Paul S. Amundsen
Brannen i Lærdal slukte alt.
Marianne Rode har slitt med å finne roen i nytt hus.

Publisert: Publisert:

En måned er gått siden skredkatastrofen i Gjerdrum. Ti mennesker er omkommet, mange har mistet hjemmet sitt og alt de eide.

Svært mange må starte på nytt med sitt liv og hjem.

Psykolog Atle Dyregrov har møtt mange mennesker som har mistet alt. I brann, ras, skjelv. Naturkrefter eller ondsinnede, menneskelige krefter. Et stykke på vei følger reaksjonene det samme mønsteret: Først kommer sjokket. Så det mange beskriver som uvirkelighet.

«Som i en film», sier de ofte. Skjedde dette?

Når virkeligheten synker inn, blir mønsteret mer utydelig. Et «panorama av reaksjoner» kan komme, ifølge Dyregrov.

De som har mistet noen, er naturlig nok sterkest rammet. De kan slite over lang tid. Overlevende som var i fare, og som ble dratt mellom å ønske å hjelpe og komme seg i sikkerhet, kan slite med selvbebreidelse i ettertid: «Skulle jeg løpt over til naboen og prøvd å redde ham eller henne?»

I den andre enden av skalaen finner vi også en del som ikke reagerer noe særlig i det hele tatt. Noe som gjerne overrasker både dem selv og miljøet rundt. Men også dette er helt normalt.

A-magasinet har snakket med ofre for tidligere naturkatastrofer og storbranner i Norge. De berget livet, men mistet huset. Historien om et liv de hadde skapt innenfor fire vegger og et tak, ble slukt av naturkreftene.

Hvordan støper man en ny grunnmur? Hvordan bygger man seg opp fra bunn?

Les hele saken med abonnement