Derfor trives vi best i vakre omgivelser

Også bygg og gateløp gjør noe med humøret og trivselen vår. Arkitekt Elise Junge viser oss hva som gjør oss glade. Eller frustrerte, som i Jåttåvågen.

Publisert: Publisert:

En levende by blir aldri ferdig

Denne artikkelen er del av en serie der lokale arkitekter viser oss hva de mener er bra og dårlig i byutviklingen – og hvorfor.



For 15–20 år siden var Jåttåvågen et øde sted. Gammel oljeindustri var ryddet bort. Området lå som et flatt, blankt ark – klar for storstilt utbygging.

I dag står bare det identitetsskapende Skråtårnet igjen, bygget av Norwegian Contractors i 1984, som et minnesmerke over tidligere tider. Ellers er alt nytt: fotballstadion, kjøpesenter, 8000 arbeidsplasser og 850 boliger.

Og enda mer skal komme. Området nord for Skråtårnet skal etter planen få 230–250 boliger og fem dekar med nye næringsbygg.

I 2014 skrev Aftenbladet:

«På ti år er Jåttåvågen transformert til et yrende område med kontorbygninger, boliger og aktiviteter. Få byutviklingsområder har vært så nøye planlagt som Jåttåvågen; et eksempel på det nye Stavanger der folk kan bo, jobbe og fornøye seg i samme område.»

Tja.

For når vi denne tilfeldige ettermiddagen i april står øverst i den brede Jåttåvågveien og speider nedover mot Skråtårnet, ser vi omtrent ikke et menneske. Det røde dekket i sykkelbanen er eneste blikkfang i et panorama som nesten utelukkende er grått, grått, grått.

Les hele saken med abonnement