Her hopper Ivar (99) i stroppen

Ivar Kristoffersen kaster seg ut i luften, 4000 meter over Bømoen.

  • Linda Hilland
Publisert: Publisert:

Like ved flystripen på Bømoen på Voss står en senete, gammel kropp.

– Når du er så gammel som meg.., starter 99-åringen.

Han blunker lurt under hvite, bustete øyenbryn.

– ... er det ikke så veldig nøye.

Ivar Kristoffersen ser opp mot himmelen.

– Det er verdt å ta sjansen.

Han har bestemt seg. Ivar Kristoffersen vil opp og fly igjen. 99-åringen vil kjenne adrenalinet pumpe idet han setter seg inn i flyet. Føle spenningen stige i takt med antall høydemeter på vei opp mot droppunktet.

– Jeg har aldri brydd meg om hvor gammel jeg er. Jeg føler meg ikke eldre enn 30 år, verken i hodet eller kroppen, selv om jeg vet at jeg er gammel. Jeg ser og hører godt og kjører bil, forteller han.

Mange bergensere har nok møtt bergenseren, der han som en fjellgeit forserer de siste fjellknausene opp Ulrikens topp.

Fjellet har vært hans treningsarena hele livet. Som åtteåring gikk han opp for første gang sammen med eldre gutter fra turnforeningen. Da han ble 50, lagde han seg en joggeløype fra Nattland og opp Ulriken.

Samme året debuterte Kristoffersen som fallskjermhopper, en av byens første. Han var en del av Bergen Fallskjermklubbs første elevkull.

– Jeg hadde mitt aller første hopp 20. mai i 1971. Jeg kastet meg ut over Flesland og landet på flystripen. Det var stas, minnes han.

– Noen har spurt meg hvorfor jeg ikke begynte med fallskjermhopping før. Svaret er at det fantes ingen fallskjermklubb i Bergen før i 1970. Jeg deltok på klubbens aller første fallskjermkurs, forteller han.

– Fallskjermen ble utløst ved hjelp av en line som var festet til flyet. Jobben vår var å lande. Noe som kunne være vanskelig nok, sier han.

For noen uker siden dumpet det ned et brev i postkassen til Kristoffersen. En invitasjon til 50-års jubileet til Bergen Fallskjermklubb. Tankene begynte å kverne tilbake til tiden han var aktiv. Da sønnen spurte om han kunne tenke seg å hoppe tandem, var han ikke vanskelig å be.

– Jeg gleder meg, sier 99-åringen.

Hudfoldene krøller seg rundt øyene til Kristoffersen. Han myser mot solen og ser mot himmelen. Fargerike fallskjermer danser over ham ved Bømoen på Voss.

Unge hoppere går forbi i moderne, trange dresser, skinnlue, hansker og briller.

Erfarne fallskjerminstruktører kommer susende over landingsfeltet før de kontrollert og rolig setter beina i bakken. Det ser lekende lett ut.

Det er 39 år siden Kristoffersen gjennomførte sitt siste fallskjermhopp. Mye har forandret seg siden den gang.

Ryktet om at en 99-åring skulle hoppe tandem, spredte seg raskt på Bømoen. Ivar Kristoffersen ble en attraksjon med sin gamle fallskjermdress.

Han kjenner seg litt usikker, for han har aldri hoppet tandem før. Hvordan skal han holde beina når de går inn for landing? Får han låne en fallskjermdress eller kan han bruke sin egen? Hvem er instruktøren han skal hoppe med?

Kristoffersen stikker hodet ned i ryggsekken og henter frem sin gamle hoppdress. En tynn, oransje dress i impregnert bomullsstoff. Den er i overraskende god stand. På høyre skulder er det brodert inn: Skydiver.

– Jeg er spent på om den passer. Jeg har ikke prøvd den på mange år.

Han tar også frem den gamle fallskjermen, noe som umiddelbart vekker interesse blant andre fallskjermhoppere på Bømoen.

Fallskjerminstruktør Malachi Templeton studerer den gamle fallskjermen til Ivar Kristoffersen (til h.). Sønnen Helge Kristoffersen forteller om en far som alltid har oppsøkt spenning.

Flere stimler rundt 99-åringen. De folder ut duken, studerer linene, seletøyet og utløsermekanismen. Fallskjermhopper Roy Willy Gjerde oppdager at den gamle duken har noen små brennmerker.

Kristoffersen forteller villig vekk om den gangen han skulle øve på å hoppe med last på Bømoen.

– En 20-kilos stein ble plassert i en ryggsekk like under magen. I det jeg kastet meg ut fra flyet, merket jeg har noe var galt. Linene hadde surret seg.

Han måtte løse ut reserveskjermen. Hovedskjermen havnet på togets hovedledning.

– Det er nok der svimerkene kommer fra. Jeg landet på et låvebro hos en bonde på Voss med steinen på magen.

99-åringen har nå bestemt seg for å gi vekk skjermen til fallskjermklubben på Voss.

– Denne skal vi henge på veggen. Et klenodium som er vel verdt å ta vare på, sier hoppfeltleder Arild Aasen.

99-åringen vil hoppe med den samme fallskjermdressen som han brukte for 39 år siden. Datteren Lise Kristoffersen hjelper han med påkledningen.

– Hallo, jeg hører at jeg skal hoppe med en hundreåring?

Kristoffersen snur seg. Bak ham står fallskjerminstruktør Malachi Templeton og smiler i skjegget.

Templeton er fra New Zealand, men har bodd på Voss i flere år. Han har 14.000 hopp bak seg. Ivar er den eldste han har hatt med seg.

Han tar seg god tid for å snakke med Kristoffersen, ser på den gamle fallskjermen og forklarer hvordan hoppet skal foregå.

– Hva er hemmeligheten bak å være så sprek, lurer Templeton på.

99-åringen bare smiler.

Sønnen Helge Kristoffersen forteller om en far som alltid har oppsøkt spenning og fysisk krevende oppgaver. Faren er en av de ytterst få gjenlevende fra Milorg-basen Bjørn West, som våren 1945 lå i trening i Matrefjellene i Masfjorden.

Han har også vært med på utallige leteaksjoner i byfjellene sammen med det lokale hjelpekorpset.

– Far gjør virkelig det han har lyst til så lenge han lever. Jeg beundrer hans pågangsmot.

Ivar Kristoffersen er utålmodig nå. Han vil få på seg utstyret og komme seg opp i flyet.

Den gamle hoppdressen får han lov til å bruke, men hjelmen, som sønnen i årevis har brukt som mopedhjelm, må ligge igjen. En hjelmlue i skinn plasseres over den hvite hårmanken.

Datteren Lise hjelper ham på med dressen. Den passer fortsatt. Så strammer hun skolissene.

– Det er ingenting som overrasker meg lenger. Mange eldre vegrer seg for å gjøre ting de gjorde som ung. Min far har ikke den terskelen, sier hun.

Fallskjerminstruktør Templeton kommer med seletøyet. Han viser Kristoffersen hvordan han må holde hendene når de hopper ut av flyet. De store, rynkete hendene tar et kraftig tak i selene på brystet.

Ivar Kristoffersen er den eldste fallskjerminstruktør Malachi Templeton har hoppet tandem med.

– Har du reserveskjerm? spør Kristoffersen og smiler.

Templeton nikker.

– Skal du gjøre backflip? parerer han spøkefullt tilbake.

På flystripen ved Bømoen durer motoren til et Cessna Caravan. Det er Kristoffersens tur nå. Han går rolig mot flyet sammen med Templeton. Like før han setter seg inn, snur 99-åringen og vinker.

Flyet skal opp i 13.500 fots høyde, over 4000 meter over bakken. Deretter skal Kristoffersen kaste seg ut av flyet og styrte mot bakken i 200 kilometer i timen før fallskjerminstruktøren utløser fallskjermen.

– Var det ikke en som sa: «Man lever så lenge man leker». Det var i grunnen ganske godt sagt, sier svigerdatteren Benedikte Kristoffersen.

Hun og de andre familiemedlemmene har begynt å speide etter små prikker på himmelen.

Helge Kristoffersen (til v.) står på Bømoen og kikker spent etter faren. – Ser du noe, lurer svigersønn Thor Kaalaas (til h.) på.

– Kan det være han? lurer oldebarnet Natasha Kristoffersen Finsås på.

Flere fallskjermhoppere har allerede kastet seg ut av flyet, men fra en mye lavere høyde.

Svigerdatteren har funnet frem champagneflasken.

– Jeg lurer på hvordan det er å fly på den måten. Jeg hadde aldri våget.

– Mange har forsøkt å beskrive det, men det er utrolig vanskelig. Jeg pleier å si at det er som å forklare en blind mann hvordan fargen blå ser ut, sier hoppfeltleder Aasen.

Video: Eirik Brekke/Voss Skydive. Redigering: Eirik Brekke.

Etter noen minutter peker Aasen opp på himmelen.

– Der tenker jeg vi har dem, sier han.

Høyt, høyt der oppe skimter familien en grønn og hvit fallskjerm. Den kommer langsomt nærmere. Etter hvert danser den rolig fra side til side.

– Veldig kult at oldefar våger, sier Natasha.

Kristoffersen løfter beina og lander trygt på gresset i fanget til instruktør Templeton. Familien og andre tilskuere jubler og klapper i hendene.

Etter flere tusen meter ned, skal Ivar Kristoffersen (99) og instruktør Malachi Templeton snart lande.

99-åringens ansikt forteller alt om en gammel drøm som endelig har gått i oppfyllelse.

– Det var et eventyr. Det var det virkelig, sier han oppglødd mens han gir Templeton en klem.

Fallskjerminstruktøren sier at han lot Kristoffersen styre fallskjermen mesteparten av tiden.

– Like etter vi hadde hoppet ut av flyet, ble jeg litt nervøs. Jeg mistet følelsen av tid og rom, men det tok ikke lange tiden før jeg hadde kontroll, sier Kristoffersen.

Han får champagne av svigerinnen.

– En utrolig fin opplevelse.

– Det er bare livet, vet du, sier fallskjerminstruktøren blidt.

– Vil du hoppe igjen? spør sønnen Helge.

– Dette var bare øvingshoppet til 100-årsdagen, svarer faren.

Publisert:
  1. Fallskjerm
  2. Voss
  3. Bergen
  4. Hopp

Mest lest

  1. Ventetid på inntil ett år på SUS: – Fører til stor frustrasjon

  2. Arild Østbø med klar beskjed etter ny praktkamp: - Jeg har fortalt at jeg vil stå

  3. Oversvømmelser og store vannmengder langs E39

  4. Gjør du også disse lysfeilene? Så mye kan det koste deg i bot