Han ble rasende da han fikk vite at han skulle bli far

Da hun ble gravid, sa barnefaren at han ikke ville ha kontakt med barnet. Hvordan vil det påvirke datteren når hun blir tenåring?

Publisert: Publisert:

Vi var ikke kjærester da jeg i sin tid ble gravid med min datter. Vi bare datet, etter at han hadde tatt initiativ til at vi skulle treffes. Graviditeten var overhodet ikke planlagt, men jeg ble overlykkelig. Han ble imidlertid rasende da han fikk vite det og forlot meg på sekundet.

Noe av grunnen var antagelig at han løy for meg fra den dagen vi møttes, om at han var singel. Det viste seg at han hadde samboer.

Fra å være en sjarmerende, interessert, tilsynelatende varm og raus person, endret han seg «over natten». Personen som først vartet meg opp som en prinsesse, ble iskald, kynisk og kalkulerende. Han sa klart fra at han ikke ønsket å ha noe med meg eller barnet å gjøre.

Les svaret fra psykolog Frode Thuen lenger ned i saken.

Jeg har med en psykopat å gjøre

Jeg har gjennom årene henvendt meg til ham på en høflig og ydmyk måte, med ønske om at hans datter skal få treffe/se ham bare én gang, helt uten andre forpliktelser. Disse henvendelsene har han ikke svart på.

Via felles bekjente som kjenner ham godt, har jeg forstått at jeg har med en psykopat å gjøre. En som har gått langt for å ødelegge for mennesker han mener gjør ham urett. Jeg er blitt fortalt mange stygge eksempler på det. Han har også vært en fraværende far for sine barn fra et tidligere ekteskap. Overfor disse barna skal han tidvis ha oppført seg skremmende, kontrollerende og ustabil. De var redd ham da de var yngre.

Jeg har alltid vært åpen med min datter om situasjonen vår, uten å snakke stygt om ham. Hun har sett bilder av «pappa» og fått vite at det er hans valg at han ikke vil treffe oss, men at vår dør alltid har vært åpen for ham. Vi har et stort og godt nettverk, med kjærlig familie og mange nære venner. Min datter er ellers sosial, utadvendt, følsom og empatisk. Hun vet at hun er høyt elsket. Vi har et fantastisk tett og godt bånd, kan prate om alt.

En dag vil det stå klinkende klart for henne, at hennes far bevisst har valgt henne bort fra sitt liv.
Innsender

Det som bekymrer meg, er hvordan dette potensielt kan påvirke henne når hun nå nærmer seg tenårene. Før snakket vi av og til om «pappa». Nå sier hun at hun synes han er dum og slem som ikke vil treffe henne, og hun vil ikke snakke mer om ham. Jeg vet at hun blir sår når andre spør om ham, og hun sier til meg at hun av og til savner å ha en pappa.

En dag vil det stå klinkende klart for henne, at hennes far bevisst har valgt henne bort fra sitt liv. Jeg er bekymret for hva det kan gjøre med et ungt hjerte. Hvordan kan jeg best ruste henne til å tåle denne erkjennelsen, og en potensiell sorg, over at hun er uønsket av sin far? Hjertet mitt blir knust ved tanken, jeg tør ikke tenke på hva det kan gjøre med henne. Hvor åpen kan jeg være om hans personlighet og karakter? Vil det bli lettere for henne å akseptere hans valg, hvis hun vet at han har en «diagnose»?

Hvordan går det vanligvis med barn i denne situasjonen når de blir voksne? Det er sikkert mange som oss der ute. Hadde satt stor pris på dine tanker og synspunkter rundt dette.

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement