Går one night stands av moten snart?

Er det P-pillens skyld at denne omgangsformen ble vanlig? undrer en singel kvinne.

Publisert: Publisert:

Jeg har en personlig hypotese om at oppfinnelsen av P-pillen la til rette for at one night stands – denne usunne, egoistiske og triste omgangsformen – ble mye vanligere. Tidligere var dette en «luksus» særlig kvinner ikke så lett kunne unne seg, da det rett og slett kunne bli barn av det! Man måtte helst gifte seg, hvis man var så heldig at barnefaren tok ansvar. Men i mange tilfeller lurte han seg dessverre unna, og kvinnen satt igjen med skam eller måtte ty til strikkepinneabort. Dette riset bak speilet ble borte da P-pillen kom. Folk kunne ha seg uten bekymring for graviditet, og sex ble nesten som en sport for mange.

I en kronikk på NRK Ytring tidligere i år skriver psykolog Magnus Stavang om «Det romantiske bedrageriet». Der påpeker han at særlig menn lurer kvinner for å få uforpliktende sex. Det er et faktum at menn er gjennomsnittlig mer interessert i dette enn kvinner. Men nå skal vi jo alle være frigjorte. Og vi lever i en tid, der det er usexy og klengete å få følelser og ønske forpliktelse. Les: Kulhetens tyranni!

(Det er jo strengt forbudt å håpe på en telefon etter et «ligg».)

Frivillig sølibat

Stavang påpeker også, at selv om man ikke venter med sex helt til man er gift, så hadde kanskje den strenge viktorianske holdningen til sex før ekteskapet noe for seg. Da visste du at den du gikk opp kirkegulvet med, faktisk ville være der til frokost dagen etter. Og med et skråblikk minner han oss på Gyda, som forlangte at Harald Hårfagre skulle erobre hele Norge før han fikk henne til sengs!

Undertegnede hører til dem som kan kalle seg «volcels» – i frivillig sølibat. I motsetning til incels: unge menn i ufrivillig sølibat. Jeg, og flere av mine venninner, foretrekker faktisk å leve uten jukseromantikk. Da slipper man smekk over fingrene, hvis man våger å håpe på noe mer. Vi har alle tidligere erfaringer med «one nighters». Nå hygger vi oss heller med gode venner, familie eller trofaste, firbeinte venner.

Les Frode Thuens svar lenger ned

Jeg trodde han var interessert

Den siste kjipe erfaringen hadde jeg for mange år siden, med en mann som viste seg som en «fuck-boy». Han virket oppriktig interessert, men gadd likevel ikke å svare på en SMS dagen etter at jeg ikke ville ha en one night stand. Kvelden før hadde vi hatt gode samtaler, blant annet om felles interesser og om min mors dødsfall bare noen måneder tidligere. Derfor var jeg dum nok til å tro at det lå an til et videre meningsfylt bekjentskap i dagslys.

Jeg har et håp om at det etter hvert kommer en motreaksjon mot bruk og kast-tidsånden. Men er dette urealistisk så lenge samfunnet er så ekstremt sexfiksert, og vi stadig får høre at «sex er så sunt for helsen»?

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement