Verdens­krigeren

Jens Stoltenberg (63) har fått et stort ansvar på sine skuldre. Det kommer med en pris.

  • Hallgeir Opedal

– Når jeg sist var alene utendørs?

Klokken er halv ni denne torsdagskvelden i desember, og Jens Stoltenberg har inntatt en komfortabel lenestol i den staselige, men ikke overdådige suiten på hotellet Adlon Kempinski i Berlin. Svart dressbukse, hvit skjorte. Slipset og jakken er kastet.

Han ser forbausende opplagt ut, ja, han virker nesten oppspilt, og det etter en 14 timer lang arbeidsdag med taler, museumsbesøk, pressekonferanser, small talk, intervjuer, samtale med den tyske forsvarsministeren, deretter en tête-à-tête med forbundskansler Olaf Scholz, og slik har dagen heseblesende forløpt, eskortert fra det ene til det andre i en ulende blålyskortesje gjennom Berlins julepyntede gater. Nå er det satt av en time til intervju, og spørsmålet var altså – når var han egentlig sist alene utendørs?

– Det kommer an på hva du mener med alene. Jeg går for eksempel en del turer alene i den store parken bak huset mitt i Brussel. Da har jeg sånne ørepropper og hører på podkaster. Eller jeg kan ringe noen. Eller så bare går jeg.

– Alene? Uten livvakter?

– Nei! Nei, sånn sett har jeg ikke vært alene siden 17. oktober 2005. Hvor lenge blir det, da? Ja, det er vel rundt 17 år, det.

Les hele saken med abonnement