Bommene som ikke forsvant

Dette er historien om bomringen på Nord-Jæren som skulle vare i ti år, om prisene som stadig steg, brutte løfter og hvordan det hele startet.

15. august 2018. Rundt 800 personer møter opp i Sandnes for å demonstrere mot bompenger og bomringen Bypakke Nord-Jæren. Protesten arrangertes av facebookgruppen «For vi som er i mot bomringen i Sandnes og Stavanger» (som skiftet navn til Bomfritt jæren - nok er nok). Foto: Tommy Ellingsen

  • Tor Inge Jøssang
    Journalist
  • Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:

– Om jeg angrer? Nei, det var ikke et valg vi hadde, men jeg tror nok alle som var med på det satt med en vond klump i magen og håpet på større statlig bidrag. I Rogaland betaler vi mest selv.

Ellen Solheim var KrF-politiker og leder i Samferdselsutvalget i Rogaland fylkeskommune da den nye bomringen ble vedtatt. Hun svarer på telefon fra en sandstrand i Spania. Solheim kommer ikke tilbake til Norge før i november, en god måned etter at de 38 nye bomstasjonene på Nord-Jæren er satt i drift.

Ellen Solheim

– Hvem som kom på ideen? Nei, det husker jeg ikke. Diskusjonen hadde pågått lenge før jeg begynte, sier Solheim, som var med i fylkespolitikken 2003–2015.

La oss rykke tilbake til start.

30. januar 1987. Bom-tur til Bergen. Fra venstre leder av samferdselsstyret, Arne Sandnes, vegsjef Chester Danielsen, Sola-politiker Jan Egeli og plansjef Arild Eggen på Hordaland vegkontor.

Bomfritt på Nord-Jæren

29. januar 1987. En gruppe rogalandspolitikere reiser for å studere den nye bompengeringen i Bergen. De møter plansjef Arild Eggen ved Hordaland vegkontor, som er bompengeringens far. Året før var han Bergens desidert mest upopulære mann, nå hylles han som byens redningsmann etter å ha reddet innbyggerne fra trafikkork og støvplager.

Delegasjonen fra sør lar seg imponere over bergensk mot og framsyn. Det har skjedd et radikalt klimaskifte siden rogalandspolitikerne i 1980 vendte tommelen ned for vegsjef Chester Danielsens forslag om bompenger. Nå diskuterer de ikke om, men når og hvordan en bompengeordning skal innføres i vårt distrikt også. En fornøyd vegsjef Chester Danielsen spår at bommene rundt Stavanger kan være på plass om to år.

Men slik skal det ikke gå.

Stavanger Aftenblad 23. mai 1989. Foto: Skjermdump

23. mai 1989. Bomfritt på Nord-Jæren, melder Aftenbladet på førstesiden. Vegsjef Chester Danielsen legger forslaget om bompenger på is, etter at tre av fire kommuner på Nord-Jæren sier nei. Bare Sandnes støtter forslaget. Danielsen sier til Aftenbladet at han er skuffet over utfallet, men at det blir verst for trafikantene: Det vil bli flere og lengre køer.

Utover 1990-tallet kommer det nye framstøt om bompenger, men de blir stemt ned. Men så faller brikkene på plass.

1996. Vegsjef Tor Geir Espedal setter inn Gunnar Eiterjord som prosjektleder for å lage en handlingsplan for Transportplan Jæren. Det blir utarbeidet en utbyggingsplan der alle kommunene får ønsker oppfylt, med bompenger som sentral del av finansieringen.

Status i 2010. Resultatet av Nord-Jæren pakke 1, og bomringen som kom i 2001. Det er bygd prosjekter for 6 milliarder kroner. 40 prosent (altså 2,4 milliarder kroner) er blitt finansiert med bompenger. Jærbanen, godsterminal i Ganddal, E39, Rv44 Stangeland-Skjæveland, Fv44 omkjøringsveg Kleppekrossen, kollektivfelt på Fv44 og en rekke mindre prosjekter prosjekter i forhold til trafikksikkerhet, gang-/sykkelveger og støyskjerming/miljøgater.

– Espedal var tydelig på at dette hadde mislykkes tre ganger før. Og det skyldtes at motviljen mot bompenger på Nord-Jæren og i Rogaland var sterk. Vi måtte derfor gjøre noe annerledes for å lykkes. Vi hadde en svært involverende prosess, der daværende fylkesordfører Odd Arild Kvaløy, og etterfølgeren Roald Bergsåker gjorde en viktig jobb, forteller Gunnar Eiterjord, som var prosjektleder for både utbyggingsplanen, finansieringssystemet og etablering av bompengeringen.

23. mai 1997. Bomstasjoner på alle veier, skriver Aftenbladet og forteller at Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kan bli ringet inn av bomstasjoner.

Nord-Jæren er på dette tidspunktet det eneste av de større byområdene i landet som ikke bruker ekstraordinære tiltak for å få mer penger til veibygging. Samferdselsminister Sissel Rønbeck (Ap) dytter på og mener Nord-Jæren bør få opp en bompengering for å skaffe ekstramidler til veiutbygging.

18. oktober 1997. Klepp-ordfører Ole I. Bore gir ut bom-brosjyre, samtidig som det arrangeres folkemøte mot bomringen.

– På tampen av arbeidet med Nord-Jæren pakke 1 kom de «vanlige» motforestillingene mot bompenger opp. Da skjedde det noe spesielt. Daværende rådmann i Klepp, Ivar Undheim, kontaktet meg og ville sjekke muligheten for å få omkjøringsveg rundt Kleppekrossen med i pakken. Han og daværende Klepp-ordfører Ole I. Bore (Sp) hadde drøftet dette. Dette fikk vi til mot at en ekstra bomstasjon på Kåsen kom inn. Klepp kommune vedtok som første kommune å gå inn for utbyggingsplanen, inkludert bompengeordningen. Så fulgte Sola opp med det samme, og deretter Stavanger. Selv om Sandnes og Randaberg gikk mot, vektla fylkestinget flertallet, og det gjorde Stortinget også. Min vurdering – da og i etterkant – er at Klepp kommune sin modige holdning, anført av herrene Undheim og Bore, var helt avgjørende for at det ble noen Nord-Jæren pakke 1 og dermed realisering av de viktige prosjektene som er gjort de siste 15 årene, sier Gunnar Eiterjord.

Ivar Undheim bekrefter historien, og at han har en del av æren/skylden for at pakken ble vedtatt.

– Jeg har sagt det samme – men litt lavt, erkjenner den pensjonerte rådmannen og humrer.

– Jeg tror det hadde betydning for Sola at Klepp sa ja.

27. november 2000, et halvår før bomringen åpnet. Ola Ravndal, til venstre, og Ottar Kvindesland fra Aksjon mot bompenger, et av flere initiativ mot bommene. Underskriftsaksjon ga 12.000 underskrifter. Foto: Fotograf: Anders Minge

11. mai 1999. Stortinget vedtar bomringen på Nord-Jæren. Vedtaket innebærer at det skal investeres over 2 milliarder i transportsystemer fra Klepp i sør til Randaberg i nord. 1 milliard kroner i bompenger, og 1,4 milliarder fra staten.

– Jeg mener bomringen er den muligheten vi har, i den verden vi lever i. Uten bomringen kunne vi bare glemt både dobbeltspor og planene om en bybane. Jeg er overbevist om at vi får formidabelt mye igjen for dette tiltaket, sier fylkesordfører Odd Arild Kvaløy (Sp) rett etter stortingsvedtaket.

Stortinget vedtar Nord-Jæren pakke 1 i 1999.

Først i rekken står ny riksvei 44 mellom Stangeland og Skjæveland, en veistrekning på 5,5 kilometer. Så er det Tjensvollkrysset som står for tur, deretter Solasplitten og ny omkjøringsvei ved Kleppekrossen. Både nye veier, jernbane, kollektivtiltak, gang- og sykkelveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak er i vente.

I utgangspunktet skal bommene stå i ti år. Om det mangler penger når de er ferdig, fortsetter innkrevingen. Først når alle prosjektene er betalt, eller senest om 15 år, blir bommene fjernet, heter det i avisreportasjer.

Dette betyr at bommene skal fjernes i 2011 i utgangspunktet, og seinest i 2016.

  1. 20. april 2001. Fra åpning av bomringen på Nord-Jæren, her fra Tasta i Stavanger. Foto: Knut S. Vindfallet

  2. 20. april 2001. Kø for å betale med mynt på Forus . Foto: Jan Inge Haga

Bomringen åpnes i 2001

20. april 2001: Klokka 12 åpnes 21 nye bomstasjoner på Nord-Jæren, og pengene begynner bokstavelig å renne inn fra bilister som putter 5- og 10- kroninger på automatene. Det koster 10 kroner i rushtidene, halv pris midt på dagen – og gratis resten av døgnet, samt i helgene. Titusener av bilister har kjøpt autopass-brikker, som gir opptil 50 prosent rabatt hvis man betaler inn forskudd.

Kjell Steen var listetopp for Folkeaksjonen mot bompenger ved stortingsvalget i 2001. Foto: Jan Tore Glenjen

Noen uker tidligere har Kjell Steen startet «Folkeaksjonen mot bompenger». Målet er å stille liste til høstens Stortingsvalg. Mange er sinte og frustrerte. En underskriftsaksjon har gitt 12.000 underskrifter.

– Det virker som om de fleste politikerne ikke er klar over hvilke krefter som står bak. Det er nemlig folket, sier Kjell Steen, leder av Fantometklubben, tidligere Ap-politiker i Stavanger og mangeårig kasserer i Rogaland SV.

Når valget kommer i september, stemmer bare 692 rogalendinger på «Folkeaksjonen mot bompenger». Misnøyen er likevel ikke borte. I valgmåneden sager tre unge menn ned bomstasjonen på Grødem. Året etter blir det brukt sprengstoff, bensin eller lim mot flere bomstasjoner. I 2005 settes seks bomstasjoner ut av drift med ekspanderende fugemasse i myntåpningen.

Inntektene svikter

Ett år etter åpning får offentligheten vite at bompengeinntektene har sviktet. Gjennomsnittlig inntekt er bare drøyt 3 kroner per passering. Dette gir bare 60 millioner kroner i netto årlig bominntekt, mens planen var 100 millioner. Inntektene svikter blant annet fordi Stortinget vedtok gunstigere rabattordninger enn det rogalandspolitikerne hadde gått inn for. Flere bilister enn ventet oppnår full rabatt. Det har også vist seg at de planlagte prosjektene er blitt dyrere enn ventet.

Roald G. Bergsaker (H), fylkesordfører 1999–2007, og dermed leder i styringsgruppen for Transportplan Jæren. Foto: Egil Eriksson

Fylkesordfører og leder i bomselskapet, Roald Bergsaker (H), varsler at selskapet ønsker høyere takster.

  1. Styringsgruppen for Transportplan for Nord-Jæren i 2004, som tok initiativ til økte bomtakster.

  2. Grafikk som viser handlingsplan transportplan Nord-Jæren 1998-2015, vedtatt av Fylkestinget i 2004.

Bomtakstene øker

25. mars 2004. En revidert handlingsplan for Transportplan Jæren legges fram med forslag om dobling av takstene.

– Vi bor i den regionen ved siden av Oslo-området som har den høyeste veksten i befolkning i landet. For hvert år blir vi 2-3000 flere jærbuer. Det innebærer at vi hvert år får 5-6000 flere reiser pr. dag, heter det fra fylkesordfører Roald G. Bergsaker (H).

Kapasiteten på Motorveien E39 er 60.000 kjøretøy per døgn, og grensen er i ferd med å bli nådd i rushtidene. Fortsetter utviklingen vil biltrafikken på Nord-Jæren øke med 30 prosent på 13 år.

2005. Fremskrittspartiets ungdom med aksjon mot bompenger ved Hafrsfjord bru. Håkon Rugland, alias Robin Hood betalte bompenger for bilistene. Foto: Jon Ingemundsen

Den reviderte planen skal redusere veksten i biltrafikken ved å stimulere folk til å gå, sykle eller busse. Nye veiprosjekter tas også inn, blant annet E39 Stangeland-Hove, mens Gandsfjordbru droppes - til stor irritasjon for Sandnes-politikerne, som ønsker bru fra Aspervika til Lura.

Stortinget godtar økte takster og innkreving 24 timer i døgnet, alle ukedager. De tidsdifferensierte satsene droppes, og det blir samme pris alltid. Grunntakstene heves til 13 kroner for lette kjøretøy og til 26 kroner for tyngre.

1.1.2005 økte takstene i bomringen på Nord-Jæren. Foto: Jonas Haarr Friestad

Nord-Jæren pakke 2

I 2007 tas i realiteten de grepene som leder fram til 38 nye bomstasjoner 1. oktober 2018.

2. mars 2007. Trafikksjokk for politikerne, melder Aftenbladet. Trafikken mot Forus/Lura økte med over 50 prosent fra 1998-2005, ifølge en ny reisevaneundersøkelse. En stadig større andel av reisene blir foretatt med privatbil, og bilandelen er på om lag 71 prosent. Selv på korte turer øker bilbruken, mens gangtrafikken er synkende.

– Dyster lesning, sier Tone Brandtzæg (H) på et politisk møte i Stavanger.

Veiplanleggerne i kommunene på Nord-Jæren, fylkeskommunen og Statens vegvesen legger fram « Storbyanalysen for Nord-Jæren». Dette dokumentet er et innspill til Norsk Transportplan 2010-2019 og tar til orde for at den eksisterende bomringen, kalt «Nord-Jæren pakke 1», skal videreføres med ny bomring kalt «Nord-Jæren pakke 2». Det foreslås en miks av pisk og gulrøtter: For eksempel rushtidsavgift, nye bussruter, bybane, sykkelmotorvei, parkeringsrestriksjoner, E39 Smiene-Harestad og andre veiprosjekter.

2.3.2007. Biltrafikken øker, tross tiltakene i Transportplan Jæren.

– Erfaringer fra inn- og utland viser at det (...) må langt sterkere virkemidler til, både positive og restriktive tiltak, for å endre reisemiddelfordelingen (få bilister til å gå, sykle og busse), heter det i Storbyanalysen.

7. mars 2007. Bompengekrigen blåses i gang igjen i Fylkestinget, skriver Aftenbladet.

Det er bred enighet om en storstilt satsing på samferdsel, men stor uenighet om finansieringen.

– Vi kan ikke akseptere en strategi som vil videreføre bompengeordningen helt til 2019. Vi vil at økte statlige midler skal finansiere planene, sier Ola Ingvaldstad (Frp).

– Hvis Frp vil løse trafikkproblemene, må de komme med realistiske finansielle løsninger, ikke bare drive valgkamp, kontrer Odd Arild Kvaløy (Sp), som samtidig understreker at dagens bompengeordning skal avsluttes i 2011.

Fylkestinget støtter Storbyanalysens strategi, mot stemmene til Frp, Høyre og Pensjonistpartiet.

Tom Tvedt var Rogalands fylkesordfører 2007–2011, Janne Jonsen 2011–2015. De ledet derfor styringsgruppe for Transportplan Jæren i hver sin periode. Bilde er tatt i 2009. Foto: Jonas Haarr Friestad

Februar 2008. SV-politiker Hallgeir L. Langeland er pådriver for rushtidsavgift, slik de har i Stockholm. Også stortingsrepresentant Eirin Sund (Ap) går ut og ber fylkesordfører Tom Tvedt (Ap) gå inn for rushtidsavgift, selv om han sa klart fra i valgkampen om at det ikke var aktuelt. Sund bruker klimaforliket på Stortinget som et viktig argument for rushtidsavgift.

Nå foreslår Rogaland SV i tillegg å bytte ut dagens bomring på Nord-Jæren med tre nye «indre bomringer»: En rundt Stavanger sentrum, en rundt Sandnes sentrum og en på Forus.

– Dagens bomring tar de som krysser kommunegrensene. Det er ikke de vi er ute etter. Vi vil ha fatt i de som kjører inn i de trangeste hullene og som har gode alternativer til bil, sier Rune Tvedt (SV), fylkestingsrepresentant fra Stavanger, som mener indre bomringer med differensierte priser er et langt bedre alternativ enn innføring av drivstoffavgift som Odd Arild Kvaløy (Sp) har tatt til orde for.

Gunnar Eiterjord er samferdselssjef i Rogaland fylkeskommune, og tidligere prosjektleder for bomringen på Nord-Jæren. Han svarer at SVs forslag vil bli særdeles vanskelig å få til, fordi det vil kreve «uhorvelig mange bomstasjoner». Eiterjord går i stedet inn for en justert bomring med seks ekstra stasjoner på Forus.

1. juli 2009 heves bomtakstene nok en gang. Foto: Pål Christensen

Ny takstøkning

4. juli 2008. Bompengene kan stige, melder Aftenbladet. Siden bompengeringen på Nord-Jæren ble innført i 2001, er det blitt samlet inn rundt 1 milliard kroner som har gått til nærmere 90 små og store prosjekter i den såkalte Nord-Jæren pakke 1. Fylkesordfører Tom Tvedt (Ap) og resten av styringsgruppa for Transportplan Jæren foreslår å øke bompengene. Målet er å få fart på utbygging av bussfelt og få bygget viktige veiprosjekter, for eksempel et skikkelig veisystem til flyplassen på Sola.

– Dette er helt nødvendige prosjekter som det haster med å få gjennomført. Ønsker vi disse viktige anleggene, er vi nødt til å heve bompengesatsene. Hvis ikke blir dette stilt i helt bero. Her er ikke penger andre steder, sier Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland (H).

11. desember 2008. Med stemmene fra Høyre (minus to utbrytere), Ap, Sp, KrF og Venstre vedtar fylkestinget å øke bomsatsen på Nord-Jæren til 20 kroner. Tunge kjøretøy må betale 50 kroner. Maksimal rabatt blir 40 prosent, mot tidligere 50 prosent. Både Odd Arild Kvaløy (Sp) og Ragnhild Osmundsen (H) lover at bommene skal fjernes i 2011.

Frp foreslår å avvikle hele bomringen, men får ingen andre partier med seg. Pål Morten Borgli fra Sandnes anklager de som stemte for bompenger for å være feige:

– Jeg prøvde å utfordre dere før valget i 2007 om dere kom til å øke bompengene. Det var vanskelig å få svar. De av dere som svarte, sa at det ikke var aktuelt å øke. Det skuffer meg at i en så viktig sak som dette, så våget dere ikke å si fra på forhånd, før valget.

22. mai 2009. Samferdselskomitéen på Stortinget, med unntak av Frp, gir grønt lys for høyere satser. Fra 1. juli heves grunntakstene til henholdsvis 20 og 50 kroner for lette og tunge kjøretøy. Dette skal gjelde inntil to og et halvt år.

Bybanekonseptet vedtas av fylkestinget i 2010 av Høyre, Ap, KrF og Venstre, men det blir omkamp i 2012, og flertall 24–23 for bussvei når Ap skifter standpunkt.

Fra bybane til bussvei

I hele 2008, 2009 og 2010 arbeider Styringsgruppen for Transportplan Jæren med Nord-Jæren pakke 2, altså en ny investerings- og finansieringsplan. Den videre utviklingen av transportsystemet på Jæren må baseres på ekstraordinær finansiering, ingen ønsker å vente på statlige bevilgninger, heter det i et referat. Styringsgruppa vurderer både bompenger, drivstoffavgift og innkreving via skatteseddelen.

24. september 2009. Fylkesordfører Tom Tvedt og styringsgruppen samles i Fylkesutvalgssalen, rett etter valget. Samferdselssjef Gunnar Eiterjord presenterer et forslag som vil medføre behov for om lag 700 millioner kroner i bompenger per år. Dette vil få på plass de fleste større investeringsprosjekter som står på kommunenes ønskeliste.

2009. Tett trafikk i Kannik når Gunnar Eiterjord, samferdselssjef i Rogaland, presenterer Nord-Jæren pakke 2 (det som i dag kalles Bymiljøpakken). Foto: Pål Christensen

Uka etter legges det fram en konseptvalgutredning som anbefaler bybane. Rundt 30 fagpersoner har siden årsskiftet 2007/2008 jobbet med den såkalte konseptvalgutredningen som staten har forlangt, for å vurdere bybane opp mot buss, kombibane eller en bilbasert løsning. Ekspertene har omsider kommet fram til at det vil være lurere å bygge bybane til 5,9 milliarder kroner enn å nøye seg med en bussvei til halve prisen.

Bybanekonseptet vedtas av fylkestinget i 2010 av Høyre, Ap, KrF og Venstre. Men det blir omkamp i 2012, og flertall 24–23 for bussvei, når Ap skifter standpunkt.

Grafikk fra 2009 som viser Nord-Jæren pakke 2, med 20 års bompengeperiode 2012-2032. De to tabellene viser hva som blir gjort med og uten bompenger. Foto: Egil Schmidt

Nord-Jæren pakke 1 forlenges i fem år

Det tidkrevende KVU-arbeidet og krangel om bybanen fører til forsinkelser og behov for å forlenge Nord-Jæren pakke 1 utover 2011. Tidligere løfter om å avslutte bominnkrevingen er glemt.

9. desember 2010. Bommene blir dyrere, melder Aftenbladet, når Fylkestinget vedtar forlengelse av bomringen. Rabatten blir halvert fra 40 prosent til 20 prosent for de som har brikke. Frp og SV stemmer mot. SV vil i stedet ha veiprising, mens Frp vil sende regningen for veiutbyggingen til den «stadig rikere staten».

I 2011 gir Stortinget tilslutning til at bomringen kan forlenges i inntil fem år i påvente av Nord-Jæren pakke 2 (seinere omdøpt til «Bypakke Nord-Jæren», deretter Bymiljøpakken). Forlengelsen sikrer finansieringen av igangsatte prosjekter.

2010. På møte i styringsgruppen for Transportplan Jæren, som administrerer bompengeordningen på Nord-Jæren, kommer det fram sterke motforestillinger mot plasseringen av nye bomstasjoner i Nord-Jæren pakke 2. Fylkesordfører Tom Tvedt (Ap) ved bordenden, og til venstre for han sitter Solveig Ege Tengesdal, som har vervet fra 2015. Foto: Jon Ingemundsen

Den nye bomringen vedtas

6. desember 2012. Ny bomring rundt Forus, økte bompengesatser og rushtidsavgift, skriver Aftenbladet. Bakgrunnen er at ordførerne i Stavanger, Sandnes og Sola foreslår å svinge pisken over bilistene. Forutsetningen er at bybanen blir vedtatt. De tre har sent et brev til fylkesordfører Janne Johnsen (H), med forslag om en «bypakke» – en forpliktende avtale som skal sikre at nullvekst i biltrafikk, samt at persontrafikken i storbyområdet skal tas ved kollektivtransport, sykkel og gange.

– Dette kommer til å bli skikkelig upopulært og vanskelig å få til. Men vi må finne fram til en løsning regionen kan stå samlet om, sier Høyre-ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger.

Ordførerkollegene Stanley Wirak (Ap) i Sandnes og Ole Ueland (H) i Sola er enige om at kraftig lut må til, for å få bukt med de stadig voksende trafikkproblemene på Nord-Jæren.

  1. 25. april 2012. Bompenger helt til 2030, skriver Aftenbladet. Bomringen på Nord-Jæren blir stående, men skal i 2016 avløses av en ny og utvidet ordning med flere bomstasjoner og dyrere bompasseringer. Et flertall i fylkestinget, bestående av Ap, Høyre, KrF, Venstre, SV og Sp, går inn for den nye bomringen. Bare Pensjonistpartiet og Fremskrittspartiet stemmer mot. Den nye bomringen skal sikre inntektene til Nord-Jæren pakke 2.

  2. 18. april 2013. Rogaland føler seg presset av samferdselsminister Marit Arnstad til å innføre rushtidsavgift, for å få tak i statlige belønningsmidler til kollektivtrafikk.

5. juni 2014. Samferdselssjef Gottfried Heinzerling presenterer innholdet i Bypakke Nord-Jæren. Blant temaene er framtidig styringsstruktur, framdriftsplan og plassering av bomringer og bomstasjoner. Foto: Jarle Aasland

19. juni 2014. Nær bom-krasj i fylkestinget, melder Aftenbladet. Frp sier nei til bompenger, men flertallet enes om å sende beslutningsgrunnlaget for Bypakke Nord-Jæren ut på høring i de berørte kommunene.

– Hvem må kjøre for å levere i barnehagen, jo, det er småbarnsforeldre. De rike kjører el-bil, sier Frps Anita Egeli og tar til orde for folkeavstemning.

Gruppeleder Elin Schanche i Høyres vil vite når Frp har tenkt å ta ansvar for finansieringen av veiene.

– Hvis vi ikke kan vise styringskraft og være villig til å ta upopulære avgjørelser,bør vi forlate denne salen, sier Schanche i fylkestinget, mens KrFs Ellen Solheim mener Frp måtte slutte å dra «nisselua ned over øynene».

– Hvor har Frp tenkt å skaffe de 20 milliardene som skal til for å finansiere bussveien som partiet har stemt for, spør Solheim.

  1. 4. desember 2014. 38 bomstasjoner foreslått av fylkessamferdselssjef Gottfried Heinzerling, blant annet rundt Forus, Risavika, Sandnes sentrum og Stavanger sentrum. Nåværende bompengepakke gjelder til nyttår 2016. Den nye bompengeordingen kalles Bypakke Nord-Jæren. Foto: Egil Schmidt

  2. 28. september 2014. Facebook-siden «NEI til mer bompenger i Rogaland» har på kun fire dager fått 11.000 følgere. Foto: Screenshot

  1. 10. oktober 2014. Misnøye i Sandnes med at Gandsfjord bru ikke er med. - Her er det noen som ikke vil at vi skal bygge og bo andre steder enn langs jernbanelinjen i Stavanger, sier Ap-ordfører Stanley Wirak og truer med å trekke Sandnes ut.

  2. 7. desember 2014. Flere hundre mennesker møtte opp på Torget under demonstrasjon mot bompenger i regi av «NEI til mer bompenger i Rogaland!». To dager seinere skal fylkestinget behandle den nye bomringen. Foto: Pål Christensen

Så kommer den endelige avgjørelsen, i Haugesund.

9. desember 2014. Fylkestinget samles for å behandle Bypakke Nord-Jæren. Blant det som volder spesielt hodebry er spørsmålet om rushtidsavgift på 43 kroner. Stemningen er preget av stundens alvor, fylkespolitikerne vet at de må få til noe. Ap, Høyre, SV, KrF, Venstre og tre uavhengige representanter utgjør til slutt flertallet. Vedtaket fyller seks sider og legger detaljene i den nye bompengepakken. Gandsfjord bru er ikke med, for prisen på brua ville tilsvare sju kroner høyere bompenger.

Janne Johnsen var fylkesordfører og husker tøffe forhandlinger der alle måtte svelge kameler. Foto: Fredrik Refvem

– Måtte svelge kameler

I dag forteller daværende fylkesordfører Janne Johnsen (H) at forhandlingene hadde pågått i ukevis – og de fortsatte i fylkestinget. Ingenting var på plass før alt var på plass.

– Vi holdt på langt på natt. Kommunene ville heller ha bybane, men den kampen var tapt i fylkestinget. To ting måtte med: Det ene var nullvekst i trafikken, dermed kunne vi velge mellom rushtidsavgift eller parkeringsrestriksjoner. Rushtidsavgift ga best effekt, det var verd 7 milliarder alene. Det andre kravet var at pakken måtte henge økonomisk i hop. Dette betydde at vi hadde hotline inn til folk som regnet på alle mulige ting. Timesregel for Hundvågtunnelen kostet for eksempel 5 millioner kroner, og da måtte dette finansieres. I slike forhandlinger må alle svelge noen kameler, slik at alle føler de vinner noe, taper noe.

15. september 2015. Frode Myrhol smiler bredt rett etter kommunevalget i 2015. Folkeaksjonen Nei til mer bompenger sikret seg tre representanter til Stavanger bystyre. Foto: Anders Minge

Ny bomring åpnes 1. oktober

2016: Samferdselsdepartementet viser til forutsetninger fra 2011 om å opprettholde bomringen. I påvente av avklaringer om Bypakke Nord-Jæren, forlenges dermed eksisterende bomring nok en gang.

7. september 2017. Betaler du bompenger med glede? Partitopper svarer ja eller nei under Aftenbladet valgdebatt i 2017. Fra venstre Bent Høie (H), Olaug Bollestad (KrF), Geir Pollestad (Sp), Torstein Tvedt Solberg (Ap), og Ketil Solvik-Olsen (Frp). I Stortinget er vedtaket om ny bomring enstemmig. Foto: Anders Minge

2017: Stortinget vedtar enstemmig bompengeinnkreving i 15 år med åpning «tidlig i 2018».

25. mars 2017. Rundt hundre personer møter opp på Torget for demonstrere mot bomringen og Bypakke Nord-Jæren. Frode Myrhol fra Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) holder appell. Foto: Anders Minge

– Alle var med på det

2018: Den nye bomringen åpner 1. oktober. Den skal – i utgangspunktet –operere i 15 år.

– Alle var med på bompengepakken som nå skal tre i kraft, sier den tidligere fylkespolitikeren Ellen Solheim på telefon fra Spania.

– Det var ingen som var bedre eller dårligere. Det var et kompromiss. Alle var like delaktige.

Publisert:

Mest lest

  1. Avslo det beste tilbudet hun hadde sett på grunn av treneren

  2. Sameie i Sandnes tilkjent nær 6 millioner etter mangler ved boligprosjekt

  3. Stjernespillerne tok ansvar da Oilers endelig vant igjen

  4. 150.000 i gebyr for ulovlige boliger

  1. Bompenger
  2. Nord-Jæren
  3. Sandnes
  4. Byutvikling
  5. Kollektivtransport