Dette digre hullet oppsto da Roga­land ble truffet av en ildkule

Denne turen har absolutt alt som skal til for å få hele familien ut på tur. Tidenes stjernesmell i Rogaland, spor etter fossiler og historien om et mord. Det tar bare én time å gå, og nisten kan spises i ly av en gapahuk med panoramautsikt.

  • Tor Inge Jøssang
    Tor Inge Jøssang
    Journalist
Publisert: Publisert:

Snøen knaker under skoene. Skogsveien stiger slakt gjennom et hvitpyntet landskap.

– Det er ingenting som er finere enn når snøen henger på trærne. Jeg blir helt rørt av å se hvite greiner, sier Line Thorsen Flesjaa til Jan Sverre Grimstad.

Begge er hytteeiere i hjertet av Ryfylke. Line og ektefellen konverterte fra hyttefolk til fastboende på Ombo. Jan Sverre jobber for Hjelmeland kommune for at enda flere skal gjøre det samme.

De to viser vei til Ritlandskrateret, et sted som har alle ingredienser som skal til for å få hele familien med ut i naturen.


Stjernesmellen for 500 millioner år siden

Den første historien du kan fortelle ungene er om Rogalands Big Bang. En gang for veldig, veldig lenge siden suste det inn en meteoritt fra verdensrommet. En meteoritt er en slags stein, og denne steinen var minst like lang som en fotballbane (100-150 meter i diameter).

Da meteoritten kom inn i jordens atmosfære, begynte den å gløde som en stor ildkule. Det er fordi luften rundt jorden bremset opp farten, og dette skapte energi.

Selv om farten ble litt bremset, kom meteoritten fykende i 20 kilometer i sekundet. Det er superfort. I den farten tar det bare 3 sekunder fra Stavanger til Kleivaland parkeringsplass, hvor turen begynte.

Den store ildkula traff bakken som en bombe og sprengte ut et 400 meter dypt hull. Nedslaget var så kraftig at 20–100 meter store steinblokker ble slengt 1 kilometer gjennom lufta.

Heldigvis var det ingen i nærheten.

For dette skjedde for cirka 520 millioner år siden. Den gang fantes det ikke et eneste menneske på jorden. Det levde bare noen små vesener som heter armføttinger, leddyr og svamper i havet.

Det rare er at Rogaland den gang lå sør for ekvator og 50–100 meter under havets overflate. Da meteoritten kolliderte med jorda, ble temperaturen så høy at vannet fordampet og bakken smeltet.

Modell av det opprinnelige Ritlandskrateret, sett fra vest, med krateret plassert inn i landskapet. Øyastølsmyra og Ritlandstjørnene ligger i den opprinnelige kraterbunnen. Fjellet Austmannshovudet er en rest av sedimentære bergarter og skyvedekker som tidligere dekket hele krateret. Mellom de oransje og grønne prikkene er det forsteinete rasavsetninger som er kommet fra kraterveggene.

Dette er beviset for at det var en meteoritt som traff Ritland. Disse mikroskopiske strukturene er påvist i kvartskorn. Atomgitteret i krystallen er deformert slik at det er dannet parallelle plan som har spesielle retninger i krystallen. Orienteringen gir informasjon om hvor stort trykket var under nedslaget.

Etterpå fosset vannet tilbake og krateret ble skjult av havet.

Så gikk det millioner av år. Det kjempestore krateret ble fylt opp, litt etter litt. Stein og grus raste ned fra de bratte kraterveggene. Havet skylte leire, sand og skjeletter fra dyr opp i det svære hullet. Til slutt var det ikke et eneste spor igjen etter Rogalands «Big Bang».

Tidens tann hadde visket ut alle spor.

Men så skjedde det noe. Nede i dypet av kloden vår, kolliderte noe som kalles jordplater, slik at dette krateret ble presset nedover, og nedover, og nedover. Og til slutt lå det 4 kilometer under bakken, fullstendig dekket av fjell.

Der nede i dypet var det kjempevarmt og et enormt trykk. Da skjedde det noe med krateret. Leiren som havet hadde lagt igjen, ble forvandlet til skifer, mens sanden ble til sandstein, og fjellet som var blitt knust av ildkulen ble igjen omdannet til hard stein.

Etter hvert som nye millioner av år gikk, kolliderte jordplatene på nytt, slik at det som er Norge i dag, steg, og steg, og det ble dannet fjellvidder. Da landet vårt hadde hevet seg, skjedde det andre ting med krateret. Isbreer og elver vasket, og gnaget, og slipte, og slet ned fjellet som hadde skjult det i millioner av år. Det meste av kanten rundt krateret forsvant. Likevel ble den østlige delen bevart, slik at du kan se noe av hullet etter meteoritten i dag.

Krateret er cirka 2,7 kilometer i tverrsnitt, og er fremdeles delvis skjult.

Tenk at Ritland for 500 millioner år siden lå sør for ekvator, 50 meter under hav. Så ble stedet presset 4 kilometer ned i bakken, og i dag 500 meter over havet.

Det er påvist 180 meteorittkratre på jorda, og tre av disse er i Norge. Garnos, ute i Barentshavet og Ritlandskrateret.

Etter cirka én time på tur, kommer man fram til en gapahuk. Her er det utsikt over meteorittkrateret. I gapahuken er alt forklart med bilder og annen informasjon om krateret.

– Det skal litt fantasi til for å se kraterformen i terrenget, men selv om du ikke er geolog, er dette et nydelig turområde, sier Jan Sverre Grimstad.

Han er hytteeieren på Fister, som ble prosjektleder for «Hjelmeland Naturlegvis». Målet er å få fram det ypperste av det Meteorittkommunen har å by på.

Etter at Ryfast åpnet, ligger startpunktet for turen bare 75 minutter kjøring fra Stavanger.

Jakt på fossiler

Det neste dere kan gjøre er å gå rundløype ned til kraterbunnen på jakt etter 500 millioner år gamle fossiler.

I 1949 fant en bonde på Ritland et fossil – avtrykket etter en 500 millioner år gammel trilobitt. En trilobitt er et bitte lite fortidsdyr med hardt skall. Den gang trilobitten døde, må den ha blitt raskt begravet av leire. Så ble leira til stein på grunn av det vi fortalte om da krateret ble presset nedover av jordplatene.

Så en dag kom det en mann på besøk til bonden. Han jobbet som konservator på Stavanger museum og ville ha trilobitten. Men bonden ville ikke gi den fra seg uten videre. Han gikk likevel med på å vise hvor den ble funnet. Utrolig nok ført letingen til at de fant det andre motstykket til dette fossilet, og dette avtrykket var enda flottere enn det opprinnelige.

I andre deler av landet er det funnet tusenvis av trilobitter, men da fossilene på Ritland ble oppdaget, var det en liten sensasjon. Historien om Vestlandet måtte skrives om.

I Ritlandskrateret er det blitt funnet mange forskjellige typer fossiler, blant annet av brachiopoder (små runde skjell) og hyolitter (små koniske skjell).

– Det er ikke alltid niåringen har lyst til å gå på tur. Da gjelder det å få han til å dikte og leve seg inn i det, gjøre turen spennende. For eksempel se om vi kan finne fossiler, sier Line Thorsen Flesjå (42).

Mistet faren og broren i fjellet

For henne er det ekstra viktig å ta familien med ut på tur. Da hun var fem år gammel, forsvant faren og broren i et uvær på fjellet. De to var på rypejakt i Frafjordheiene og bare utstyrt for en dagstur da været plutselig slo om. Det var starten på en stor leteaksjon. Men etter to døgn ble de funnet omkommet av kulde. Broren ble bare 11 år, faren 36.

Nå lever Line Thorsen Flesjå med et annet drama i sin egen kropp. Det river og sliter, slår henne jevnlig ut. Multippel sklerose – MS – en sykdom som angriper nervecellene. Etter et attakk, blir hun helt utslått – og tilstanden av utmattelse varer lengre hvis livet er fylt av stress, mas, biler, støy.

Hun jobbet med HMS i IKM, en leverandør til olje- og offshoreindustrien. For å få et roligere liv flyttet familien til hytta på Ombo og fikk bruksendring til bolig. Et sted hvor niåringen får være med på jakt og garver skinnet med dyrets hjernemasse.

– Jeg bestemte meg for at de gode dagene, som denne, skal jeg bruke til noe som er meningsfylt for meg.

Dra på telttur i Lyngsheia for en timeout. Eller bare tusle rundt på Ombo, hvor småbarnsforeldre møtes i Turboklubben for å finne på noe sammen med 23 unger. Fiske ørret i bekken, spikke seljefløyter, grille.

I bærevesken på hunden har Line Thorsen Flesjaa med varme klær og førstehjelpsutstyr.

Når nisten er funnet fram i gapahuken, kan man kikke mot horisonten i retning fjellgården Ritland og husmannsplassen Kløv, og fortelle historien om rømlingen som skjulte seg i der.

Drapsmannen på Kløv

Høsten 1789 kom en familie på fire til Ritland. De to voksne fortalte at de kom fra Østlandet, og at de måtte flytte derfra på grunn av vanskelige tider.

Den egentlige grunnen, den holdt de for seg selv.

De kom fra en gård hvor de bodde sammen med konas familie. Et år var avlingen dårlig, det var ikke mulig å brødfø to familier. Da ekteparet fikk beskjed om å finne seg sitt annet sted å bo med ungene, ble mannen rasende og knivstakk svigerfaren i raseri.

Mannen het Ola Helliksen, og han ble dømt til lovens strengeste straff. Han skulle først halshogges med øks. Etterpå skulle kroppen lemlestes og vanæres. Men før bøddelen hadde fått utført sin gjerning, klarte den dødsdømte å rømme fra fengselet etter tre måneder.

Rømlingen slo seg ned på Kløv under nytt navn, Ola Bjørnson, og levde i skjul med familien til han døde mange, mange år seinere. Det er iallfall det man tror. For kona Helga Jonsdatter var den samme.

Winter wonderland i Hjelmeland. Etter at Ryfast åpnet, ligger startpunktet for turen bare 75 minutter kjøring fra Stavanger.

Puster liv i Meteorittkommunen

Da Hjelmeland ble lansert som Meteorittkommunen, drømte de største optimistene om at det ville strømme horder av turister dit. Men foreløpig har stedet forholdsvis lite besøk. Rundt 600 har i år skrevet seg inn i boka i gapahuken. Etter at reisetiden ble redusert med Ryfast, øker sjansen for at folk fra Nord-Jæren oppdager stedet for fullt, og da kan det bli atskillig flere.

Det håper Jan Sverre Grimstad som snart lanserer nettside for «Hjelmeland Naturlegvis». Eplecider fra Hjelmeland er kåret til verdens beste, og matprodusenter byr på blant annet ost og kjøtt. Planen er at gjester skal fristes av en matløype mellom lokale produsenter, og ende på restaurant.

Etter at det kom ferjefri forbindelse har hyttesalget økt. Målet på sikt er å få konvertert fritidsbefolkningen til å bli fastboende, slik som Line Thorsen Flesjaa.

– Fra kommunens side er vi opptatt av å legge til rette for gode møteplasser der både fast- og fritidsboende kan møtes. Derfor arrangerte vi hyttefrokost i Årdal i oktober og tilrettelegger nå for kontorfellesskap i Hjelmelandsvågen. Dette åpner om kort tid og vil være et tilbud for nyetablerere og småbedrifter, de som driver fra hjemmekontor, men som savner et fellesskap og for fritidsboende som har behov for kontorplass i Hjelmeland av og til. Et spennende sted for idémyldring, opplyser Jan Sverre Grimstad.

Mer informasjon om Ritlandskrateret kan du finne på www.ritlandskrateret.no

Her kan du lese om turen til Ritlandskrateret på Ut.no.

Les også

  1. Dette kan være vinterparadiset ditt etter korona

Publisert:
  1. Tur
  2. Hjelmeland

Mest lest

  1. Plukket plast i fjæra i Ryfylke: – Helt ekstremt

  2. Helse­depar­tementet avviser opp­lysninger om full gjen­åpning av samfunnet

  3. Rykker ut for å oppklare for­virring: – Vi er ikke kon­kurs, tvert imot

  4. – Stepanka viser fram det ypperste tsjek­kisk bil­indu­stri har produ­sert. Selv kjører hun Seat