Ingen har oversikt over tvangsmating av barn

Barn under 16 år med spiseforstyrrelser kan bli tvangsmatet, men ingen vet hvor ofte det skjer.

Publisert: Publisert:

– Konsekvensene av tvang kan være svært negative for barnet som blir utsatt for det, også selv om det medisinsk vurderes som nødvendig. Så alvorlige inngrep bør det føres oversikt over, også for å kunne forebygge uforholdsmessig bruk av tvang, sier Helga Ervik. Hun er avdelingssjef i Sivilombudet.

Sivilombudet besøkte i 2020 St. Olavs hospital, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, seksjon Lian. De avdekket at BUP Lian ikke førte statistikk over barn under 16 år som ble gitt behandling mot sin vilje. Dette gjaldt både behandling med legemidler og ernæring med sonde.

Ervik frykter at dette gjelder flere helseforetak.

– Regelverket for registrering av tvangsbruk overfor barn har store mangler. Det finnes ikke pålitelige tall for hvor mange barn som blir behandlet med tvang, sier hun.

Helga Ervik er avdelingssjef i Sivilombudet. Hun mener regelverket for registrering av tvangsbruk overfor barn har store mangler.

– Ikke aktuelt å utlevere

Under pandemien har helsevesenet i Norge registrert en økning i antall barn som trenger behandling for spiseforstyrrelser. Det har også vært en økning i barn med spiseforstyrrelser som trenger innleggelse.

For noen av disse barna kan det være uforsvarlig å hoppe over et måltid. Hvis barnet ikke vil spise eller drikke næringsdrikk, må noen få mat via sonde. En sonde er en tynn gummislange som føres gjennom nese eller munn til magesekken for å tilføre næring.

I Norge finnes det ikke en fullstendig oversikt over hvor ofte barn under 16 år blir tvangsmatet med sonde. Helsedirektoratet opplyser til Aftenbladet at de ikke har oversikt.

– I tillegg er rapporteringen for tvangsbruk i forbindelse med ernæring såpass mangelfull at vi vurderer det som ikke aktuelt å utlevere, skriver direktoratet.

Aftenbladet ba direktoratet utdype hvorfor rapporteringen er mangelfull. De svarer at de ser et behov for å moderere sin uttalelse, da de strengt tatt ikke vet om rapporteringen er mangelfull.

Lars Conrad Moe er klinikksjef for klinikk psykisk helsevern på Stavanger universitetssjukehus. Han opplyser at tvangsernæring ved sonde er noe de ønsker å unngå.

Mangelfull oversikt

Helse Stavanger opplyser at barn under 16 år ble tvangsernært med sonde seks ganger i tidsperioden 2015–2021. I Helse Bergen er det ingen registrerte tilfeller av tvungen ernæring hos denne aldersgruppen i samme tidsperiode. Flere helseforetak rapporterer det samme. En årsak er at tvungen sondeernæring ikke registreres som tvang.

– Når det gjelder tvangsbruk på pasienter under 16 år og ernæring med sonde, blir ikke dette ført som tvangsvedtak når foreldrene har samtykket, forklarer Lars Conrad Moe. Han er sjef for klinikk psykisk helsevern barn og unge på SUS. Siden tvangsernæringen ikke blir registrert som tvang, er tallene fra helseforetakene usikre.

– Hva tenker du om at det ikke finnes en oversikt over hvor ofte barn under 16 år blir tvangsernært med sonde?

– Hvis vi hadde hatt en nasjonal oversikt kunne vi i større grad evaluere om hvert enkelt helseforetak lå høyt eller lavt knyttet til bruk av sonde på pasienter under 16 år. Det kunne hjulpet oss til å evaluere egen praksis sett opp mot andre.

Janne Dahle Melhus var fylkeslege i Rogaland frem til 2021. Hun skriver til Aftenbladet at Statsforvalteren ikke har oversikt over hvor ofte barn under 16 år blir tvangsernært.

Blir ikke registrert som tvang

Heller ikke Statsforvalteren i Rogaland har en oversikt over hvor ofte barn blir utsatt for tvangsernæring via sonde.

– For barn under 16 år er det slik at tvangsernæring og tvangsbehandling i psykisk helsevernloven ikke krever vedtak og dermed heller ikke kan påklages direkte til oss, utenom tilsynssak, skriver tidligere fylkeslege Janne Dahle Melhus til Aftenbladet.

Dersom barnet er uenig i innleggelse i barne- og ungdomspsykiatrien, skal en Kontrollkommisjon vurdere saken. En kontrollkommisjon skal sikre pasientenes rettigheter i møtet med psykiatrien.

Hvis et barn over 12 år motsetter seg innleggelse i barne- og ungdomspsykiatrien, selv om foreldrene samtykker, bringes saken inn for kontrollkommisjonen. Det ble i 2020 registrert 56 slike saker.

Fant flere mangler

Ifølge Helga Ervik i Sivilombudet er ikke det å klage på tvangsvedtak, en lovfestet rett barnet har. Hun mener at barn under 16 år har svakere klagerett enn ungdom over 16 og voksne.

– I tillegg er det uklart om barn under 16 kan klage på tvangsbehandling som tvangsmedisinering og bruk av sonde.

I 2015 ga Barneombudet ut rapporten «Grenseløs omsorg». Der påpeker Barneombudet at myndighetene har for lite oversikt over bruk av tvang mot barn i psykisk helsevern. De anbefalte myndighetene å sørge for bedre oversikt.

– Vi fant flere mangler, sier Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver i Barneombudet.

– Både Barneombudet og FNs barnekomité har påpekt at barns rettigheter bør synliggjøres bedre i helselovgivningen. I 2020 anmodet Stortinget regjeringen om å se på saken. Regjeringen svarte at de mener barns rettigheter er tilstrekkelig gjennomført i helselovgivningen, men ville likevel foreta en gjennomgang av reglene. Vi er spent på resultatene av dette arbeidet, sier Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver i Barneombudet.

Kjørholt peker på:

  • Mangler i de juridiske rammene for bruk av tvang
  • Mangler i tall som viser omfanget av tvangsbruken
  • Manglende medvirkning fra barn og unge
  • Manglende informasjon om deres klagerettigheter
  • Manglende klageordning som er tilpasset barn

– Klagesystemene i Norge generelt er dårlig tilpasset barn og unge.

Barneombudet: – Trenger bedre oversikt

Barna Barneombudet var i kontakt med i forbindelse med rapporten beskrev blandede følelser og reaksjon på tvangen. Noen mente det kunne være nødvendig. Andre opplevde det som krenkende. Alle barna opplevde fysisk tvang som vanskelig.

– Vi må ha bedre kunnskap og oversikt over bruk av tvang mot barn i psykisk helsevern. Det trengs nye maler for tvangsprotokoller som sikrer barns rett til å bli hørt. Og barn må informeres bedre om hvordan de kan klage, sier Kjørholt.

Hun mener Kontrollkommisjonene bør fokusere på å ivareta barns rettigheter i psykisk helseverninstitusjoner.

– I 2015 var det svært få klager fra barn på vedtak om bruk av tvang. Vi kjenner ikke tallene nå. Men vi mener det er et behov for å se nærmere på hvordan tvangsprotokoller blir utformet. Og hvordan barnets medvirkning ivaretas i prosesser der tvang benyttes.

Hege Veland, advokat i Advokathuset Stavanger og leder for kontrollkommisjonen ved barne- og ungdomspsykiatrien på SUS.

– Det er svært få klager

Advokat Hege Veland er leder for Kontrollkommisjonen for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) på Stavanger universitetssjukehus (SUS). Hun opplyser at de kun har fått én klage fra et barn over 16 år som har fått behandling for spiseforstyrrelser på SUS under pandemien.

– Det er svært få klager. Bakgrunnen er sammensatt, sier Veland. Hun mener det kan handle om at barn og foreldrene er fornøyd med behandlingen de mottar. Det kan også være at noen synes det er vanskelig å klage på behandlingen.

– Hva tenker du om at det ikke finnes en oversikt?

– Det hadde vært nyttig med en fullstendig oversikt over tvangsernæring av barn under 16 år. Både for å få et bilde av omfanget og for å følge med på utviklingen.

Publisert: