Derfor er korpsmusikk bedre enn all annen musikk

Se gjerne darwinistisk på det: Hvis musikk startet med at en eller annen dunket hodet i en hul trestamme, så er korpsmusikk et resultat av naturlig, musikalsk seleksjon, og altså det ypperste som er utviklet av musikk.

Publisert: Publisert:

Mitt ungdomsopprør var å nekte og gå med uniformslue.

  • Arnt Olav Klippenberg
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Jeg glemmer aldri mitt første møte med John Philip Sousa. Jeg lå på gulvet foran svart – hvitt fjernsynet og så en amerikansk dokumenter. Sousa er verdens beste marsjkomponist. Marsjene hans fikk guttungen Arnt Olav til å sprette opp og marsjere taktfast rundt bordet. Uka etterpå ble jeg med Bjørn Anton på øving i Husabø skolekorps. Det endte med at jeg kom syklende hjem med en tenor hengende i ei reim over ryggen. Seinere gikk jeg gradene fra tenor via tuba til fløyte.

Jeg hører av og til forvirrede sjeler som ikke forstår seg på korpsmusikk. Det respekterer jeg. Alle kan ikke ha like velutviklet musikalitet og ikke minst god smak. Den beste musikken kommer alltid gjennom messing. Hvis du betviler kulheten til korpsmusikk, skal du se Netflix-dokumentaren Homecoming med superstjerna Beyoncé. Filmen er en maktdemonstrasjon der hun viser for hele verden at når en karriere skal toppes musikalsk, så trengs det et godt korps.

Det er selvsagt heller ikke tilfeldig at kongehuset holder seg med eget korps. De har ikke danseband, symfoniorkester eller pianist; de har Gardemusikken. Intet mindre. Ved store begivenheter for nasjonen er det kun korpsmusikk som duger. Det er Gardemusikken som spiller kongen opp Karl Johan før trontalen på Stortinget. Det er Gardemusikken som er marsjerende forbilder for tusenvis av jenter og gutter med blankpussede instrumenter på 17. mai.

Den beste musikken kommer alltid gjennom messing.

En sommerdag, den gang verden ennå var uprøvd, stilte Husabø skolekorps opp på Torvet og ventet på et gjestekorps fra Trondheim. De stanset i Egersund i forbifarten og vi skulle marsjere med den gjennom byens gater. Jeg tipper vi var 30 − 40 musikanter. De var langt flere og de stilte opp bak oss. Siden vi gikk først, ble det til at vi skulle begynne. Vi tok den vi kunne best, Roll on, nummer én i det gule heftet. Vi spilte som alltid i et bedagelig tempo og Bispehaugen skolekorps ble tvunget til å dilte etter i vårt tempo. Så ble det deres tur. Med en eksplosjon av en trommeopptelling satte de i gang og det i et tempo som vi trodde var forbeholdt 60 meteren. Vi kikket oss forskremt bakover og så en armada av et skolekorps som kom veltende mot oss som en marsjerende tsunami. Det var bare å sette opp farten, ellers kom vi til å bli overgått.

Så ble det vår tur og vi tok den andre vi kunne, nemlig Anchors Aweigh. Nå hadde også vi fått opp tempoet. Ruta gjennom byens gater, som vanligvis tar en times tid, var unnagjort på en halvtime. Vi lærte en nyttig lekse. Bra korpsmusikk spilles av bra korps. De som sliter med korpsmusikk dømmer sjangeren ut fra dårlige korps. Ingen slakter symfonisk musikk etter å ha vært på fiolinkonsert med unger på kulturskolen. Jeg får fortsatt både høneskinn og gåsehud når Gardemusikken kommer opp Karl Johan til tonene av Valdresmarsjen.

Publisert:
  1. Det bygges i dag flere operahus enn pølsebuer. Derfor er den nye pølsebua på Klepp en sensasjon.

  2. Hvorfor bytter ikke Vegvesenet ut plaststikkene med bambus?

  3. De bokstavtro kristne må slutte å tolke hele tiden

  4. Hva er det med Bollestad og Jan Frodes bare overkropp?

  5. Det er på tide å gjøre det du aldri har gjort

  6. Det eneste jeg med sikkerhet kan si, er at de skråsikre tar feil

Les også

Nylund skolekorps 17. mai 2018. Foto: Fredrik Refvem

  1. Fra provinsen
  2. Beyonce
  3. 17. mai
  4. Egersund
  5. Korps