Politiet om Siw-saken: - Politiet nedprioriterer ikke slitne narkomane

Miljøarbeideren som fant Siw død tenkte umiddelbart at hun var drept, og etter dødsfallet florerte ryktene om årsaken til hennes død. Gjorde politiet nok for å finne ut hva som egentlig skjedde med Siw?

Politiet fikk ikke vite om hjelpeapparatets frykt for at Siw skulle bli drept, eller ryktene i ettertid om at hun ble drept, ifølge politiinspektør Magnus Jåtun.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over tre år gammel

En miljøarbeider i Stavanger kommune hadde jobbet med henne i nærmere sju år da han fant henne død første arbeidsdag etter påske, 7. april 2015. At verandadøren sto på gløtt, at det på salongbordet lå rester av stoff som Siw vanligvis ikke hadde råd til, og at hun lå påkledd i dusjen var noen av omstendighetene som fikk ham til å tenke at hun var tatt av dage.

  • Her finner du hele dokumentaren om Siw:
Les også

Gi meg litt lykke før jeg dør

Ryktene om en unaturlig død nådde også Siws far og hans samboer. De fikk høre at noen hadde flyttet henne etter at hun var død. Andre snakket om at det hadde vært folk i leiligheten i påsken, men at de forsvant, og at det etterpå ble stille.

Obduksjonsrapporten viste at hun kan ha ligget død opp mot en uke. Rettsmedisinerne antok at hun døde av en overdose amfetamin. De fant «ingen sikre tegn til skader, utover et antatt sprøytestikkmerke på høyre arm». Men fordi kroppen hadde gjennomgått en forråtnelse, «kan mindre skader være skjult», skrev de i rapporten.

Ett år senere, i 2016, lukket politiadvokaten saken og skrev at det ikke lenger var «hensiktsmessig å foreta ytterligere avhør».

Etterforskningen

Politiinspektør Magnus Jåtun var ikke selv involvert i Siws sak, men svarer for arbeidet Sør-Vest politidistrikt gjorde i etterkant av hennes dødsfall.

– Obduksjonsrapporten forelå tre måneder etter at Siw var funnet død. Hvorfor gjennomførte dere ikke avhør i mellomtiden?

– Vi sendte ut en patrulje etter at kommunens folk varslet oss. De bekreftet at dette ikke så bra ut, og derfor ble to krimteknikere sendt til adressen. Deres oppfatning av åstedet ble avgjørende for etterforskningen som ble satt i gang. De fant ingenting som ga grunn til bekymring for at andre skulle ha forårsaket dødsfallet. Hadde de vært bekymret, hadde vi selvfølgelig hevet oss rundt alle sammen, sier Jåtun.

Begrenset tilsyn

Utover straksavhørene av to miljøarbeidere og en avdelingsleder i Stavanger kommune på åstedet ble det ikke foretatt flere avhør i Siws sak. Dette selv om det fantes mange som kunne vitnet om dagene før dødsfallet og om hennes risikoutsatte situasjon generelt.

– Hva skulle til for at man foretok mer omfattende vitneavhør raskt?

– Hver enkelt sak utvikler seg i takt med hva vi finner. Så lenge det kommunale tilsynet var såpass begrenset var det lite informasjon om hvem som kunne ha vært innom i løpet av de siste dagene. Og siden hun antakelig hadde ligget død opp mot ei uke, var det et stort tidsrom å finne ut hvem som var aktuelle å snakke med. Det er flere slike enkeltting som er med å prege valgene som blir tatt.

– En kommunal miljøarbeider som hadde jobbet med Siw i flere år, fant henne død. Han reagerte på en rekke ting da han kom inn i leiligheten. Burde dere ha avhørt et vitne som ham?

– Hadde vi vært klar over dybden i deres relasjon eller kontaktflate, ikke minst hvis vi i tillegg hadde hatt elementer av bekymring, ville det vært naturlig å avhøre ham. Da ville vi ha gått nøye gjennom for å se om vi kunne avkrefte eller bekrefte.

Interessante opplysninger

– Er hans observasjoner informasjon som politiet gjerne skulle hatt?

– Det miljøarbeideren forteller ville ha vært nyttig å fått ta del i så tidlig som mulig. Da kunne krimteknikernes oppdrag blitt mer spisset, sier Jåtun.

Han syns flere av miljøarbeiderens refleksjoner er interessante: At han reagerer på hvordan Siw var plassert i dusjen og at hun ble funnet med sports-BH på, når hun normalt ville dusjet uten klær.

– Hadde vi fått informasjon en uke eller to etter dødsfallet om at en som kjente henne godt stusset på det og det, kunne vi ha gått tilbake for å sjekke om vi skulle kontrollere noe nærmere. Vi hadde satt pris på om han hadde kommet til oss med den informasjonen. Også hvis de skulle ha kommet med sin bekymring på et senere tidspunkt, måtte vi ha tatt det på alvor, sier Jåtun, men legger til at han ikke vet hva som er kommunal praksis.

– Hva de kommunalt ansatte opplever seg frie til å gjøre, vet ikke jeg, sier han.

Ting kunne vært gjort annerledes

– Miljøarbeideren informerte i straksavhør med politiet om at Siw alltid pleide å holde dørene låst. Det var den eneste beskyttelsen hun hadde. Et år etter dødsfallet bemerket også politiadvokaten dette når saken ble henlagt. Men politiadvokaten skriver at det ikke er hensiktsmessig med nye avhør når det har gått så lang tid. Er dette selvkritikk fra politiets side?

– Det er i hvert fall en kritisk selvrefleksjon om at ting kunne vært gjort annerledes.

– Miljøarbeiderens oppfatning er at det er to typer politifolk: De du tar en drøs med, og de som kommer for å gjøre jobben raskt. Han opplevde ikke at straksavhøret innbød til kontakt. Hva tenker du om det?

– Vi har sett saker der åstedsarbeidet ikke har vært håndtert godt nok, og det er nå laget en egen veileder om håndtering av mistenkelige dødsfall. I dette tilfelle ser jeg at det var med en politistudent, men også en dreven og lydhør politibetjent. Etter hvert kom også en av våre mest erfarne etterforskere til adressen. Vi hadde gode folk på denne jobben.

– Dere kjente til at hun levde i et miljø preget av vold og kriminalitet. Burde den samlede kunnskapen gjort at dere hadde et større trykk i etterforskningen?

– Det var grunnen til at vi sendte ut to krimteknikere. Det skjer ikke ved alle mistenkelige dødsfall.

Forstår bekymringen

– Hun lå i rennende vann og i et rom hvor ovnene var skrudd på maks. Forstår du at noen kan mistenke at her prøver noen å forspille bevis?

– Jeg forstår bekymringen. Derfor var det også riktig å kalle ut krimteknikerne. Nettopp det at de rykket ut og gjorde en vurdering, gjør oss tryggere på at vi har sjekket ut kriminalitets-elementet.

– Men er det tilstrekkelig grunnlag for å si at det ikke har skjedd noe kriminelt? Flere i kretsen rundt Siw har fanget opp og levd med ryktene om at dette ikke var et naturlig dødsfall?

– Vi hadde ikke tilgang til informasjon fra de vitnene dere siden har snakket med. Vi har etterforsket ganske mange mistenkelige dødsfall nettopp for å teste ut slike rykter. Og selv om vi kan formidle ganske tydelig etterpå at dette ikke er et drap, kan den typen rykter leve sitt eget liv.

– Har dere fanget opp slike rykter i Siws sak?

– Vi har folk i politiet som fanger opp mye. Hadde de fanget opp slike rykter, ville de gitt beskjed. Og får vi vite om slike rykter tidlig, har vi mulighet til å gjøre et større arbeid. Det er en hendelse mange skal leve med videre, og et uavklart sår gjør ikke godt for noen. Det er viktig å undersøke for å lukke slike spekulasjoner.

– Det går ofte rykter om drap og dødssprøyter i rusmiljøet. Burde man hatt som rutine å avhøre et par-tre nøkkelpersoner for å komme slike rykter i forkjøpet?

Selvdrap kan være avstraffelse

– Det er vanskelig å lage spesielle retningslinjer for akkurat denne type saker. Noe som ser ut som et selvdrap, for eksempel en person som har hengt seg, kan like gjerne være en avstraffelse. Vi har rundt 200 saker med overdoser eller selvdrap i året, og disse utløser mye arbeid. De siste 15 til 20 årene har det vært standard prosedyre at krimteknikere rykker ut eller konsulteres i sånne saker. Vi ber om obduksjon ved nærmere 90 prosent av alle mistenkelige dødsfall.

– Familien var inne i leiligheten ikke lenge etter dødsfallet. Burde leiligheten vært plombert frem til obduksjonsrapporten forelå?

– Nei, sånn jeg leser krimteknikernes vurdering, var det ikke holdepunkter som ga grunnlag for å stenge leiligheten. Det må være forhøyet grunn til mistanke om en skal iverksette den type tiltak.

– Gambler man når man ikke sikrer fingeravtrykk og DNA?

– Både ja og nei. Fingeravtrykk i en leilighet bekrefter at personer de har omgang med, har vært der. Hvis vi kjente fingeravtrykkets eller DNA-ets opphav, blir det en ekstra person å snakke med.

– Siws far fikk ikke informasjon om at datteren kunne ha ligget død i opptil en uke. Bør pårørende få all informasjon om hendelsesforløpet når de blir informert?

– Det er et godt spørsmål. De inviteres til å få kjennskap til hele rapporten. Men det er ikke sikkert at rapporten gjør det enklere å lukke en vond hendelse. Folk er ulike på dette området. En standardprosedyre på at alle skal vite alle detaljene vil også kunne virke invaderende på noen.

Voldskapital

– En oppfatning som går igjen i miljøet er at politiet ikke prioriterer slike saker fordi det er snakk om en sliten narkoman?

– Nei, for oss er dette mennesker vi møter jevnt og trutt og som vi har omsorg for. En ting er hensynet til den som dør. Men vi har ikke råd til at noen skal utgjøre en usynlig maktfaktor ved at de slipper unna med drap, eller med å sette ut rykte om drap. En slik bløff ser vi dessverre at noen utnytter til å skaffe seg en type voldskapital.

– Obs-teamet har sagt til psykiatrisk avdeling på Stavanger universitetssjukehus at de var redde for at Siw skulle dø av overdose eller bli drept. Hadde det spilt noen rolle for etterforskningen?

– Hva OBS-teamet har sagt, får ikke vi vite. Det er en stor utfordring vi står i med andre etater. Jo mindre du er i stand til å ta vare på deg selv, jo mindre passer reglene som er ment å ivareta de som trenger det mest. Skal du tenke ivaretakelse av enkeltpersoner, bør samfunnet kanskje vurdere når vi skal utfordre grensene for taushetsplikt.

Vil ha informasjon

– Det har gått tre og et halvt år siden hun døde. Hvis det finnes vitner der ute som vet noe om Siws død, vil det være interessant å snakke med dem i dag?

– Av hensyn til de pårørende vil vitneforklaringer hjelpe oss å få et ryddigere bilde av det som har skjedd. Det vil kanskje bidra til at noen av disse ryktene dør hen, sier politiadvokat Magnus Jåtun.

Publisert: