et kritisk blikk derimot vil kunne se at kaffekoppen i hånden til pave Frans ikke henger sammen med hånden hans. Og at jakkemerkene på politifolkene som pågriper Trump ikke egentlig har noen tekst. Og var det noe litt forstyrrende med hendene også på det bildet?
Det blikket som klarer å gjenkjenne ulogiske gjengivelser av virkeligheten, det blikket vil vi trenge fremover. Kunstig intelligens kom som en intens bølge i desember i fjor, her kan du lese hvordan jeg brukte tekst-roboten ChatGPT i førjulstida. Dette er digitale hjelpemidler som kan brukes litt som en hammer: du kan bruke den til å slå folk i hjel og du kan bygge hus med den.
Merker ikke at den hjelper oss
Denne varianten av kunstig intelligens vil også bli en del av hverdagen vår på et tidspunkt. Jeg er 43 år – og dermed ikke av den generasjonen som automatisk tilpasser seg ny teknologi. Det beste bildet på hvordan vi forholder oss ulike til kunstig intelligens tror jeg kan være en liten anekdote.
«To fisker svømmer rundt i havet. De møter en eldre fisk som sier – Hei dere, hvordan er vannet? De to fiskene svømmer videre, og den ene sier til den andre: – Hva er vann?»
Vi legger ikke merke til teknologien før den ikke virker.
Problematisk, men kan den hjelpe?
Mange før meg har problematisert mulighetene kunstige bilder gir oss. Det er et hav av krevende problemstillinger knyttet til blant annet opphavsrett og kildekritikk. Men nå skal vi se om kunstige bilder kan gjøre noe for å hjelpe oss i hverdagen. Jeg hadde 11 problemstillinger jeg ville ha løst før påsken, det tok bare litt tid for roboten min å fikse det.
Her er problemene – og det som kan være en løsning:
Få flere grønne planter på kontoret
Litt sterilt landskap trenger litt mer hygge. Jeg må overbevise beslutningstakere at vi må få inn litt planter. La oss få laget en skisse.
Resultat: Tja. Midjourney som jeg har brukt klarer ikke gjenskape de originale kontorene i Aftenbladet, dermed får vi ikke helt en makeover. Resultatet blir her et litt likt rom. Fult redesign kan andre bildetjenester imidlertid hjelpe til med.
Lage avatarer av lokale politikere til valgdekningen
Vi er snart i gang med fullskala valgdekning i redaksjonen. Kanskje vi kunne brukt avatar-lignende fjes på lokale politikere for litt mindre høytidelighet?
Resultat: Tja. De ligner ikke spesielt mye på Kari (Stavanger), Stanley (Sandnes) og Andreas (Time).
Lage forslag til merch Aftenbladet kan lage for å nå målgruppen
Det er ikke lenger slik at papiravisa ligger på stuebordet, eller folk leser papiraviser i det offentlige rom. Hvordan skal andre da vite at de er Aftenblad-lesere? Ved såkalt merch! Småeffekter som er nyttige for folk. Her har jeg bedt om ting folk i 30-årene vil like – og som viser igjen som reklame.
Resultat: Tja. Midjourney forklarer meg ikke hva dette er. Kan det være en popsocket til mobilen? Briller? Vekkerklokke?
Gå bort fra modell-bilder på leserbrev
I mediene brukes jevnlig stockphotos, altså kjøpte, ofte oppstilte bilder av modeller som gjør gitte ting. Mange publikasjoner bruker disse i saker som ikke er nyhetssaker, men der vi trenger et illustrasjonsbilde.
Byråbildene viser ofte konstruerte situasjoner med skuespillere i rollene, altså ikke autentiske bilder av folk. Er det noe mindre rimelig å bruke kunstige bilder produsert av en maskin – enn bilder av modeller som ikke har noe med saken å gjøre?
I Aftenbladet er det ofte debatt-sakene som har konstruerte illustrasjonsbilder, ofte bare merket med «Shutterstock». Se for eksempel i denne saken om overvåking på Snapchat.
Er det ikke like rimelig å bruke et kunstig generert bilde av noe som ikke har skjedd som et faktisk produsert bilde av noe som ikke har skjedd?
Resultat: Dette syns jeg faktisk fungerer vel så bra som modellbildene. Her må det imidlertid være god merking og en overordnet redaksjonell beslutning.
Få hjelp til å forklare påskedagene for barna
Når var det han sto opp, og hvilken dag lå han i graven? Jesus sine bevegelser i påsken kan det være litt vanskelig å formidle til knøttene jeg er på hyttetur med. Jeg ber om hjelp.
Resultat: Dette er noe av det jeg er mest fornøyd med. Ba om Pixar-tema på høytidene i påsken. Den ordner til og med en fornøyelig påskehare-Jesus til oss.
Generere et bilde som fungerer som Facebook-cover for Aftenbladet i vår
Det skal være hyggelig og opplysende å følge Aftenbladet i sosiale medier. Kunne det vært en idé å ha et kunstverk som banner på Facebook-siden en periode i vår?
Resultat: Tja. Veldig hyggelig, og jeg klarer bare ikke få rett format. Kunstverket er imidlertid veldig fint.
Lage logo til treningsgruppa mi
Damer som trener som ikke heter kånetrening. Vi bør få en logo som viser at vi både er sterke og tøffe.
Resultat: Tja. Dette er noe de fleste optimister går inn i med skuffelse. Midjourney vil ikke gi deg bokstavene du ønsker deg i logoen. Men dersom du har tilgang på et bilderedigeringsverktøy i etterkant, så er dette utrolig nyttig som en kreativ start.
Illustrere en magasinsak
Mediene bruker ofte kunstnere for å illustrere saker som er vanskelige å lage fotojournalistikk eller dokumentariske bilder på. Kan vi forenkle dette ved kunstige bilder? Vi hadde nettopp en sak om hvordan tenåringer syns det er vanskelig å finne seg selv, vi prøver å la roboten illustrere den.
Resultat: Oisann. Dette er spennende. Det er godt mulig å be robotene om å lage bilder som er i stilen til gitte kunstnere, da beveger vi oss inn på hvem som egentlig har opphavsretten. Disse bildene er også generert av eksisterende kunstverk. Midjourney mener det er du som «bestiller» som eier resultatet. Kvaliteten på dette bilder er imidlertid god.
Tegneark som barna kan tegne på hytta
Tegnebøkene på hytta er gamle Mikke Mus-fargebøker fra 90-tallet. kanskje vi heller kan lage noe vi kan ta med opp?
Resultat: Dette syns jeg ble meget bra. Du kan bestille tema og detaljnivå. Da kan du tilpasse den som kan tegne. Kan også lage mandalas, slik finn-deg-selv-tegninger for voksne.
Skal male huset, vil ha stensil til Banksy-inspirert motiv på veggen
Det kunne vel vært meget stilig om jeg kunne fått litt urban art på huset når det skal males i sommer?
Resultat: Syns dette er veldig fint, men klarte ikke generere akkurat det motivet jeg ønsket. Har bedt om Banksy-stil. Litt spørrende til den flygende fiskefuglen, ellers er alle i familien fint representert.
Lage en ny graf til instagramkontoen min
Jeg har små barn og syns ofte hverdagslivet er deilig kaotisk. Får tømt frustrasjonen på min private Instagram i form av hjemmelagede grafer. Kan kunstige bilder gi meg inspirasjon?
Resultat: Dette er faktisk ganske nært min strek. Den er uten reelt innhold, men kan fungere fint som start på en ny idé. Og kanskje konseptet håndtegning kunne vært utgangspunktet for verdens første robot- avistegner?
Kan noe av dette brukes?
Det er overraskende tidkrevende å lage gode promptspromptsinstruksjon til robottjenesten som beskriver hvilken type illustrasjon du trenger, altså bestillinger på det du vil ha. Jeg tenkte å lage denne saken før påske, men det har tatt meg utrolig mye tid i å skrive prompts, generere nye versjoner og tilpasse sluttproduktet.
Du må være veldig presis for å få det du har sett for deg, men roboten kan gi deg ideer du ikke hadde klart å tenke på selv. Det er også overraskende mange bilder som ikke er presis gjengivelse av virkeligheten. Folk får for mange hender, Jesus får påskehareører og bokstavene blir tilfeldige.
Det er allerede blitt en betaltjeneste å selge gode beskrivelser til folk. Presisering av stilart, format, hvilket kamera bildet det skal være tatt med. Da kan spesielt de kunstige bildene som tilsynelatende skal være foto bli skremmende gode.
Vi er ennå i startfasen her, det er bare å skru på seg påskehareørene og den kritiske sansen. Før det: Sjekk hvordan du kan bruke det selv. Og del gjerne i kommentarfeltet.
