Senterpartiet og pizzakoden

Det gjør noe med folk når det går fortere å få en pizza på døren enn en politipatrulje.

Publisert: Publisert:

  • Arnt Olav Klippenberg
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Sist helg hadde Senterpartiet landsmøte. For oss som ikke vet bak fram på en sau uten at det henger i bjelle i den ene enden, har det alltid vært utenkelig å stemme Senterpartiet. Vi byasser har sett på Senterpartiet som Bondepartiet, selv om det gjorde som Vy og Equinor i 1959 og skiftet navn. Ingen partier har stått meg fjernere. Senterpartiet var noe litt traust fra steder uten kyststripe og som alltid begynte møtene sine etter «stedletid».

Jeg har riktig nok én gang løyet på meg Senterpartiet. På Sosialhøyskolen ville noen ha meg til å sitte i høyskolerådet. På 1980-tallet var studentpolitikken preget av ytre venstre. Der var ikke jeg, men for å bli valgt måtte vi bekjenne vår politiske tro i et vitnesbyrd overfor allmøtet. Den slags sliter jeg med som politisk utro. Det ble derfor til at jeg bekjente meg til det mest utenkelige av alle partier: Senterpartiet. Det kan legges til at min karriere som studentpolitiker ble kort.

Nå er jeg imponert over Senterpartiet. Seriøst. Jeg tuller ikke. For oss som bor sør for Skjævelandsbrua, er det imponerende å se et parti som har knekket pizzakoden. Jeg fikk en epost for noen dager siden. Hvis du lurer på hvorfor Senterpartiet holder på å bli et av de store partiene, skjuler hemmeligheten seg i en epost som dette:

«Jeg bor på Birkeland i Sokndal, og fikk denne uken brev fra Telenor. Dersom det blir feil på min kobberkabel, kommer den ikke lengre til å bli reparert. Det betyr at vi må over på mobilt bredbånd, noe som vil koste skjorta når en har ungdom i hus, les; Netflix. Dette for oss som faktisk HAR mobildekning. Mange av oss ute i «provinsen» har ikke det engang. Jeg blir faktisk litt rystet over hvordan vi er i ferd med å bli en A-gjeng og en B- gjeng, muligens faktisk også en C- gjeng. Neste år skal posten gå her to ganger den ene uka og tre ganger uka etter. Det legges ned lensmannskontorer, banker, biltilsyn, Nav- kontorer og «you name it».»

Denne spalten har 20 års jubileum i år. Navnet «Provinsen» var tenkt som en ironisering over sentrumsblikket. Virkeligheten blir tolket fra sentrum og utover. Logikken er at alt blir billigere når det samles i sentrum. Det er selvsagt korrekt. Norge hadde vært et langt billigere land å drifte hvis vi alle bodde i Oslo. London ville fortsatt hatt tre millioner innbyggere mer enn et Norge samlet i Oslo-gryta. Men er det slik vi vil ha landet? Det er spørsmålet alle som vil knekke pizzakoden må stille seg.

I Eigersund har en Ap-mann knekket pizzakoden. Ordfører Odd Stangeland har lagt fram tall som viser at offentlige arbeidsplasser har stupt i sørfylket mens de har økt tilsvarende nord for Skjævelandsbrua. Hva gjør fylkeskommunen når de ser slike tall? Flytter de fylkeskommunale arbeidsplasser ut av Nord Jæren? Selvsagt ikke. Og regjeringen, motvirker den flyttestrømmen? Tvert imot. Da er det godt at vi ennå kan stole på pizzabudet.

LES OGSÅ:

Publisert:

Fra provinsen

  1. Det bygges i dag flere operahus enn pølsebuer. Derfor er den nye pølsebua på Klepp en sensasjon.

  2. Hvorfor bytter ikke Vegvesenet ut plaststikkene med bambus?

  3. De bokstavtro kristne må slutte å tolke hele tiden

  4. Hva er det med Bollestad og Jan Frodes bare overkropp?

  5. Det er på tide å gjøre det du aldri har gjort

  6. Det eneste jeg med sikkerhet kan si, er at de skråsikre tar feil

  1. Fra provinsen
  2. Storby
  3. Eigersund
  4. Jæren
  5. Mobildekning