Reven den lure på tur

Skjebnen er full av revestreker. Heldigvis. Ellers ville ikke Ayla the Fox løpt fritt i hei og mark. (se videoen i toppen)

  • Finn E Våga
Publisert: Publisert:

Dette er eventyret om reven som ingen kunne temme - og jenta ingen kunne målbinde. For de er som hentet ut fra et nasjonalromantisk eventyr, den fantastiske Ayla the Fox og superspreke Silje Elin Matnisdal, der de kommer raskende over vinterbrun myr, med utsikt opp til tåkedottene som klistrer seg til Bjerkreimsenderen.

Mange lurer på hvorfor Silje Elin Matinsdal gidder å gå på tur med en rev. - Fordi Ayla the Fox er en utrolig kul turvenn. Selv om jeg ofte må bære henne hjem fra tur. Det er ekstra stas når jeg får kose med henne. Foto: Pål Christensen

For det er ikke noe mindre enn et eventyr at de to er blitt gode turvenner. Uten Siljes pågangsmot og velutviklede evne til å neglisjere uoverkommelige utfordringer, ville trolig Ayla the Fox ikke vært på frifot i naturen. Sjansen er stor for at hun hadde sittet innesperret i et bur, eller blitt til en pelslue.

Verdenskjendisen Ayla the Fox på vei til nye topper sammen med matmor og turvenn Silje Elin Matnisdal. Foto: Pål Christensen

I stedet løper hun frem og tilbake, men nesten alltid i nærheten av Silje. Kommer det vakre dyret for langt bort, tar Silje opp en ball, trykker så hardt at den gir fra seg en lyd, før hun kaster den et stykke bortover i lyngen. Reven svinser lynraskt etter, gjør et hopp over ballen og lander elegant på alle fire.

Foto: Pål Christensen

Så fortsetter leken.

Helt til Ayla the Fox blir lei og forsvinner bak en stein.

– Ayla, kom igjen, vi skal videre, kommanderer Silje.

Men en rev er en rev. Ayla er sta og vil helst gå der instinktene og potetene fører henne. Motvillig følger hun etter. Duskregnet driver over denne ettermiddagens turmål; Joneknuten i Bjerkreim kommune. Fra den 470 meter høye toppen har man fantastisk utsikt over store deler av Jæren.

Bare ikke i dag. Iskald vind og regn som klistrer seg til pelsen, og innbyr ikke til kaffekos i le av den flotte varden som er reist på toppen.

  1. Foto: Pål Christensen

  2. Foto: Pål Christensen

Foto: Pål Christensen

Her kan du sjekke Instagram-kontoen til Ayla:

Ayla Mikkeline (@aylathefox)

Stor i utlandet

Ayla er trolig en av verdens mest berømte rever: Hun har over 35.000 følgere på Instagram. En video med henne er sett nærmere 54 millioner ganger. Tusenvis klikker seg inn på den hver eneste dag. Hun er omtalt i utenlandske aviser. Hun overdynges med ros og beundring. Kommentarene strømmer inn i slike mengder at matmor Silje ikke rekker å svare på alle.
Silje vet ikke om andre tamme turrever i Rogaland. Heller ikke om det finnes noen i resten av landet.

Å gå på tur med Ayla the Fox krever ikke bare god kondisjon, men også en solid porsjon tålmodighet. Foto: Pål Christensen

Kan kjendisstatusen gå reven til hodet? Nynner Ayla the Fox på en drøm, til toner av den norske barnesangen:

Mikkel Rev,
Mikkel Rev,
Hollywood, here I come!

Lite ante Silje at reven skulle bli så populære på sosiale medier da hun bestemte seg for å betale 900 kroner for den bittelille pelsdotten. Da tenkte 34-åringen fra den avsidesliggende gården Matningsdal på Brusand at det ville være morsomt å finne ut om en rev kunne bli en god turkamerat. De fire første månedene holdt de seg rundt gården. Da hun begynte å løpe etter hunder og rådyr, så Silje ingen annen vei enn ut i naturen.

8 måneder senere har hun klart å få reven såpass tam at den lar seg bære, klappe.

  1. Foto: Pål Christensen

  2. Foto: Pål Christensen

  1. Foto: Pål Christensen

  2. Foto: Pål Christensen

Av gull

Ayla the Fox er ikke som andre rever. Riktignok er hun en blanding av to revetyper, sølv og rød, altså en gullrev. Men få rever kan så mange triks som henne. Hun kan rulle rundt, bli sittende til hun får lov til å komme, gi "high five" med poten, legge seg flat.

Og hun kan snakke på oppfordring.

Silje trenger ingen oppmuntring for å snakke. Hun kan takke god kondisjon for at hun ofte er den eneste som kan holde lange samtaler i gang på hurtig vandring i naturen. Mens andre hiver desperat etter pusten opp bratte bakker, spaserer Silje rolig foran mens hun fordyper seg i gode historier.

Ikke forstyrr, musejeger i aksjon. Juleaften serveres griseører. Nam-nam. Foto: Pål Christensen

Alltid rever hjemme

Hun forteller om de to andre revene hun har hatt: Den ene ble skutt av en nabo, som jo ikke kunne vite at det var en halvtam rev som hadde stukket av og kom luskende over jordet. Den andre døde.

Nesten hver eneste dag er de ute i hei og fjell. Noen ganger rusler de bare rundt på et jorde på gården. Men helst vil Silje legge ut på lengre turer. Noen ganger går hun for langt. Og reven nekter å følge henne tilbake til bilen. Da må hun plukke opp sin firbeinte venn og bære henne inntil brystet.

– En gang måtte jeg bære henne i nærmere én time. Da var jeg nokså irritert på slutten. Og armene hang nesten nede i bakken. Så sliten var jeg.
Men stort sett følger reven henne. Ikke så lydig som en hund, men hoppende, løpende, luskende og krypende. Ikke alltid i samme retning som matmor, men som oftest like i nærheten. Hun er utstyrt med en gul løpeline som lyser opp i naturen, slik at hun ikke skal stikke av.

Hun blir bare borte når hun har været noe i luften; et rådyr eller kanskje en annen rev.

  1. Foto: Pål Christensen

  2. Foto: Pål Christensen

Edikksur

– Pelsen er så lik terrenget at dersom jeg ikke hadde linen, ville jeg ikke sett henne. Og så er det godt å ha noe å holde i når hun blir humørsyk og vil stikke av, forteller Silje.

Reven går nemlig fri i terreng som er tomt for sauer og andre dyr. Hun er redd de fleste hunder. Men glad i å jakte på mus. En rask og dyktig jeger.

– Vi kan aldri planlegge hvor langt vi skal gå. Noen dager kan vi traske ganske langt sammen, andre dager blir hun fort sur og nekter å gå videre. Da er det bare å gå tilbake til bilen, få henne inn i buret og kjøre hjem.
Hjemme på gården har reven egen innhegning. Ayla får komme inn i huset til Silje hver dag. Som oftest angrer hun etterpå at hun slapp inn sin firbeinte venn.

Foto: Pål Christensen

– Hun tisser på nesten alt. Har du luktet på revetiss? ikke gjør det! Sterkt som blærk! Men det er hennes måte å markere revir på: Her er jeg sjefen!

Siljes far har laget en grind som sperrer inn til kjøkkenet. Ayla vil alltid inn der for å jakte på godsaker.

Silje har fjernet det hun er mest redd for.

– Jeg må følge med henne hele tiden. Ellers er det revestreker, eller pissing.

Men selv om Ayla har en kjendisstatus som vil gjøre de fleste grenseløst misunnelige, og som utvilsomt har gitt henne mange nykker, er det Silje som bestemmer hvor turen går.

– Overnatter jeg i telt, må jeg binde henne i en tynn kjetting så langt fra der jeg sover at hun ikke kan komme nær nok til å stjele gjenstander. Hun er virkelig en kjapp mestertyv. Alt hun får tak i, ødelegger hun lynraskt.

Noen ganger kommer hun seg løs, stikker av og blir borte. Men Silje har til nå klart å få tak i henne, enten ved hjelp av andre turgåere, som har fått Ayla som følgesvenn på turen, eller naboen på Brusand som har fått reven på besøk.

Hvorfor fikk reven navnet Ayla the Fox? - Det bare dukket opp. Ganske kult, ikke sant? Jeg liker det i hvert fall. Foto: Pål Christensen

Turistattraksjon

En gang har de overnattet på Preikestolen. Sjelden har utlendinger på tur til turistattraksjonen ropt så høyt og begeistret som da de så Ayla ute på platået. Hun var hele tiden omkranset av mange mennesker. Selv om hun er en rev etter oppmerksomhet, får hun av og til nok av høyrøstede og innpåslitne tobeinte.

– En gang vi gikk til Månafossen i Gjesdal, dukket tre skoleklasser opp. Og jeg som hadde tatt turen dit i håp om at vi ville være de eneste. Gjett om både Ayla og jeg ble overrasket. Elevene var helt ville etter henne.

De aller fleste er veldig begeistret for det umake turparet. Men ikke alle. Noen mener at reven burde vært sluppet fri, at det er dyremishandling å ha den i bånd og bur. Hva svarer Silje til det?

– At reven har et fint liv. Hun får vært mye ute i naturen, og jeg snill mot henne. Hva ville vært alternativet? Å bli flådd! Noen takker meg for at jeg har reddet Ayla.

– Vil du anbefale andre å få seg rev som turvenn?

– Nei! Dette er ikke et kjæledyr. Alt er vanskelig med en rev. Hun blir sint, biter og pisser. Tenner og klør er sylskarpe. Tåler lite før hun blir sur. Lunefull personlighet. Naturlig sky for mennesker. Hun misliker å gå lydig sammen med meg. Hvis hun ikke vil gå, så vil hun ikke. Basta! Det er ikke uten grunn at reven alltid er luringen i norske folkeeventyr. Du må tilpasse ditt liv etter revens luner og vilje.

Silje jobber til daglig som ansvarlig for lager og logistikk i IKM Haaland, en av Europas mest moderne bedrifter innen tynnplatebehandling. Fritiden tilbringes stort sett ute i naturen. Hvorfor?

Foto: Pål Christensen

– Frihetsfølelsen. Frisk luft. Hodet tømmes for tunge tanker. Naturen gir god helse.

Det var en gang en rev som het Ayla the Fox og en revefrue som het Silje. De var venner og vel forlikt, og levde godt i hop.

En dag de gikk lengre enn langt kom de til Joneknuten. De så tåken lå som et grått teppe over Jæren. Revefrua jublet og hoiet at hun kunne se hjemgården. Reven ristet bistert på snuten og strøk fort nedover lia. Noen sekunder senere var hun borte. Revefrua ropte

"Ayla the Fox, Ayla the Fox" og løp etter.

Snipp, snapp, snute,

Ayla the Fox var ute.

Foto: Pål Christensen

Publisert:

Mest lest

  1. Brudd på vannledning i Sandnes

  2. Prestens datter døde - nå er han regionleder i Human-etisk forbund

  3. Viking-framtiden i det blå: Her er trenerens krav til mannen som fikset poeng mot Start

  4. Sendte påminnelse om reise­regler til regjeringen

  1. Tur
  2. Instagram
  3. Sosiale medier
  4. Bjerkreim
  5. Rogaland