I et halvt århundre har høyreekstreme lett etter en krig å trene i.
Så fant de den.

I 50 år lette høyreekstreme etter en krig å trene i. Så fant de den.

De dro for å kjempe i Øst-Ukraina. A-magasinet har møtt Norges ukjente fremmedkrigere.

Publisert: Publisert:

Han står bredbent foran det brennende liket, som i triumf.

Bildet er tatt en vakker septemberdag. Solen skinner, den grå asfaltveien er omgitt av gress og grønne trær. Foran trærne velter svart røyk opp fra et kjøretøy i brann. Nærmere kamera, i veikanten, ligger en halvt forkullet menneskekropp på magen.

Mannen som poserer ved den døde, er i fullt kamputstyr. Han har mørke solbriller, lyst bukkeskjegg og armene dekket av tatoveringer. I hendene hans hviler et tungt maskingevær.

– Jeg kan fortelle mer om det bildet, sier Yan Petrovskiy (34) på flytende norsk.

5. september 2014 undertegnet partene i Ukraina-konflikten en avtale om våpenhvile. Samme dag gjennomførte den prorussiske militsen Rusich, med Yan Petrovskiy som nestleder, et av de blodigste angrepene så langt i krigen.

Han var en av lederskikkelsene i krigen i Øst-Ukraina. På høyreekstreme nettfora ble han kjent som en nådeløs kriger.

A-magasinet møtte ham på en restaurant i St. Petersburg tidligere i år. Skjegget var klippet kortere, men tatoveringene var de samme. Med blondt hår, blå øyne og nøytrale klær kunne han ha gått for en hvilken som helst nordmann eller russer.

Men Yan Petrovskiy hadde med seg en godt trent venn og en pistol på hofta.

Hva var det som trakk ham mot en blodig krig, med vilje til å drepe?

Les hele saken med abonnement