Tang, sjøpølse og snegler. Norsk sjømat er ikke hva det engang var.

Publisert: Publisert:

– Før var tang bare noe som lå og stinket. Nå ser jeg helt annerledes på det.

Anders Budde setter støvlene hardt i den glatte taren. Det er fullmåne og fjæret sjø i Træna kommune på Helgelandskysten. Over fjæresteinene er en matte av tang og tare blottlagt. For den som vet hva han ser etter, er det bare å forsyne seg.

Artsmangfoldet her ute i havgapet er stort. Og det meste av alger i sjøkanten kan høstes og bli til menneskemat. Her er trøffeltang, butare, grisetang. Fingertare og spagetti-lignende remtang. Taren ser ikke ubetinget delikat ut, der den slanger seg over fjæresteinene med sin gummiaktige konsistens og sleipe overflate. Lukten derimot, er frisk og salt og gir oss et hint av hva som er mulig å få til på kjøkkenet.

Selv med en av verdens lengste kystlinjer, har vi ingen tradisjon i Norge for å forsyne oss av mangfoldet i spiskammerset under vann. Vi har vi stort sett nøyd oss med å fortære en håndfull fiskesorter.

Men noe er i ferd med å skje.

Les hele saken med abonnement