Psykolog Frode Thuen: Troll til kjerring?

Kona hans kommanderer og styrer ham. Han ønsker ikke en skilsmisse, men nå orker han snart ikke mer.

Publisert: Publisert:

Etter nesten 30 års ekteskap og tre voksne barn er jeg kommet til et punkt hvor jeg er i ferd med å gi opp samlivet. Det er ingen nye inne i bildet – i alle fall ikke fra min side. Jeg har absolutt ikke noe ønske om å bli skilt, men jeg kan heller ikke fortsette lenger slik vi har det nå. Det vil ødelegge selvrespekten min.

Saken er at jeg føler meg mer og mer som en hundset mann. En tøffelhelt som lar meg styre og kommandere av min kone, som bare blir stadig mer kontrollerende og dominerende.

I den senere tid har jeg ofte tenkt at jeg har et troll til kjerring, for å bruke et billedlig uttrykk. Hun vil bestemme det aller meste i livet vårt: Hvordan vi skal ha det hjemme, hvor mye penger vi skal bruke, hva vi skal gjøre i helgene, hvor ofte vi skal besøke barn og barnebarn, hva vi skal se på TV etc., etc.

Det er ikke den ting hun ikke vil bestemme og styre, og dermed blir det bare mindre og mindre plass til meg i forholdet.

Jeg vet dette er en litt slitt klisjé, men den passer så altfor godt. Og om ikke det var ille nok, kritiserer og anklager hun meg for alt jeg gjør galt, eller alt jeg ikke gjør.

Det går sjelden en dag uten at hun er ute etter meg for ett eller annet hun er misfornøyd med.

Lite å glede seg over de siste årene

Før i tiden – da barna fortsatt bodde hjemme, hadde vi det tross alt fint innimellom. Men nå er det fint lite å skryte av. Det beste jeg kan håpe på, er at hun ikke anklager eller kritiserer meg for noe, og at jeg får drive med mitt i fred.

Jeg setter det litt på spissen nå, men de siste årene har det vært veldig lite å glede seg over i dette ekteskapet.

Jeg har et par kompiser som jeg av og til snakker med om tilstanden på hjemmebane, og de kan ikke skjønne hvorfor jeg ikke bare skiller meg. Men det er en eller annen merkelig tiltrekning mellom oss, et eller annet som holder meg tilbake.

Vi har dessuten ved et par anledninger hatt en slags pause på noen ukers varighet, når jeg har bodd på hytta. Og det har heller ikke fristet til å ta steget helt ut, for å si det sånn. Men det har heller ikke skapt mer avklaring mellom oss.

Terapeuten tok parti med henne

Vi har også gått i parterapi en periode, på initiativ fra min kone, men det fikk vi lite ut av. Det kan sikkert være flere grunner til det, men det hjalp i hvert fall ikke at den kvinnelige terapeuten åpenbart tok parti med min kone fra starten av. Derfor mistet jeg fort motivasjonen og troen på at dette kunne være til hjelp.

Så når jeg nå skriver til deg, er det som et siste forsøk på å få oss ut av den hengemyren vi har havnet i.

Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente eller hva jeg egentlig lurer på – men kan du i det hele tatt se noen muligheter for dette ekteskapet? Eller vil det beste være å bare innse at det har utspilt sin rolle.

Det vil ikke være noen katastrofe for noen av oss om vi blir skilt, men om det er mulig å unngå det, ville det være det beste. For min del i alle fall.

Men det er under forutsetning av at vi kan få til et noenlunde normalt ekteskap der jeg ikke lenger blir styrt, kontrollert og kritisert hele tiden. Hva tror du – går det an å håpe på det?


Psykolog Frode Thuen svarer:

Frode Thuen er professor i psykologi ved Høgskulen på Vestlandet.

Frode Thuen

Professor i psykologi ved Høgskulen på Vestlandet


Les hele saken med abonnement