Kjæresten utelukker ikke å ta opp gammel flørt

For vel ett år siden fortalte hun her om kjæresten som flørtet med to andre kvinner. Nå er han er klar på at han når som helst kan ta opp kontakten med dem igjen.

Publisert: Publisert:

Vi er to godt voksne mennesker som har funnet sammen etter et langvarig ekteskap på hver vår kant. For en stund tilbake skrev jeg til deg, om at kjæresten min ikke ville binde seg, og at han flørtet med i hvert fall to andre kvinner mens vi – for å bruke hans ord – bygget relasjon.

Vi har på sett og vis kommet lenger i denne byggingen, og han snakker om å flytte sammen etter hvert. Dette er selvsagt veldig fint. Han har stort sett, men ikke helt, kuttet kontakten med de to kvinnene han flørtet med (selv om han ikke betegner det som flørting). Samtidig har han vært helt klar på at han når som helst vil kunne ta opp igjen kontakten med dem.

Selv har jeg prøvd å bli venner med kvinnene, men det har ikke vært vellykket. Jeg opplever at hverken de eller min kjæreste har vært ærlige om deres forhold. Det gjør at jeg ikke stoler på noen av dem. Jeg har derfor kommet til at jeg ikke kan ha disse kvinnene i livet mitt.

Les Frode Thuens svar lenger ned:

Jeg må kanskje akseptere dem?

At de er i livet hans, og at han møter dem? Jeg tenker at jeg ikke kan forlange at han ikke møter dem. Jeg kan heller ikke kan bestemme hvordan han oppfører seg overfor dem, hvor gjerne jeg enn skulle ønske at han kuttet vennskapet med dem for å imøtekomme meg og mine såre følelser.

Jeg innrømmer at det gjør vondt å tenke på de to kvinnene. Og det gjør vondt å tenke på vennskapet de har/har hatt med min kjæreste, mens han og jeg allerede var sammen. Spørsmålet er om det er mulig å ha et forhold, der den ene parten ikke vil ha noe med vennene til den andre parten å gjøre.

En annen sak er fremtidig flørting mellom min kjæreste og andre kvinner. Er jeg paranoid som ser på hans oppførsel som flørting, og er flørting egentlig helt uskyldig? Vil det være slik at vårt forhold for all fremtid vil være preget av mistillit? Og er det bærekraftig? Eller er det bare jeg som ser spøkelser ved høylys dag, all den tid han sier at det er meg han elsker?

Jeg føler meg tidvis som ei sjalu kjerring, men jeg hadde såpass mye dårlig erfaring med menn i mitt tidligere liv, at jeg ønsker rene linjer og transparente forhold. Egentlig ønsker jeg at han helt og holdent viser at det er meg han satser på. Men kanskje jeg bør være glad for at jeg slipper å bli gammel alene? Eller kanskje et liv i sølibat er tingen for meg?

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement