Den siste vil glemme alt

Han mistet mor og far, bror, svigerinne, nevø, sine fosterforeldre — hele sin familie. Selv unnslapp han døden. Wilhelm Reichwald var den som arvet det lille som var igjen etter flere av de jødiske familien fra Rogaland som ble utslettet. Resten av det jødiske godset hadde nazistene solgt unna.

Denne artikkelen er over 14 år gammel

Wilhelm Reichwald het han da krigen startet. Han skiftet navn etter krigen og flyttet fra Stavanger til en annen by i Norge. Han vil ikke stå fram offentlig.

— Nå er jeg 83 år. Jeg hadde en familie på 47 mennesker rundt om i Europa før krigen startet. Alle døde. Hver eneste dag og natt siden 1945 har jeg prøvd å glemme, sier han til Aftenbladet.

— Jeg har mer enn nok penger. Jeg klarer meg med det jeg har. Det moralske og økonomiske oppgjøret burde myndighetene tatt for lenge siden. Å komme med kommisjonsinnstillinger nå, er altfor sent. Nå vil vi trolig bare oppleve at menigmann igjen sier: «Disse jødene er bare ute etter penger». Jeg er også blant dem som er skremt av fremveksten av nynazismen her i landet, sier mannen.

Han vil ikke avbildes og ikke intervjues ansikt til ansikt. Han vil ha fred og får det aldri. - For de unge er dette godt stoff. For oss eldre er det bare en ufattelig tragedie. Hva skulle det tjene til å stå fram? Gi næring til jødefiendtligheten?

— Jeg kom fra Wien til Stavanger alt i 1922. Det barnløse ekteparet Julius og Rosi Fein adopterte meg. I 1938 kom mine biologiske foreldre, Jakob og Jeanette Reichwald, som politiske flyktninger til Stavanger, forteller han.

Les også

Willy kom seg unna nazistene

Den unge Reichwald begynte i skredderlære. Han arbeidet på et skredderverksted da massearrestasjonene av norske jøder startet.— En dag var det noen som ringte til verkstedet. Jeg tok telefonen. En ukjent stemme spurte om det jobbet en Wilhelm Reichwald i bedriften. Jeg svarte: Det er meg. Mannen la på røret.

Reichwald ante uråd og gikk rett hjem til hybelen. I all hast pakket han ryggsekken. Noen minutter etter at han hadde forlatt hybelen, kom Gestapo.

LES OGSÅ:

Reichwald fikk hjelp til å flykte til Sverige:

— Jeg husker dette veldig godt. Grete Størseth studerte i Oslo på denne tiden. Det samme gjorde jeg. Hun hadde kontakter i motstandsbevegelsen, sier Erik Berg fra Stavanger til Aftenbladet.

— Grete tok kontakt og spurte om jeg kunne være med på å gjøre en jobb. Personen vi skulle få i sikkerhet på en hytte ved Grue, skulle ligge under en presenning på lasteplanet til en bil. Hvis jeg ble stanset på sykkelen, skulle de i bilen ha så lang avstand til meg at de skulle kunne områ seg.

— Mannen vi skulle holde skjult til det var funnet grenselos til Sverige, var Wilhelm Reichwald, sier Erik Berg.

— Jeg kan huske at Reichwald var deprimert. Han gjentok ofte at han aldri ville se sin jødiske familie og jødiske venner igjen. Vi prøvde å trøste ham, men han svarte at han var sikker på at Hitler-Tyskland planla masseutryddelse av jøder i hele Europa.

Reichwald fikk mer rett enn han i sine verste drømmer fryktet.

— At jeg overlevde, var bare slump, sier han i dag.

Denne artikkelen sto på trykk i Aftenbladet 23. juni 1997