Mannen som skriver til Frode Thuen denne uken, forsvarer kjøp av seksuelle tjenester for å få dekket sitt behov

Han har et godt ekteskap og er glad i sin kone, men sexen uteblir. Han forsvarer derfor kjøp av seksuelle tjenester for å få dekket sitt behov.

Publisert: Publisert:

Spalten den 10. september, med brev fra en kvinne som hadde oppdaget at mannen hadde kjøpt seksuelle tjenester, har skapt reaksjoner. Fortrinnsvis fra menn som selv har erfaring med sexkjøp. I dagens spalte beskriver én av disse mennene saken fra sitt perspektiv:

Grunnen til at jeg skriver til deg, er at jeg er en av dem innsenderen omtaler. Jeg kjente meg godt igjen i beskrivelsen av kvinnens ekssamboer. Jeg er velutdannet, med god jobb og rimelig inntekt. Mitt ekteskap er for det meste bra, og på noen områder fungerer det svært godt. I perioder har imidlertid seksuallivet vært svært dårlig, og det har vært frustrerende.

Jeg stiller på ingen måte særskilt store krav til min kone. Derimot har jeg opplevd at hun har vært lite forståelsesfull i avvisningen av meg, og ikke tatt mitt perspektiv særlig alvorlig. Det har gjort meg både sint og trist. Som respons på denne situasjonen, har jeg fra tid til annen kjøpt seksuelle tjenester hos sexarbeidere. Det har skjedd på reiser, men også her hjemme.

Alle menn har seksuelle behov

Og for mange av oss er det nok betydelig større enn våre partneres behov. Kanskje er behovene også litt ulike, med mer vekt på det rent fysiske hos menn. Vi vil ha sex – gjerne med kvalitet – med våre kvinner. Dette krever interesse, energi og innsats, men mange er ikke så interessert i det. Sexen vi har kan være OK, men den blir aldri veldig god. For hun er ikke så interessert i å bli tilfredsstilt selv, og gjør heller ikke noe ekstra for meg. Det kan jeg forstå, men jeg har fortsatt kroppslige behov.

Jeg møter mange unge kvinner i yrkeslivet. De ser opp til meg, og jeg kunne sikkert ha forført noen av dem til en affære her eller der. Dette er en alternativ løsning på misforholdet mellom mine og min kones behov. Affærer med andre kvinner på ordinær basis, har jeg likevel valgt å ikke ha. For jeg er ikke interessert i å klusse til følelseslivet for noen, eller å bryte opp mitt eget eller andres forhold. Jeg vil bare ha en løsning på et problem i livet mitt: Nemlig at jeg ikke får dekket mitt behov for sex sammen med partneren min. Rett og slett fordi hun ikke vil. Jeg har forsøkt ulike tiltak for å øke hennes interesse, men må jo respektere at hun har mye mindre behov for sex enn meg. Dermed blir jeg sittende igjen med Svarteper – ikke kan jeg ha sex med andre damer, og ikke får jeg ha sex med kona mi.

Utsatte og sårbare sexarbeidere

Ett moment den forsmådde kvinnen tok opp, var utnyttelse av andre, sårbare kvinner. Min erfaring er kanskje ikke representativ, men svært få av dem jeg har truffet har virket utsatte og sårbare – utover de (ganske store) problemene samfunnet vårt skaper for dem. Sexarbeiderne har tatt bevisste valg i yrkeslivet og opptrer med stor profesjonalitet og bevissthet i rollen. Flere har hatt andre jobber som de etter hvert har kuttet ut, fordi de har foretrukket å leve av sexsalg.

Kvinnen som skrev til deg, mente at eksmannen ville ha både i pose og sekk. Men er det ikke det hun også vil? Hun vil ha et fint familieliv, en trygg partner og slippe å gjøre det som skal til for at han skal være fornøyd. Er hun et bedre menneske enn ekssamboeren, som hun mener er så moralsk forkastelig?

For meg virker mannens perspektiv ganske fraværende i dette bildet. Er det ikke bedre for begge, at han iblant oppsøker en profesjonell og sørger for seg? Da slipper hun slitsomt mas og unødig friksjon i samlivet. Dette fordrer selvfølgelig at man tar forholdsregler når det gjelder seksuell helse, og at man er en kompetent og bevisst «forbruker.» Men det lar seg vel gjøre? Et annet alternativ er at kvinnen viser mer interesse for, og bruker mer energi på, at mannen skal være fornøyd på det seksuelle området.

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement