Han var utro og skylder på kona

Han kaller henne narsissist og hevder det er hennes skyld at han var utro.

Publisert: Publisert:

For noen år siden begynte min mann å oppføre seg på en for ham utypisk måte. Han virket utilgjengelig og var mye sint. Og han hadde noen episoder der han gikk langt over grensen for akseptabel oppførsel overfor meg i påsyn av våre små barn. Vi begynte i parterapi, og etter hvert fant jeg ut at han hadde vært utro.

Han har ikke uttrykt særlig anger for det som skjedde. I ettertid har han vært opptatt av at jeg må forstå årsaken til at han var utro. Det skyldes stort sett at han ikke har følt seg ønsket i forholdet. Han har vært lite ydmyk når det gjelder å se hvilken smerte oppførselen hans har påført meg, og han virker nærmest besatt av tanken på å få meg til å forstå at det er min feil at han har oppført seg så grenseløst de seneste årene.

Krever at jeg utredes

Jeg savner litt mer ydmykhet, for jeg har heller ikke fått dekket mine behov i forholdet. Slik jeg ser det, er det en ekstra krevende småbarnsperiode som har tatt oss, og misforståelser og tolkninger har ført oss bort fra hverandre. Han hevder derimot at jeg ikke viser empati for ham, og mener derfor bestemt at jeg er narsissist.

Han krever at jeg skal utredes for dette. Eller «bevise» for ham at jeg ikke er narsissist, ved å oppføre meg slik han mener jeg bør oppføre meg. Jeg opplever at han stadig prøver å kontrollere min oppførsel og manipulere meg. At han tolker meg i verste mening, og at han ikke lytter til meg. Hans oppfatning er lov, og hvis jeg ikke oppfører meg slik han mener jeg bør oppføre meg, er det nok et bevis på at jeg er narsissist.

Kanskje jeg er narsissist?

Det er dessuten helt forskjellige «regler» for hva han kan gjøre, og hva jeg kan gjøre. Enhver grenseløs oppførsel fra hans side legitimerer han med at det er en naturlig reaksjon på et eller annet jeg har gjort feil. De siste årene har han drevet en form for bevisførsel for at jeg har denne diagnosen, blant annet ved å fortelle meg at både venner, naboer og familie reagerer på oppførselen min.

Jeg har mange venner og et godt forhold til hele familien min, men disse stadige kommentarene fra ham gjør meg usikker. Jeg merker at det påvirker meg i min samhandling med andre, og jeg er såpass nedbrutt av herjingene hans at jeg av og til lurer på om han har rett.

Jeg har funnet frem både taler, brev, bursdagskort, tilbakemeldinger og referater fra medarbeidersamtaler for å se om jeg finner spor av at folk ikke liker meg. Tvert imot blir jeg nesten overrasket over alle de fine tingene folk har skrevet til meg, og hvordan de beskriver meg som person. Jeg klamrer meg litt til disse tilbakemeldingene for ikke å bryte helt sammen. Egentlig er jeg ganske sikker på at han tar feil, når han hevder jeg er narsissist. De få som har fått vite om disse anklagene, er både sjokkert og skuffet over at han mener dette så sterkt.

Vi har som sagt gått i parterapi, uten at det har fungert. Vi sitter stort sett og krangler, og terapeuten har ikke lagt særlig vekt på at han beskylder meg for å være narsissist. Dette tar han som et bevis på at han har rett, og det gjør meg enda mer usikker. Uansett kjenner jeg at jeg er i ferd med å miste tålmodigheten når det gjelder min manns oppførsel.

Jeg kjenner i hele meg at dette er riv ruskende galt. Jeg er sliten av at humøret hans veksler fra strålende og kjærlig til rasende og aggressiv på et blunk. Er det håp om at han kan forandre mening og bli seg selv igjen, eller er det bedre å gå videre før dette ødelegger meg helt?

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement