Psykolog Frode Thuen: Å leve med en deprimert partner

Uro, angst, beskyldninger og dårlig samvittighet tærer på følelser og forhold.

Publisert: Publisert:

Det er på mange måter krevende å være nær noen som lider av depresjon. Det er tungt å ta inn over seg den andres smerte og uro, en kan føle seg hjelpeløs, og en kan ha dårlig samvittighet fordi en selv har glede av arbeid og venner. Og ikke minst kan en lure på hvor mye en skal pushe og oppmuntre, hvor mye en skal ta inn over seg, og hvor mye en skal lytte og forstå.

Stundom blir man sliten og lei, og lei seg. En setning, eller et tilfeldig ordvalg, kan utløse et skred av følelser hos den deprimerte. Og anklager om at en ikke elsker vedkommende, at det er noe som er galt, at en ikke viser vedkommende tilstrekkelig respekt og forståelse, at man er egoistisk.

En forsøker å forsikre om at det ikke var slik ment, en ber om unnskyldning for at en kunne være så tankeløs, men ser av ansiktet til den andre at en ikke blir trodd. For den andre føler på seg at ting er slik, og da er det sånn. Intuisjonen kan være en fiende når den er foret av redsel.

  • Les Frode Thuens svar lenger ned:

Mistenksomhet

Hvis man er adskilt noen dager, kan den deprimerte bli urolig for at en kanskje treffer noen andre. Ja, vedkommende er nesten sikker på at en kommer til å gjøre det. Det kommer melding etter melding, og svarer en ikke umiddelbart kan telefonoppringningene begynne.

Om det er midt på dagen eller midt på natten, trenger ikke spille noen rolle, uroen må stilles. En må sende bilde, logge seg på Facetime, bevise at det ikke er noen der. Til slutt duger ingenting annet enn at en gir ut passord og påloggingsinformasjon til messenger, Facebook og gmail. Send screenshot av kommunikasjon du har hatt på mobilen, NÅ!

Av og til er jeg stille, ja, jeg er det. Når partneren min har vært hjemme hele dagen i eget selskap, kan jeg forstå at han ønsker kontakt. Men etter en dag på jobben kan det være godt å bare «være» en stund. Av og til ønsker jeg også å treffe venner, alene. Ikke fordi jeg vil holde ham utenfor, men fordi vennene og jeg har noe eget.

Rus kan være en måte å mestre på

Plutselig er en vinkartong tom, og enda en. Hvor mye har han egentlig drukket? Ustøheten når jeg kommer hjem fra jobb, fjernheten i blikket, kan tyde på at det er en del.

Han skammer seg, og jeg får skyldfølelse av å påføre ham skam. Og jeg får klaustrofobi av at han alltid er der. Hvorfor skulle jeg få klaustrofobi av en jeg elsker? Da jeg traff ham, sa jeg at jeg elsket sjelen hans. Hvor ble det av de følelsene? For det ble slutt, til slutt orket jeg ikke mer. Etter dette tok han tak i ting, men for meg ble det for sent å reversere.

Fint om du kan skrive litt om hvordan en kan få til et bedre samliv med en person som sliter med for eksempel depresjoner og angst. Selv med de beste intensjoner tærer det på forholdet og følelsene å leve tett på noen som har det tungt, og som kanskje bruker partneren som både søppelsekk og huggestabbe.

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement