Er det mulig å av-forelskelse seg?

Ekteskapet har begynt å slå sprekker, og han har forelsket seg i en kollega. Men han vil ikke såre kone og barn.

Jeg er en mann som, sett utenfra, lever et familieliv sikkert mange drømmer om. Men bak fasaden har jeg kjørt meg fast i en vond situasjon, og en klarer jeg ikke å komme meg ut av.

Forholdet vårt var svært bra i mange år, men etter at vi fikk barn begynte idyllen å slå sprekker. Uenighetene oss imellom ble tydeligere. Vi kunne starte krangler over småting, som aldri tidligere ville utløst noen konflikt. Jeg følte meg på mange måter svært dårlig behandlet. Det ble så uholdbart, at jeg for første gang tvilte på om forholdet kom til å holde. Midt oppi dette skjedde det noe på jobben, som gjorde at ting gikk fra vondt til verre.

For noen år tilbake begynte en tidligere bekjent på jobben min. Hun var ny og ukjent, så jeg var alltid imøtekommende og hjelpsom med praktiske ting i arbeidshverdagen. Dette satte hun nok stor pris på. Vi hadde rett og slett mye til felles, og det var hyggelig å ha noen å ta en pause med i løpet av arbeidsdagen. Samtaleemnene ble også dypere og mer personlige etter som tiden gikk. Vi delte mye fra våre liv, slik gode venner gjerne gjør. Slik gikk tiden, og det var ingen uedle hensikter bak dette – i alle fall ikke bevisst. Jeg var tross alt lykkelig gift, og hun var i et forhold.

• Les Frode Thuens svar lenger ned:

En dag fortalte hun at typen hadde gjort det slutt. I perioden som fulgte delte hun en del om bruddet og hvordan hun hadde det, og jeg merket ganske snart at hennes væremåte overfor meg endret seg. Blikkene jeg fikk, måten hun smilte på og hennes generelle tilnærming, gjorde at jeg fikk mistanke om at hun var blitt interessert i meg. Hun tok også initiativ til at vi skulle treffes utenfor jobb. Jeg tenkte naturlig nok at det ikke var bra, og prøvde derfor høflig å roe det hele ned.

Men så skjedde det som ikke skulle skje: I løpet av kort tid falt jeg selv pladask og ble dypt forelsket i henne. Det skjedde samtidig som forholdet til kona nådde stadig nye bunnpunkter. Tiden som fulgte ble naturlig nok vanskelig. På den ene siden kjente jeg på en enorm tiltrekning og beundring fra kollegaen, og jeg så for meg hvordan et liv med henne ville vært. Samtidig tynget den dårlige samvittigheten og håpløsheten over situasjonen meg, for jeg har aldri tenkt noe annet enn at dette er bedragersk og galt. Jeg er tross alt gift og har små barn.

Den dype forelskelsen satt i urovekkende lenge. Selv nå – tre år senere – tar jeg meg fremdeles i å dagdrømme om henne. Vi sees jevnlig på jobb, og alt er «normalt» utad. Det går også bedre på hjemmebane, men likevel føles det som om det fantastiske forholdet vi en gang hadde, er delvis ødelagt. Nå sliter jeg med å se hvordan vi skal finne tilbake til der vi var.

Den rasjonelle meg har hele veien tenkt at det ikke finnes noen annen lykkelig utgang, enn at jeg blir og får ekteskapet på rett kjøl igjen. Å gå fra henne ville påført alle rundt meg stor skade, og spesielt barna våre. Men nå har det allerede gått lang tid uten at ting er blitt bedre. Hva kan man gjøre for å komme seg ut av en slik situasjon jeg har satt meg selv i? Finnes det teknikker for å av-forelske seg, eller risikerer jeg å måtte slite med dette i flere år til? Hva om problemet er at jeg og kollegaen egentlig ville vært en bedre match – er dette da en håpløs sak?

Psykolog Frode Thuen svarer: