Jeg skal bli far

Alle vet hvor hardt det er for en mann å bli far til sine egne barn. Det er mye hardere å bli far til hundevalper.

Publisert: Publisert:

Albertine og Albert. Snart skal de bli foreldre.

  • Arnt Olav Klippenberg
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det var ikke meningen. Det var ikke planen, men det har seg sånn at vi har en fransk bulldog som heter Albertine. Tilfeldigvis har datteren min en fransk bulldog som heter Albert.Det var barnebarnet mitt som oppdaget skandalen. «Bestefar, jeg tror hundene har sexet.»

Jeg hadde vanskelig for å tro noe sånt om Albertine. Albert har alltid vært en luring, men Albertine er så søt og uskyldig. For sikkerhets skyld bestilte jeg time for ultralyd. Jeg kan litt om det å bli far. Det er som kjent hardt for en mann. Kvinner er skapt for å føde barn. De kommer derfor svært lett til det. Det er naturlig for dem. Vi menn må ta oss til det. Vi må lære det på den harde måten, og nå er jeg skikkelig nervøs. Albertine er på vei. På god vei mot en fødsel. Ultralyden viste hvalper. Et helt kull. Det har kullkastet alle andre planer i familien.

Vaskerommet bygges for tiden om til fødestue. Kona snakker om at hun skal flytte inn når det nærmer seg termin. Hun har nemlig fått klar beskjed fra dyrejordmoren om å sitte klar med barometeret, eller termometeret, eller hva det nå heter. Det må stå i rumpa til Albertine i dagevis. Jeg ser det for meg. Lykke til. Temperaturen synker nemlig rett før valpene kommer. Og da må kona...eh...vi være klar.

De siste ukene har vært et sled. Albertine har fått svangerskapsnykker. Hun vil ligge på fanget hele tiden. Og masseres. Kona forlangte det samme den gang hun skulle valpe. En streng jordmor på svangerskapskurset beordret nemlig oss mannfolk til massasje. Bare tull, selvsagt, men hvem tør protestere i en sådan stund. Nå er det Albertine som forventer kontinuerlig massasje, eller kløing som det heter på hundeeierspråket. Og dumme meg klør. Hun er også mye mer nøben i kosten. Før fikk hun vanlig hundefôr. Nå krever hun valpefôr.

Hvor er så Albert oppe i alt dette? Fraværende. Det hender han snuser henne litt bak, men den tidligere så interessante baken er plutselig helt uinteressant. Det er som om han tenker; hva i alle dager var det med den rumpa som var så spennende før?

Det neste på programmet for oss vordende foreldre er ny ultralyd. Teamet av dyrejordmødre skal avgjøre om de går for en normal fødsel eller om det beste er keisersnitt. Det eneste som er sikkert, er at det blir en hjemmefødsel. Kona har allerede planlagt å ta deler av ferien etter at valpene er født. Hva slags samfunn er det vi lever i som ikke gir oss permisjon med lønn i slike tilfeller? Jeg kan allerede nå tips personalsjefen om at jeg er på vei inn i en fødselsdepresjon.

Heldigvis har jeg erfaring fra tre barnefødsler. Nå har jeg lest meg opp på hundefødsler. Det går mye i det samme. Valpene kommer. Navlestrenga skal kuttes. Så skal Albertine spise morkaka. Der er jeg litt usikker. Jeg kan ikke huske helt hvordan kona gjorde det, men så vidt jeg husker ble det ingen kake på henne rett etter fødselen.

Publisert:
  1. Det bygges i dag flere operahus enn pølsebuer. Derfor er den nye pølsebua på Klepp en sensasjon.

  2. Hvorfor bytter ikke Vegvesenet ut plaststikkene med bambus?

  3. De bokstavtro kristne må slutte å tolke hele tiden

  4. Hva er det med Bollestad og Jan Frodes bare overkropp?

  5. Det er på tide å gjøre det du aldri har gjort

  6. Det eneste jeg med sikkerhet kan si, er at de skråsikre tar feil

Les også

  1. Fra provinsen
  2. Barneoppdragelse
  3. Sex
  4. Familie
  5. Generasjon prestasjon