Bildet av familien Evang Sveen er bare tre år gammelt. Likevel er det helt utdatert.
For lillesøster følte seg som gutt.
Dette er en historie om stolthet, men også sjokk, sorg og svunne fremtidsdrømmer.

Da Ingvild ble til Isak, fikk foreldrene en ny verden i fanget. De er langt fra alene.

Publisert: Publisert:

Septemberkvelden Ingvild Evang Sveen (15) begynte å forsvinne, startet med et trist ansikt. Allerede etter skoletid hadde mamma Rønnaug og pappa Trond Sveen merket at det var noe. Den vanligvis så blide, ofte lekne, jenta virket så ... nedfor? Men hallo! Mandag er mandag.

– Det er ingenting, sa Ingvild.

Så var det turntrening, så dusj, kvelds, tannpuss og pysj, så tok hun valget for godt. Hun hadde tenkt så lenge. Ingvild hadde vurdert å sende budskapet via SMS, men kom til at det var for slemt. Nå var tiden inne for å slippe alt løs, rett ut. Foreldrenes instinkt hadde stemt. Det var noe.

Rønnaug sto ved kjøkkenbenken. Trond satt i stuen og spiste müsli med yoghurt. Fra sofaen kunne han se datteren komme inn på kjøkkenet i den rutete pysjen. Ingvild så på moren, sa hun hadde noe å fortelle. Fire korte setninger på rams, som en pugget lekse, mens øynene svømte og kroppen skalv.

«Jeg føler meg transseksuell. Jeg føler meg som en gutt. Jeg vil bytte kjønn. Og jeg vil hete Markus.»

Trond orket ikke mer kornblanding. Rønnaug følte hun svevet ut av seg selv og ble stående og betrakte på avstand.

– Så modig av deg å si dette, fikk hun likevel sagt.

Uten å ane hva som var i vente.

Tre uker tidligere hadde hennes eneste datter stått smilende til konfirmasjon i nysydd Romeriksbunad i Gjerdrum kirke. Nå skulle bunaden aldri mer brukes.

Les hele saken med abonnement